Glad Lu

Lu er veldig fornøyd med at
a) hevelsen har begynt å gå ned. Håndleddene hans måler nå 11,7 og 11,5 cm, mot 12 og 11,5 cm 16. mai
b) mamsen har sydd håndleddsstøtte med innlagt avstiving sånn at han slipper å tilbringe absolutt hele døgnet i bur

Hvis jeg bare klarer å få løs piggdekkene fra bilen, skal vi sette kurs for Nordkisa med campingvogn og det hele.

I warn you!

17 mai-grilling og agility

Med litt værforbehold (yr melder både oppholdsvær og regn på én gang) så sier vi grilling med innlagt agilitytreningskonkurransemuligheter klokken 20 i morgen :) Alle som har lyst er velkomne, men jeg vil gjerne ha beskjed i løpet av dagen (onsdag) om hvor mange som kommer.

Bra trening!

Underdogs-treningene gjør meg glad! Så også dagens. Jeg trente med Bris, og sigurd med Orkan. Banen var tricky, men etter hvert fikk alle den til. Bris gikk noen virkelig supre slalåmer, og det var moro å se Orkan ordentlig speedet og full av arbeidslyst. Han og Sigurd har gode fremtidsutsikter på banene hvis de fortsetter sånn :-)

Som ekstra bonus trente jeg litt med Bliss (Idas unge bc) til slutt, gøy å leke med en bc igjen. Vondt å la Kuling ligge inne i bur. Men hvis han bare blir helt frisk igjen, er det verdt det...

Banetegning: (slalåmen endte lenger opp, nesten på høyde med 4/11/15)

Kulings skade

Her er en anatomitegning av senene i hundens framben (sett fra baksiden av benet og undersiden av foten):

Jeg vet ikke hva alt heter på norsk, men den senen Kuling har skadet er "Superficial digital flexor", og den har altså fått et kutt rett ovenfor der hvor den går sammen til én sene, altså ved carpal joint, eller håndleddet. Omtrent der hvor pilene til Ulna og Radius står.

Etter gode beskjeder hos Laxmi sank hjertet mitt noe enormt da han begynte å halte verre i går. Det virker som om vevet rundt senen er hovent (sånn som når man sier at hester fyller i kodeleddet). Isposer, rimadyl, så lite bevegelse som mulig, og forsøk å ikke bekymre deg, sa Laxmi. Men jeg er så urolig at jeg nesten ikke orker å puste...

Min aller beste lille Lu! Bli frisk <3

Måloppnåelse: under 70

Jeg trives best under 70 kg, men har det siste året ligget rett over. Irriterende! I begynnelsen av mars fant jeg frem badevekt, målebånd og iphone med endomondo, og laget denne tegningen på skapet på badet. Målene publiserte jeg ikke, ei heller "før-bildene". Det er mye morsommere å publisere "etter-bilder"!

I mars logget jeg 186 kilometer, i april ble det 151, men i mai blir det nok ikke så mange. Foten stikker kjepper i hjulene for all mosjon. Kostholdsmessig har jeg ikke gjort så mye bevisst, men automatisk, sammen med mosjonen, har jeg sløyfet overspisingen (altså spising av en bolle ekstra, eller potetgull foran tv'n når man egentlig ikke er sulten). Man vil jo ikke motarbeide seg selv :-)

Dagens spontanfoto:

Sånn ser jeg ut i dag (spontant iphone-bilde foran speilet, for å ha noe å illustrere dette innlegget med).

Forklaring for hvilke mål som hører til hvor. A er vekt.

Marsmål, aprilmål og maimål. Fornøyd!

Innbilt svangerskap

Bris har en innbilt pipelekevalp, som hun steller for, lager rede til, og passer på å ligge inntil og varme. Ganske søt, men hva gjør vi nå? Hun blir lei seg hvis vi tar den fra henne. Bør hun få medisin mot sånt? (vet det finnes noe, men har aldri vært borti det selv, og når man eventuelt gir det)

Passer på at den grønne "valpen" ligger inntil pattene...

Det er ganske nøyaktig tre måneder siden løpetiden startet, altså drøye to måneder siden hun var høyløpsk. Pipeleketendensene begynte å synes for en uke eller to siden, men det var først i dag at jeg skjønte hva hun driver med.

Slikker og steller den. Legg merke til at hun har bygget rede med saueskinn og det hele...

