27 September 2016

Hoppteknikk online høst/vinter 16/17


Korte fakta

Pris: 1500 kr
Start: 1. november (påmeldingsfrist: 30. oktober)
Varighet: 3 mnd; november, desember og januar
Nivå: Fra unghund til stjerne! Komplett treningsopplegg med alt fra introduksjonsøvelser for unghunder, til avanserte utfordringer for erfarne hunder med god hoppteknikk. Minimumsalder for valper: 9 mnd.

Innhold:

Dette kurset inneholder alle øvelser jeg bruker til å lære mine egne hunder hoppteknikk fra starten, gjennom problemløsning og utfordringer, til avanserte utfordringer og vedlikehold for erfarne agilityhunder med god teknikk. Det omfatter kroppskontroll, styrke, selvtillit for fart, myke svinger, tighte svinger, og selvstendige fremadsendinger. Men viktigst av alt: vi tar utgangspunkt i styrker og svakheter hos hver enkelt hund, og fokuserer på de ferdighetene som akkurat denne hunden trenger å utfordre.

Hva er et onlinekurs?

Kort sagt får du tilgang til en nettside med kursmateriale i form av tekst, bilder og video. Det kommer et nytt sett med oppgaver annenhver uke, men du kan fortsette å jobbe med det første oppgavesettet så lenge du vil (det er mer enn nok å jobbe med!).
Du kan spørre, grave, diskutere og filosofere så mye du vil. Du trener når og hvor du vil, filmer den treningen du vil ha tilbakemelding på, og får veiledning til hvordan du kan gå frem videre.
Onlinekurs passer for deg som vil trene når det passer for deg selv, og ikke være bundet av tid og sted. Men hvis du er av dem som trenger en oppmøtetid for at treningen skal bli noe av, vil jeg enten anbefale å gå sammen med en venn og melde på sammen så dere kan avtale tid og trene sammen, eller å velge et fysisk kurs i stedet. Det fine med kombinasjonen av onlinekurs og hoppteknikk er at video er et fantastisk analyseverktøy, så du selv kan se i repetisjon hva jeg peker på at hunden din gjør. Vi kan følge opp over tid (tre måneder er noe helt annet enn et helgekurs!), og du kan selv regulere hvor mye trening og innsats du vil legge i det. 


Du trenger:

Internett-tilgang og videokamera (eller mobiltelefon med videofunksjon).
Tilgang til treningssted og minimum seks hoppehinder.
Noe trening kan gjøres på ett hinder på veldig lite plass, mens noen oppgaver krever tilgang til mer normalstørrelse treningsplass.

Instruktøren:

Ingerid konkurrerer på landslagsnivå med den seks år gamle border collien Kuling. Er opptatt av konstruktiv hundetrening. Selverklært agilitynerd. Glad i å analysere, forstå og forbedre. Har tidligere konkurrert med andre hunderaser, både små og store. Les mer om hverdag og fest på www.ingerid.no

Påmelding eller andre spørsmål: send en mail til ingerid.klaveness@gmail.com

26 September 2016

Grunnferdigheter online: siste frist

Jeg stenger påmeldingen til grunnferdighetskurset 1. november. Det betyr at kurset kommer til å avsluttes når Smiley fyller et år, ved utgangen av januar 2017 :)

25 September 2016

Smileyoppdatering etter veterinærbesøk

Midt opp i all livestream-titting fra VM har jeg glemt å blogge om Smileys besøk hos spesialisten på fredag. Bare gode nyheter! Vi gjorde en grundig kontroll av både det høyre bakbenet (som hun skadet i våres og var lenge i ro på grunn av), og det venstre som hun har haltet på i det siste. Ingen funn!

Dermed gjør vi ingen flere undersøkelser før det eventuelt kommer tilbake, og vi øker aktivitetsnivået igjen. Det har vi gjort i helgen, vi har lekt oss med diverse grunnferdigheter og hopptekniske introduksjoner. Hun er fantastisk morsom å trene - og hun har ikke haltet :D

Hoppteknikk - sånn kan du starte

Jeg får mange spørsmål om hoppteknikk, men synes det er vanskelig å svare generelt. Det er risikabelt å anbefale øvelser uten å følge opp hvordan de blir utført. Hvis det kan bli min skyld at noen utfordrer hunden sin hoppteknisk på en måte som hunden ikke klarer å løse og bare lærer dårlige ting av, vil jeg nesten heller la være å prøve å hjelpe.



