21 March 2007

Død over Volkswagen!

Forrige kapittel i historien om Ingerids liv som mekaniker endte ganske trist. Ellas brekk ble aldeles ikke bedre... Kanskje det ville skjedd samme hvem som skrudde, historien var uansett særdeles sørgelig.

I går ble nok et kapittel skrevet. Om en ikke like sørgelig, så likevel følelsesladet!
Noe så frustrerende.
Først sto dieselfilteret for tur. (Det burde jeg gjort da jeg kjøpte bilen, for 10 000 kilometer siden!)
Aldri før har jeg vært borti en bil der man må ta vekk slangen fra luftilteret for å komme til en skrue (som hadde til hensikt å holde fast dieselfilteret, men egentlig var overflødig) mens hele resten av duppeditten (som skruen satt fast i) var fullt tilgjengelig! Bakvendt...
Etterhvert fikk jeg nå både det gamle ut, det nye på plass og fylt opp (med diesel, altså).
Slangene, som forøvrig hadde verdens mest puslete slangeklemmer, kom på plass igjen, og alt så bra ut.
Så...
"selvluftende" er visst et noe vagt begrep. Det sirkulerte bra mye luft der selv om bilen gikk som den skulle. I utgangspunktet er det meningen at den skal lufte før den starter (altså mens startmotoren går rundt) men bilen startet på første "hikk" og påsto deretter at den hadde det fint. Ett blikk på dieselslangene fortalte derimot en annen historie. Etter å ha kjørt en haug med kilometer (frem og tilbake til Biltema, faktisk) og re-startet bilen et antall ganger, ser det bedre ut. Litt bedre, ihvertfall...

Deretter sto dekkskift for tur. Dette er vanligvis ikke noen komplisert oppgave. Men nok en gang viste Volkswagen muskler! Jeg vant til slutt, men det krevde en god porsjon rådgivning fra far, rustløser, gjengefett, brekkjern, slegge, hammer, stålbørste og en klekkelig mengde spark og frustrerte fraser.
Snakk om...