08 October 2008

Hmmm...

Kjenner det blir et kjipt bloginnlegg det her... Men greit å få sagt det. Blir litt slitsomt i lengden å forklare til alle...

Jeg er syk. Vi vet ennå ikke hva det er, og det kan ta lang tid å finne ut av sånt, men jeg er ihvertfall ikke helt i orden. De fleste jeg har sagt det til har blitt overrasket, og ikke helt skjønt at det er noe galt. Ikke så rart, siden den tiden jeg er sammen med dere er den tiden jeg er piggest. Men så kommer jeg hjem, og da sovner jeg.

Symptomene er litt her og der og høyt og lavt, men hovedsakelig er jeg fryktelig trøtt, orker absolutt ingenting, og sover helst dobbelt så mye som jeg skulle ønske at jeg gjorde. Jeg er veldig pigg når jeg gjør noe, er ute og går en tur etc, men når jeg kommer hjem blir jeg ofte liggende på sofaen og ikke komme meg noen vei... I tillegg til at jeg er trøtt har jeg vondt i muskler og ledd, sviktende hukommelse (i går måtte jeg tenke meg om for å huske hvor gammel jeg er og hva jeg jobbet med i sommer - det er sjelden det er så ille, men likevel... ganske frustrerende), sensitivitet for lys og lyd, fryser når jeg er i ro, men blir alt for varm når jeg beveger meg, fullstendig mangel på fysisk styrke og kondisjon, konstant lavt blodsukker, osv.

Disse symptomene kunne vært alt fra ME til MS og lavt stoffskifte, men jeg håper såklart det er noe mindre alvorlig. Jeg har vært ganske dårlig ganske lenge, men nå har jeg virkelig bestemt meg for at jeg må finne ut hva dette er. Jeg vil så gjerne orke mer! Jeg vil så utrolig gjerne orke å lage middag når jeg kommer hjem fra forelesning. Så nå sier jeg det til alle sammen, at jeg skal ikke gi meg selv om legene ikke klarer å finne ut hva som feiler meg på første forsøk. De får ikke lov til å gi meg opp :-p

Til slutt må jeg få si at Sigurd er verdens mest tålmodige kjæreste. Jeg skjønner at jeg er veldig heldig som har en som stiller opp for meg, selv om jeg er sliten og ubrukelig...