Det er tryggere å anbefale løping utenfor sti i ulendt terreng, hvor hunden også får utfordret kroppskontroll og hoppteknikk, enn å gå inn i tekniske øvelser uten å kunne følge opp... Det har vi forresten gjort en del av i sommer, jeg og Smiley; løpt i ulendt terreng. Bra forberedelse!


Hoppteknikk er komplisert. All trening må tilpasses den enkelte hunden. Til å begynne med er øvelsene ganske ukompliserte, men så fort hunden mestrer de grunnleggende konseptene vil jeg videre til å utfordre akkurat de faktorene jeg synes denne hunden trenger å lære mer om.

Det første du må lære hvis du skal kunne utvikle hoppteknikken til hunden din, er å se hva som er et godt hopp. Et godt hopp er balansert, det ser enkelt ut, hundens kropp bøyer seg etter linjen over hoppet, og hinderet befinner seg midt i hoppet. Først når du kan se hva hunden gjør riktig, kan du begynne å utfordre den med ting den ikke får til på første forsøk.



Bruk saktefilm! Studer egne og andres hunder på video. Legg merke til hvor vekten ligger, hvor høyt hodet holdes, hvilken galopp de velger, hvilket bakben som skyver mest fra i en sving, hvordan frambensseparasjonen ser ut i landingen, og hvor mange steg hunden trenger for å komme tilbake til maksfart. Det er uendelig med detaljer å få med seg, og det er lettere å få dem med seg i slow motion.

Jeg har sagt litt om gode hopp, hva så med de dårlige? Det er noen faresignaler du kan begynne å se etter: unødvendige ekstrasteg før sats før sats, høyt hode, konkav rygg (gyngehestfasong), anstrengt bakpart med tidlig opptrukne bakben, gjennomgående riv, unødvendig høye hopp, for tidlig satspunkt, og så videre. Det finnes mange variasjoner over temaet dårlige hopp. Hos noen hunder ser man først og fremst riv, mens hos andre ser man en gjennomgående anstrengthet, lav fart, eller rett og slett slitasjeskader.


Jeg tør ikke å gi en allmenn oppskrift på treningsopplegg her i bloggen. Det har jeg onlinekurs til, og der får jeg fulgt opp deltakerne i flere måneder av gangen. Men jeg har likevel lyst til å inspirere deg som lurer litt på om hoppteknikk er noe du burde lære mer om, til å prøve deg litt frem med noen enkle øvelser. Derfor har jeg tenkt å dele litt om hvordan jeg liker å introdusere en ny hund til hoppteknikktrening!

Jeg har en sånn hund her hjemme nå - min åtte måneder gamle border collie-valp Smiley. Hun begynner å bli såpass moden i kroppen at jeg synes det er greit å introdusere henne for de første delene av hoppteknikktreningen. Det er et hovedkonsept jeg gjerne vil formidle tidlig i treningen: man kan hoppe på to hovedmåter.

a) Et langt hopp for rette linjer, gjerne kjennetegnet av tidlig satspunkt, utstrakte bakben,  en slak linje over hinderet, og sent landingspunkt.

Kuling hopper i rett linje på NM 2014. Foto: Christine Faltner. Gjengitt med tillatelse.

b) Et kort hopp for tighte svinger, hvor man legger inn flere ekstra steg foran hinderet, satser nært, vektforskyver kraftig i satsen, roterer i luften, og lander tett bak hinderet i en annen retning.

Kuling i en tight sving på VM2015. Foto: Guido Kuester. Gjengitt med tillatelse.

Selvføligelig finnes det en hel skala av grader mellom disse to ekstremene, og det finnes øvelser for en lang rekke detaljer og variasjoner. Men det er altså ved disse to ytterlighetene at jeg starter. Her demonstrerer Kuling noen varianter av satspunkt og stil over hinder, når han skal til ulike linjer etter hinderet:



Så, hva er de første øvelsene jeg introduserer unghunden for? Jo, det ene er en klassisk "grid" i rett linje, med behagelig stussavstand. For Smiley startet jeg med bumps (halve rør) som gir en naturlig introduksjon til å hoppe hinder, men uten å være risikabel å snuble i, lande på, rive, etc. En fin stussavstand å starte på med en largehund er 6 fot (og det er det Smiley gjør her). For en smallhund kan du starte med 3-4 fot (avhengig av hvor mye trøkk hunden har og hvor lange steg den naturlig vil ta) og 5 fot for en mediumhund. Du kan bruke dine egne føtter, det er ikke veldig viktig at det blir likt som når jeg skritter det opp. Det viktige er at du følger med på hvordan hunden gjør det, og justerer deretter. I en slik grid med kort avstand er det ikke meningen å bygge opp høyden til noe mer enn maksimalt 20 cm for en largehund, det er ikke høyden det handler om!