Vi har fjernet "valpen" nå. Hun leter etter den, men vet ikke at den ligger ute i gangen i en skuff med andre hundeleker. Øker mosjonen hennes igjen (en unnskyldning til å "tvinge" Sigurd til å jogge mer med henne!), og håper på gode råd.

Har du erfaring med dette? Kommentarfeltet, takk :)

Kuling har vært hos Laxmi!

Endelig var det på tide å ta av skinnen og reise til Laxmi. Kort oppsummert: senen ser veldig bra ut, få forandringer å spore i det hele tatt. Han er stiv i triceps, og går noe ujevnt pga det (og muligens var muskulaturen ujevn også, han har jo ikke fått bøye benet på nesten fire uker) - men han har ikke vondt, og det er egentlig ikke halting.

Nå starter vi forsiktig, forsiktig på rehabilitering. Han får i første omgang lov til å gå fem minutters turer i bånd, neste øker vi til ti minutter. Med andre ord går det ikke så fort fremover, men det er herlig å ha begynt!

VELDIG glad for å få være med og hente posten!

Av med skinnen!

Etter tre uker med snill bandasjeføring kom visst Kuling frem til at det var nok. I morges tok han av seg halve bandasjen. Siden vi skal til Laxmi i morgen, og etter planen ta av skinnen og forhåpentlig la ham gå uten fremover, ringte jeg, og fikk lov til å la ham våre uten til i morgen. Veldig fornøyd liten Lu kan endelig bøye høyrebenet igjen, og får margben som avledningsmanøver så han ikke slikker for mye på sårene (diverse gnagsår etter skinnen dessverre):

Orkan er også fornøyd med ordningen, han overtar Kulings brukte margbein:

Jeg, derimot, er ikke i like godt humør. Min fot ser nemlig sånn ut etter spikerinsidenten:

Det trodde jeg aldri!

Våre hunder har hver sin ganske store intimsone. Det merket vi veldig den første kvelden i campingvogna. De må visst lære å omgås så tett, det kom ikke av seg selv...

Da Kuling skadet seg og ikke kunne gå ordentlig med det stive beinet den første tiden, flyttet jeg en hundeseng bort til skrivebordet mitt, så han kunne være nær uten å måtte røre på seg. Den har blitt ståene her, og er favorittliggeplass for hele flokken. Gjerne to på én gang!

Foreløpig har ingen turt å legge seg sammen med Kuling (han har jo meninger om eiendomsrett til andre ting, så hvorfor ikke liggeplasser?) men disse to har jeg hatt flere sjaner til å fotografere:

Ukens triks

Triksingen falt visst litt i fisk en stund, men siden dette er et nyttårsforsett, skal jeg forsøke å holde det gående. Kuling er jo skadet (og jeg også, for øyeblikket), så det begrenser seg litt hva vi kan gjøre. Men foregående uke har vi puslet litt med å sitte bamse over mer enn et halvt sekund (balanse og styrke i ryggen), og hodet mellom frameina (til fellesdekk i lydighet).

Det skal vi fortsette med, men jeg har også en ambisjon om å lære ham å slikke seg selv på nesen. Skal starte på innlæring av dette, og hvis du har lyst, kan du selvsagt hive deg på. Oppdatering med video av hvor langt vi har kommet, får du om en uke :-)

Kjære Kuling

Jeg elsker deg enda! Det er helt sant! 
Jeg LOVER at dette med bandasje og skinne og å ligge igjen alene hjemme når vi andre går tur eller trener - det er bare en midlertidig ordning.
Jeg LOVER at så fort du er frisk i benet, skal du få bade så mye du vil, gjete sauer, og trene agility. 
Jeg har til og med sydd et gjetehalsbånd til deg - et som er lett å vaske og tørker fort, så du kan rulle deg i så mye gjørme du bare vil. 
Bli frisk fort, kjære lille du!

Med foten høyt

Jeg sitter med foten høyt og er sur. En eller annen (sannsynligvis en tidligere eier av huset) har latt det ligge planker med spiker i skogkanten bak garasjen. Omtrent der hvor jeg gravde etter granplanter (som skal bli hekk) i går kveld.

