29 August 2008

Ryggrad og fortvilelse

Jeg har som nevnt lenge bekymret meg for Storm, og testet alt mulig som kunne vært galt med ham. Siste punkt på agendaen var ryggen hans, så i dag var vi hos spesialist i Oslo. Svaret kunne ikke vært mer forklarende og likevel nedslående. Stakkars, lille Sormegutten har en deformasjon i ryggraden, som gjør at to virvler ligger helt inntil hverandre. Dette påvirker i tillegg bevegeligheten i den ene hoften. Hva det skyldes kunne ingen av dem si sikkert, men på mandag skal vi på CT. Alternativene er antagelig prolaps eller forkalkninger. Her er noen av røntgenbildene fra i dag. Se nøye på avstanden mellom de bakerste virvlene sammenliknet med de andre (der hvor musepekeren er)...
Uansett hva det skyldes, om det kan fikses eller lindres eller om vi bare må innse at Storm ikke kommer til å ha det godt her på jorden fremover med alt det medfører av beslutninger - jeg er utrolig lei meg. OG jeg er så stolt! Så stolt over den fantastiske hunden jeg har, som har gjort så mye for meg enda han har hatt vondt! Denne gutten har jobbet som en helt, hvis man tar i betraktning hvilke problemer han har båret på! Han har prøvd å leke, prøvd å gå agility, hengt med på jakt og fjelltur, ja rett og slett ustanselig vært med på det jeg har bedt ham om. Lite ante jeg hvor vondt han hadde... Feller noen tårer over hva han må ha gått igjennom de siste årene.
Ikke stort mer å si, annet enn at vi er utrolig lei oss, og på sett og vis håper at det er en prolaps, for i så fall er det sjanser for at det kan opereres... Men såvidt jeg forstår er fremtidsutsiktene ganske grå...
Trist sukk fra en fortvilet liten hundeeier...