Her er en av de første øktene som Smiley gjorde:

De aller fleste hoppteknikkøvelser er designet for at det skal føles bra å gjøre dem riktig. Vi belønner derfor uansett, og lar hunden kjenne på bevegelsene sine. Vi justerer øvelsen heller enn å gå inn og be hunden endre noe på andre måter. I de aller fleste øvelser løper hunden mot en utlagt belønning. Det hjelper den med fokus og form (hodet ned, fokus frem). Men det er ikke alltid at belønningen ligger rett frem!

Her er noen eksempler på oppsett, det første for rette linjer (variasjoner over balance grid) og det andre på slake svinger:

Fordi belønningen ikke alltid ligger rett frem, er det nyttig med noen grunnferdigheter. Smiley kan innta noen posisjoner frivillig (som for eksempel startposisjon mellom bena mine), hun kan vente på signal før hun starter, og hun kan komme tilbake med belønningen. Dette får treningen til å flyte, og sparer meg for masse tid og frustrasjon. En grunnferdighet til, som jeg er overrasket over at ikke flere bruker mer tid på, er å lære hunden å se på linjen. Når hunden min sitter på start og viser med blikket at den har forstått hva som er første hinder, kan jeg forlate den med mye større trygghet, og har mer frihet til å plassere meg der jeg vil i banen før jeg starter. På samme måte vil jeg at hunden skal holde blikket frem på oppgavene sine på banen, selv om den har meg i øyekroken. Det er også en kjempefordel når vi trener hoppteknikk i sving, at hunden kan se frem på det første hinderet (hvor svingen gjerne starter) og dermed ta blikket fra belønningen som ligger i slutten av øvelsen.

Jeg lærer inn dette ved å først belønne at hunden ser på belønningen, overfører det til belønning bak hinder, og deretter til hinder uten belønning bak. Her viser Kuling en kortversjon av innlæringen:


Så over til det andre hovedkonseptet: korte hopp for tighte svinger. Smileys første instruksjon til dette konseptet går gjennom multiwraps. Kjært barn har mange navn! Jeg bruker "multiwraps" som samlebegrep for en øvelse som finnes i uendelig mange utgaver og variasjoner. Kort sagt handler det om å ta flere runder rundt et objekt. Jeg starter først med å wrappe en pinne med rørisolasjon på (ikke en vanlig pinne uten noe på, det blir for likt hjørnepinnene på lengden, og dem vil jeg ikke lære hunden min å wrappe én og en!), og overfører deretter kunnskapen til andre objekter, som trafikkjegler og hinderstøtter.

Multiwraps har mange fordeler, i tillegg til teknikktrening av svinger bruker jeg det til å lære inn handling, til å proofe at hunden svinger tight i en bane senere i livet (hvis hunden leverer en dårlig sving kan jeg be den om å repetere det til den har tightet inn linjen sin), og så videre. Smiley har kommet til det punktet hvor jeg legger til en bump på hinderet slik at det blir et lite hopp midt i wrappen:


Jeg kommer til å fortsette å utfordre Smiley ukentlig. Men dette er ikke trening vi gjør veldig mye av enda, hun er ung og uferdig, og jeg er ikke fan av å slite på en ung hundekropp ved å repetere belastende øvelser tidlig i livet. Jeg satser på kvalitet fremfor kvantitet i treningen!

Det neste Smiley kommer til å gjøre i grids er å få sine første møter med pinner på hindrene, begynne å pusle med slake svinger og lesing av mindre selvsagte linjer, og å justere steglengden sin mellom stor selvtillit på maks stussavstand, og å korte ned steglengden litt der hvor hun trenger flere steg. Hun skal få lære å lese avstander, bedømme høyder, og skifte galopp.

I multiwrapsene kommer jeg ikke til å øke høyden med det første. Jeg kommer derimot til å jobbe med selvstendighet, presisjon og timing - det som gir meg frihet til å stikke videre i banen mens hunden fullfører den oppgaven den har fått. Jeg kommer også til å introdusere henne for noen spesifikke øvelser for satspunkt og rotasjon, hvor vi isolerer de elementene for seg selv, og gjør det enkelt for henne å forstå hva svingsignalene betyr.


