28 August 2008

Lek og forstyrrelser (og noen gamle bilder)

I morges hadde jeg en aha-opplevelse med Orkan, i forhold til forstyrrelser. Jeg har tidligere trent burlek ved å slippe godbiter på gulvet mens han skal bli liggende i buret, hvilket han synes er mye vanskeligere enn ren avstandsbelønning. Ting som beveger seg er spennende!

I dag satt jeg i sofaen og kjørte litt "dra i leken". Frokosten hans sto i en boks på bordet. Han KLARTE ikke for sitt bare liv å fortsette å dra i leken hvis jeg strakk hånden bort mot boksen. For hver gang han slapp, tok jeg hånden ned igjen, og begynte på nytt. Det er altså mye vanskeligere for ham å gjøre noe aktivt mens det er en forstyrrelse på gang, enn noe passivt, som å bli liggende rolig i buret. Veldig logisk, men jeg ble fortsatt litt overrasket over at han hadde så utrolig vanskelig for det! Det sier jo litt om hva jeg bør tenke når vi har forstyrrelser som andre hunder etc rundt oss.

Tenke-tenke-tanke!



Legger også ved en bildeserie fra første gang Storm og Orkan møttes ordentlig (før dette hadde de bare snust på hverandre såvidt). Kommentarene er fra Storm:Ok, mutter'n. Jeg vet den SER søt og snill ut, men den er egentlig et livsfarlig monster!
HJELP! Hva ER det du har dratt i hus, mamma! Den kommer til å DREPE oss!
Den sniiiker seg inn bakfra. Best å ligge i ro og se død ut.

Hvis jeg spiser plenen tror den kanskje jeg er en ufarlig vegetarianer, og kommer nærme nok til at jeg kan vri nakken om på den?
Har'n snart, snart!
Rolig, folkens! Jeg tar meg av monsteret. Bare ta det med ro...
Øhh... Tror jeg.... Litt hjelp kunne kanskje vært kjekt? Mammaaa?
Ok, jeg vet det ser ut som jeg har det moro på det bildet her, men det er bare et skalkeskjul!