Rusten spiker i foten er ikke godt, det kan jeg love. Antibiotika, stivkrampevaksine og holde foten høyt til hevelsen går ned og den kan gås på igjen. Jeg håper bare det går fort, for denne uken har jeg grunnferdighetskurs, klubbmesterskap, Oslo-tur og mammabesøk på planen. I tillegg vil jeg ut og kose meg i solen!

1. mai-stevnet i Moss

Bris gikk tre gode løp, alle dessverre med unntak av slalåmen. Hun viser mer og mer selvtillit, men har noen slalåmbugs som vi ikke riktig forstår. Bare å trene mer! Lagløpet kom ikke med på film, fordi jeg gikk med Orkan samtidig i den andre ringen.


Orkans beste løp var lagløpet - både raskt og feilfritt, og med fem feil totalt fikk laget andreplass. I ag-løpet hadde jeg briefet en løsning som virkelig krevde at jeg kunne stikke fra ham 20 meter sideveis - og det var Orkan uenig i. Hoppløpet gikk Sigurd, og med unntak av et litt for sent signal før slalåmen (Orkan kunne nok trengt å vite noe om svingen før han hoppet muren), var det et riktig fint løp, på en bane hvor de aller fleste disket.

Prosjekt Kuling ser på - april 2012

Dette ble filmet før Kuling skadet seg, i april. Prosjekt "Kuling ser på" har nemlig gått voldsomt fremover! Kanskje målsetningen om å kunne trene agility med flere hunder som bytter på (uten å legge vekk Lu innendørs så han ikke kan se når han har pause) ikke er helt umulig å oppnå likevel?



De som trenger en oppfriskning av hva problemet handler om, kan ta en titt her (med film fra i fjor sommer): http://www.ingerid.no/2011/07/struggles-del-1-problembeskrivelse.html

Valpekurs!

På grunn av diverse etterspørsel fra flere kanter, har jeg satt opp valpekurs! Det blir på torsdagskvelder, med start 31. mai. Mer info på kurs-siden. Førstemann til mølla, maks seks deltakere per instruktør :-)

Søte, søte, søte, SØTE Kuling, fra han var tre-fire måneder gammel.

Nok et veterinærbesøk

Etter at vi byttet skinne og tok stingene på onsdag begynte Kuling å halte. Inn på klinikken igjen, fant diverse gnagsår, polstre mer, på med enda en ny skinne og resept på antibiotika. På torsdag skal vi endelig til Laxmi, håper vi slipper flere veterinærbesøk frem til det. Riktignok er de hyggelige altså, men det blir mye penger og kjøring og stress...

Gult er kult!

Til å bli glad av!

Kvledens hundemosjon

Slik jeg ser det, er fysisk trening en veldig viktig del av mitt ansvar som daglig serviceinstans til tre aktive agilityhunder. I kveld har det sett slik ut:

Bris har sprinttrenet med sykkel. 4,5 kilometer ble det, og vi holdt bra fart mesteparten av turen. Veksler mellom gallopp og trav, litt intervallpreget.

Orkan har skjevtrent med kjetting. Han fikk dra den lille kjettingen i 2 km til sammen, først på den ene siden og så på den andre. Det er forresten en klar ulempe med hunder som har halen opp - de kan ikke trekke noe som henger ned bakover, festet midt på selen. Dette gjør at Orkan ganske sjelden trener på denne måten, men som en variasjon og styrketrening trener vi altså vekselvis skjevt en gang i blant.

Til slutt gikk jeg de daglig tilmålte 300 metrene med Kuling. Bort til postkassen, langsmed sykkelstien, og tilbake via naboens gårdsvei. Det er deprimerende å vite at han mister muskulatur mens han har skinne for senens skyld, men jeg forsøker å trøste meg med at på lang sikt er det vitkigste at han blir helt frisk igjen.

Syr og syr og syr

Jeg elsker å sy! Heldigvis vil noen kjøpe noe av det jeg syr, så mine egne hunder slipper å ende opp med 150 halsbånd hver. I det siste har det gått mye i konkurransebånd med spesialkrok, jeg venter på flere slike kroker fra Tyskland. Disse, i svart med fleecefór, to skal til to heldige kooikere:

I dag har jeg kost meg med å sy et konkurransehalsbånd til en veldig søt beagle som skal til Freestyle-VM! Tenk, så kult, halsbåndet mitt skal på VM! Det er lilla, med hvit dekor, blank stålspenne, og glitrende fløyelsfór. Gøy!