Har du lyst til å bli med meg videre på den reisen? Jeg starter ny runde av det etterspurte hoppteknikk-kurset online 1. november! I tillegg til alt som har vært med i kurset tidligere, får man denne gangen følge Smileys trening. Jeg kommer til å legge ut filmer, tanker og utfordringer vi møter på veien. Send meg en mail hvis du er interessert! ingerid.klaveness@gmail.com

19 September 2016

Septemberhelg i Østfold

Vi tok en Østfoldturné denne helgen. I tillegg til en hyggelig kveld med familien fikk vi tid til både treningskonkurranse hos Klypen agility og offisielt stevne hos Indre Østfold Hundeklubb i Askim. Resultatmessig ble den største suksessen Kulings andreplass i hopp 3 large. Resten av filmene ligger på youtubekanelen min, du kan klikke deg inn via filmen under :)

Smileystatus - halting igjen


Smiley gikk litt på tre ben (løftet venstre bak) i sommer, men siden hun hadde et ganske stygt potekutt på den foten prøvde jeg å ikke bekymre meg alt for mye. Det var tross alt ganske logisk at hun ikke tråkket ned på den foten på ujevne underlag når hun hadde hull i den. Men haltingen kom og gikk litt for lite forutsigbart, og hun har virket allment uryddig i gangen, med tendenser til halting også på det andre benet. Så mens vi venter på ny time hos spesialisten, tar vi det ganske rolig.

Hun får leke med Ville inne, men ikke ute (det blir for mye løping). Hun får trene på balanserte ting, men ikke gjøre skarpe svinger (springe rundt pinne etc) og dundre omkring i full fart. Etter at jeg begrenset bevegelsesfriheten hennes har jeg ikke sett noen klar halting, så regimet fungerer.

I tillegg til at vi fortsatt har massevis av viktige grunnferdigheter å pusle med (hovedtema for tiden er posisjoner og startrutiner), har hun fått begynne å pusle litt med noen grunnleggende hoppteknikk-øvelser. Her er film fra basic grid i forrige uke.



Har du en kreativ idé for å hjelpe meg med å lære henne å gripe leken mer effektivt og ikke stupe etter den? Jeg vil gjerne høre den!

02 September 2016

Smilets andre møte med sau

I dag fikk Smiley møte sau for andre gang. Den første gangen var hun tolv uker, jeg visste enda ikke om skaden hennes, og hun løp alt hun kunne med de korte bena og syntes det var kjempegøy. Nå er hun eldre, mer moden men også mer vill, og jeg var spent på hvor gal hun ville være og hvor lite kontroll jeg ville ha!

Det ble en veldig positiv opplevelse. Etter å ha trent Kuling til og fra i flere år, med hans begrensede gjeterinstinkt men likevel veldig mye å lære om sau og gjeterhundtrening, er Smiley et helt annet kaliber. Sett fra min amatørvinkel er hun allerede ganske tent, har masse stil, kan bevege seg rolig selv om hun har intensitet, har lett for å slå ut og slippe sauen med blikket, og lett for å legge seg (enda jeg hadde glemt i farten at jeg kanskje burde trent på "legg deg" på forhånd).

Med litt veiledning og gode råd fra flinke folk på sidelinjen, gikk vi fra total galskap i første økt, til å gå begge veier, slå ut, og holde avstand i den siste. Vi beholdt sauen i kve (mest for sauens egen sikkerhet siden jeg ikke har særlig god kontroll på smilet), men i motsetning til Kuling (som aldri har syntes det er noe vits i å bry seg om sau som uansett står stille og trygt innelåst) kunne hun jobbe rundt den med masse engasjement. Hun vil gjerne nærmere (og kan godt tenke seg å fly rett i nettingen om hun ikke får beskjed om å holde avstand), men har allerede mer naturlig avstand til sauen enn jeg noen gang har klart å lære Kuling... Det er heftig å se hvor mye instinktene hennes byr på nesten av seg selv!

Det var ikke lett å både filme og hjelpe henne samtidig, så det fikk bli med denne lille snutten:


Hun viste også at hun trenger mer miljøtrening, og at det ikke er noe jeg kan slappe av med. Skarpheten hennes skinner gjennom med full styrke hver gang hun får øye på noe hun ikke stoler på, og jeg håper virkelig at hun blir rundere i kantene etter hvert...

Kanskje best av alt: jeg har ikke sett noen tendenser til halting i kveld heller! Den lave stillingen en BC gjeter i gjør at de flekser hælen og kneet, noe som gir ekstra strekk der hvor Smiley har hatt skaden sin. Dette er altså en skikkelig ildprøve for at hun er helt frisk. Etter månedsvis med undersøkelser, bekymring og rehabilitering er det vanskelig å tro helt på at det er over nå, men det ser definitivt lyst ut :D

Ville fikk også prøve seg litt, og gjorde forsåvidt noen fremskritt hun også. Hun gikk fra å bare løpe og bjeffe til å i det minste tendere til å løpe rundt sauen. Men hun har et godt stykke igjen før vi kan kalle henne "tent på sau"...


29 August 2016

Tanker om grunnferdigheter

I helgen har jeg instruert ambisiøse rekrutter på samling i Arendal. De har vist masse entusiasme, stilt gode spørsmål, gitt alt for å få til krevende elementer, og vist vilje til å gå hjem og trene videre med fornyet inspirasjon. Da er det givende å være instruktør! Selv reiste jeg hjem med en kombinasjon av slitne ben og fornyet inspirasjon til trening av min egen lille rekrutt; Smiley.

Smiley er syv måneder nå. Hun har fått øke aktivitetsnivået sitt gradvis etter skaden og hvileperioden, og ser ut til å tåle trening nå. På seilferie fikk hun utforske ulike måter å bruke kroppen, med svømming, sprinting og klatring i ulendt terreng. Hun fikk også jobbe med selvkontrollen ved å gå pent i bånd, og møte nye miljøer hver eneste dag. Nå gleder jeg meg intenst til å ta fatt på mer agilityrettede øvelser! Vi starter naturligvis forsiktig, men jeg gleder meg veldig til alt det morsomme vi har foran oss!



Jeg møter ofte forbauselse over at jeg har en tanke med alt jeg gjør på trening. Alt jeg gjør med hundene mine i det hele tatt, egentlig. For meg er det en naturlighet, en selvfølge. Hunder tar aldri pause fra læring! De skrur ikke bare på hjernen når vi finner frem belønning og har en plan, de påvirkes alltid av hvilke valg som lønner seg.

Jeg elsker detaljer! Jeg elsker å systematisere. Jeg elsker å splitte opp komplekse kjeder av ferdigheter i små, små detaljer som jeg kan gjøre svarthvite og enkle å forstå. Alt er elementer. Alt er grunnferdigheter. Hvis jeg støter på et problem i en agilitybane som jeg og hunden min ikke klarer å løse, synes jeg det er en fantastisk luksus å kunne gå tilbake til nøyaktig den riktige detaljen i en gjenkjennelig grunnferdighetsøvelse vi har gjort fra før, og vise hunden min nøyaktig hva jeg mener. Da blir det plustelig enkelt å føre ferdigheten tilbake til den langt mer rotete situasjonen hvor problemet dukket opp.

Utfordringen er at jeg dermed må ha en grunnferdighetsøvelse for alt. Jeg må tenke ut måter å splitte det opp og lære det inn. Noen år med erfaring har hjulpet, og en forkjærlighet for nerding har hjulpet enda mer. Jeg har kategorisert alt jeg kan om agility i mitt eget mentale system, og gjennom å lære bort til andre har jeg blitt utfordret på å gjøre systematikken forståelig.

Her er et eksempel på et av mine første forsøk på å lage en oversikt over ulike typer komponenter en agilityhund og handler trenger å kunne noe om, til et sett med elever på agilitykurs:

Dette er naturligvis ingen komplett oversikt med detaljer, bare et første forsøk på å systematisere ulike komponenter man kan ta tak i, og forskjellige innfallsvinkler for å løse et tilsynelatende uforståelig problem. Min egen oversikt har forandret seg, og kravene agilitysporten stiller til hund og handler, har nok også forandret seg på de fem årene som har gått siden jeg drodlet meg frem til denne.

Sammen med de nye tingene jeg lærer, de nye øvelsene jeg finner på og de nye elementene vi får servert av dommere som tegner smarte baner, forsøker jeg å holde oversikt i et stadig mer komplekst landskap. Dette er noe av det jeg synes er morsomst med agility. Alle disse mulighetene til å nerde seg ned i detaljer. For meg består enhver helhet av et sett med detaljer - som et puslespill. Jo mer perfekt jeg kan gjøre hver brikke, desto bedre ser puslespillet ut når man zoomer ut og kikker på helheten.

Jeg synes mange stresser med å komme frem til helheten. For meg går veien via detaljene. Jeg vil heller ta de tilsynelatende uviktige og mindre belastende detaljene tidlig i hundens liv, enn å haste videre til det som ser flashy ut. Det er mindre moro å gå tilbake og reparere grunnferdigheter med en voksen hund som har rukket å lære en hel masse uheldige feil og uvaner, enn å legge et godt grunnlag mens valpen enda er ung og ubesudlet. Samtidig kan jeg bygge et fysisk grunnlag hos valpen som forbereder den på å takle en belastende sport som voksen, i stedet for å utfordre den for tidlig og legge opp til belastningsskader på sikt.

Smiley 7 mnd, har begynt å utvikle litt muskulatur og kroppskontroll, og er dermed klar for å stadig mer utfordrende grunnferdigheter.

Mange valper på syv måneder kan allerede springe kombinasjoner. Smiley har hatt sitt første møte med en hoppteknikk-grid i dag. Her er film av de tre (jepp, bare tre!) repetisjonene som vår hoppteknikk-premiére bestod av:



Jeg synes hun gjorde mye bra, men noterer meg ting vi skal jobbe med. Hun velger konsekvent venstregalopp, og hun stuper mot leken på en i overkant sprettete måte. Vi skal også jobbe med flyt i startposisjonene, jeg måtte bruke mer energi enn jeg liker på å få henne til å sitte rett og pent foran første bump. Jeg er derimot veldig fornøyd med at hun kommer tilbake med leken spontant, og vil leke med meg heller enn å feire selv! Hun venter også pent, og viser god forståelse for frisignalet. Bak disse deltajene ligger det en hel masse gjennomtenkt jobb, og mange ulike grunnferdighetsøvelser.

Hvilke grunnferdighetsøvelser, hvilke temaer? Jo, vi har jobbet med belønninger: å leke med hva som helst, spise hva som helst, komme tilbake og være klar for ny repetisjon med entusiasme og effektivitet. Vi har jobbet med selvkontroll (gå pent i bånd, vente på signal, ta ansvar for eget stress, med mer), med kroppskontroll (ulike triks, ulike underlag og posisjoner), med håndtering, med signalkontroll, og med trygghet i ulike miljøer. Vi har fortsatt en lang liste med ting jeg har lyst til å jobbe mer med, og det er ingen fare for at jeg kommer til å falle for fristelsen til å springe kombinasjoner med Smiley riktig enda. Det er så mye annet jeg vil rekke å gjøre først! Og i mellomtiden får hun mulighet til å modne.

Med hennes nyvunne kroppskontroll, friske bakben og syvmåneders modning, har vi også tatt fatt på et morsomt element til i dag: å springe rundt et objekt. Dette er våre første steg mot tighte svinger og selvstendig handlingsforståelse. Jeg startet med å lure henne til å tilfeldigvis bevege seg forbi pinnen, og i løpet av noen få minutter (filmen er klippet litt i) viste hun initiativ til å runde den selv:


Det er mange som har etterlyst mer om Smileys utvikling og grunntrening. Hvis du vil følge hele historien hennes kan du bli med på onlinekurset om grunnferdigheter! Der kommer jeg til å oppdatere daglig utover høsten, og du kan få hjelp og oppfølging på trening av din egen hund. Kurset består av over 70 ulike oppgaver, sortert og kategorisert under 11 temaer. Du kan bli med når som helst (men senest 1. november), og får tilgang til kurset i tre måneder for 1000 kroner som observatør, 2000 for deltakelse med egen hund. Send meg en mail hvis du er interessert: ingerid.klaveness@gmail.com




04 August 2016

Hula og EO og straks seilferie!

Her går det unna. Livet flyr, som vanlig... Siden forrige blogginnlegg har vi renovert en garasje, vært på roadtrip til Hulahoppet og European Open, og pakket om alle sakene så vi straks er klare for noen ukers seilferie. Takket være snill hund- og husvakt skal vi bare ha med oss Bris og Smiley, jeg tror det blir fint med litt kvalitetstid og fokusert treningsinnsats på valphen. Hun er nemlig et skarpkantet energimonster for tiden - men heldigvis fortsatt ikke halt!

Kulings Hulahopp ble brått avbrutt av et kutt i poten, så vi fikk bare med oss to dager. Han gikk bra, satte flere feilfrie løp, men så kom han opp fra svømmetur med blødende pote. Der og da var jeg redd for at det ikke ble noen løp på oss på EO heller, men jeg bestemte meg for å reise, håpe, krysse fingre, og ta det som en tur.

Det ble løp! Ett av gangen, men til slutt fem! Invidivuell finale var det aller største kicket, vi ga alt vi hadde og litt til. Ikke langt fra at det kunne blitt feilfritt der også, men jeg kikket et lite øyeblikk på feil hinder og sånt har man ikke tid til... Likevel er jeg stolt av alt vi fikk til i den finalen, etter å ha sett store deler av verdenseliten slite med mange tings om vi fikk flyt på :)

Her er film fra finaleløpet (resten av løpene jeg har film av ligger på youtubekanelen min):


Tusen takk til den norske gjengen som gjorde dette til enda et hyggelig mesterskap! Arrangementet i seg selv var kritikkverdig, men den gode stemningen i den norske troppen satte alt det i skyggen av mye jubel :)

Jeg kunne egentlig skrevet veldig mye mer, om den mentale biten, om arrangementet, om turen, om opplevelsene. Men nå har jeg tenkt å gå offline noen uker, og jeg klarer ikke å vente! Jeg håper seilferie blir akkurat så deilig som jeg har planlagt...

20 June 2016

Sandefjord 2016

Kort oppsummert: wow! 7/8 løp feilfrie!

Kuling var en stjerne, som han så ofte er nå. Han nærmer seg seks år gammel, og alle de fine grunnferdighetene hans begynner å la seg sy sammen til en herlig helhet. Vi koste oss! :D

Det er vanskelig å velge favorittløp fra denne helgen, resten ligger som vanlig på youtube. Men her er et par smakebiter, i hvert fall:

AG3 søndag, med drømme-RC på bommen OG en solid stopp på vippa. Min kriteriekållis!!!


Hopp3 søndag:


Hopp 3 lørdag:


AG3 lørdag, det eneste løpet vi ikke gikk feilfritt, men nesten det morsomste. En skikkelig tricky bane, og vi satte alt det jeg trodde ville bli vanskelig. Derimot feilet jeg på en vinkel som burde vært enkel, og dro ham forbi et hinder. Bagatell, men resultatmessig avgjørende:


Bris gikk også kjempebra, og Ville slo Kuling på tid i tunnelcupen i et løp! Kuling satte i tillegg 4/4 tunnelcup-løp! Ny rekord. Film av dem ligger som nevnt på youtube, det er bare å gå inn og lete blant alt det andre, Villefilmer, Brisfilmer og diverse vennefilmer :)
www.youtube.com/ingeridklaveness

Landslagsbilde 2016

Årets bilde, tatt av Christine Faltner :)

19 June 2016

Onlinekurs: jeg tror ikke det blir noe i sommer

Jeg har fått noen spørsmål om jeg kommer til å forlenge eller åpne for nye runder av onlinekursene når juni er slutt og inneværende periode dermed er over. Jeg heller i retning av å si nei (du får prøve å overtale meg hvis du virkelig vil...).

Jeg har rett og slett lyst på litt ferie fra tankene om alt jeg og Smiley burde gjort men ikke kan, siden alle treningskreftene mine for tiden går med til å forsøke å sysselsette henne nok til at vi takler begrensningene som skaden gir. Fem måneder gammel border collie som ikke får lov til å løpe, det er en utfordring, kan jeg love ;)


17 June 2016

Hva skal jeg tenke om Smileys fremtid?

NB: hvis du vil ha den enkle forklaringen, kan du bla til forrige post, som ligger et hakk under denne. Denne posten blir rotete, med en blanding av mine egne tanker og ting jeg ikke helt forstår...

I går var vi på veterinærhøyskolen. Det ble tatt flere røntgenbilder (jeg tror hun har vippet over på 20-tallet nå), og gjort ultralyd av det høyre kneet hennes (ser ut som de har gjort det av venstre også, siden begge er barbert).

Noen utdrag fra journalen (med forbehold om at jeg forstår riktig, og copy+paster riktig - jeg er ikke ekspert, og prøver bare å forstå):


"EM: tar imot hunden og gjør en rask undersøkelse. Hunden er 2 grader halt HBB og er veldig rett i bakbein, særlig uttalt h side. Misliker palpasjon av gastrocnemius og fabellene, særlig på lateralsiden. Subjektivt noe fortykket rundt det rette patellarligamentet h side sammenlignet med venstre, men rtg viser ingen effusjon. For øvrig ingen funn, normal ROM i alle ledd HB."

Rapport fra røntgen:
"Conclusions:
* Irregular bone reaction/proliferation at the origin of the
gastrocnemius lateral belly on the lateral sesamoid (fabella).
Differentials may include: Gastrocnemius musculotendinopathy/ insertional tendinopathy. Less likely avulsion injury." 


Rapport fra ultralyd: 
-      " RT HIND – lateral stifle region
o   Normal joint space and lateral meniscus
o   Lateral fabella is irregular outlined
§  Hyperechoic structure close to lateral fabella causes acoustic shadowing
§  The origin of the lateral gastrocnemius muscle appeared hypo –to anechoic
·      The lateral muscle origin is subjectively thickened compared with the medial muscle belly and the contralateral leg.
§  The muscle fiberes appear heterogenous with hyperechoic areas adjacent to attachment site on the fabella
·      Findings may represent fibrosis

Ultrasonographic-diagnosis:
-       Fragmentation right lateral fabella
-       Suspected enthesopathy and injury to lateral gastrocnemius muscle origin.

Discussion:

The gastrocnemius muscle head is infiltrated by tendinous strands which is challenging when interpreting the ultrasonographic study hence clinical correlation and possible anesthesia of the affected area is advised. MRI is the modality of choice and is recommended to better evaluate the degree of injury."

Jeg henger meg opp i flere ting her:
  • Differentials may include: Gastrocnemius musculotendinopathy/ insertional tendinopathy. Less likely avulsion injury.
  • Fragmentation right lateral faella. Suspected enthesopathy and injury to lateral gastrocnemius muscle origin.
Sånn som jeg leser de to punktene, sier det første at det virker mindre sannsynlig at det er en avrivningsskade som er skyld i mineraliseringen, mens det andre angir mistanke om skade på den samme muskelen. Jeg skjønner heller ikke helt hvorfor de sier "fragmentation of fabella" som i mitt hode lyder som brudd, skade på fabellen (et lite ben som skal være der), mens det andre steder ser ut som de mener det er mineralisering (forkalkning) av muskel/senefestet som på ingen måte burde være der. 

Jeg har ikke selv sett røntgenbildene fra i går enda, men såvidt jeg forstår, finnes denne mineraliseringen kun på det høyre bakbenet, der hun har vondt, og det virker altså meget sannsynlig at den henger sammen med årsaken til smertene hennes.

Vi har heller ingen klar forklaring på hvorfor hun først haltet på venstre frambein. Det ble ikke gjort noen funn dengang da, og den haltingen forsvant av seg selv, og det er ingen funn å gjøre nå. Det at hun har haltet på flere ben har styrket mistanken om panosteitt, og det kan fortsatt ikke utelukkes helt at hun har eller har hatt det, selv om vi nå er sikre på at funnet bak høyre kne er en stor puslespillbrikke å legge merke til, og hovedproblemet vårt nå.

Jeg har også fått påpekt av en venninne som har lagt mer peiling enn jeg har selv, at strekkskader er uvanlig hos unge individer fordi de har åpne vekstskiver i bena, som normalt vil gjøre at benet ryker før muskelen ryker. 

Prognoser:
Dette er også ganske uklart. Jeg har fått opplest og vedtatt at jeg ikke må regne med at hun blir helt frisk. Så frisk at hun kan bli agilityhund, for eksempel. Men at jeg ikke må gi henne opp. Og at hun ganske sikkert kan bli en familiehund.

Men Smiley passer ikke som familiehund. Hun er en krevende valp. En av de mest krevende jeg har hatt. Hvis hun ikke får jobbe, sysselsetter hun seg selv. Hun vokter ting, hun kjefter på andre hunder, hun var på nippet til å bite et barn her om dagen (jeg måtte løfte henne vekk fra hele situasjonen, som i seg selv var aldeles udramatisk), hun gjeter biler, sykler, spader, vannslanger - og hun gnager på møbler.

Jeg prøver ikke å klage over henne, jeg digger henne faktisk! Men jeg klarer ikke å se for meg hvordan noen som ønsker seg en familiehund skulle klare å håndtere det kaliberet Smiley er. Og hvordan noen som ikke har erfaring og ambisjoner om å trene hund, skulle kunne klare å trene henne og sysselsette henne godt nok til at hun blir en balansert og avslappet voksen hund, hvis det blir slik at hun ikke kan ha en fysisk krevende jobb.

Det jeg prøver å få frem, er at jeg ikke ser noe godt alternativ for Smiley, hvis hun ikke blir frisk. Hun må bare bli frisk. Så vi prøver alt vi kan prøve.

Jeg har også fått mange eksempler på at hunder med tilsvarende problem har blitt helt friske. Så det er ikke utelukket at dette går bra. Det er bare veldig uklart enda.