17 October 2008

Isj og uff og ARRRRGH!!

Jeg og Karine snakket for en stund siden om å fokusere på det positive ved treningen i blogen, men jeg må altså meg bare rett og slett gjøre en liten utblåsning, for tenk!


Gårsdagens kurskveld med Orkan var en kjempefrustrasjon. Jeg fikk igrunn ikke gjort noe som helst, bortsett fra en tur igjennom en tunell. Såklart får jeg en del ut av å se hva andre gjør, og hvilke råd de får, samt teorien bak øvelsene, så jeg kan gjøre dem senere. Men det føles likevel ganske kjipt å betale for å gå på kurs når jeg ikke klarer å holde følge med progresjonen i det hele tatt. Orkan leker nemlig ikke, han vil helst løpe bort til andre hunder, løpe store runder på banen (bort til sauene og tilbake), eller aller helst snuse. Han har nemlig funnet godbiter på den banen et par ganger, og DET glemmer han ikke. Sjansen for å finne mat, er nemlig utrolig mye mer spennende enn å leke med meg...


Jeg har prøvd det meste, og til min store overraskelse ble han faktisk med å løpe litt da Fanny foreslo det. Jeg hadde egentlig gitt opp å løpe (fordi han ikke gadd det litt før), så sa bare "han gidder ikke bli med", men såklart hadde hun rett, han syntes det var gøy. I hele fem sekunder. Så var det slutt på oppmerksomheten hans, og det fungerte dessverre ikke mer det heller...


Jeg lurer på om jeg rett og slett har valgt feil rase? Det holder tydeligvis ikke at det er gjeterhund og rottejakt-hund, så lenge den ikke er avlet fra brukslinjer, har jeg etterhvert begynt å skjønne... Riktignok har jeg sett mange jack russels som ikke i det hele tatt er avlet for noe annet enn selskapshund de siste generasjonene, og som fungerer fint. Men Orkan - han vil bare ha mat.


Jeg skjønner at det ikke er lett for ham å tenke på noe annet enn mat, spesielt siden han er på slanker'n, og dermed konstant er sulten. Men neste uke får han ihvertfall en solid middag før vi går på kurs! Kanskje det hjelper? :-p


Skal jeg gi opp, og skaffe meg en border collie?? (men jeg vil jo ha liten hund, jooooo) Eller skal jeg plukke frem godbitene igjen? Jeg tror forsåvidt Orkan kunne gjort det ganske bra selv om jeg bare trente på godbiter, men jeg mener nå fortsatt at det er en kjempefordel å bruke leke. Men kanskje tar jeg helt feil, kanskje har han ikke potensiale i det hele tatt? Kjenner jeg har begynt å tvile litt, selv om jeg i utangspunktet syntes han var tøff, glad, rask og trygg. Jeg er virkelig knallfornøyd med personligheten hans, men på ett eller annet punkt ca i tannløsningen, sluttet han å leke. Når jeg sammenlikner med Storm, som tross vondt i ryggen har gjort det ganske bra i agilityringen, så er han jo en fantastisk pigg liten hund. Eller er det bare noe jeg tror?


Det føles noen ganger litt som om jeg er den eneste som har tro på ham, og når jeg begynner å miste den litt, da er det ikke mange igjen... Jeg nekter fortsatt å gi opp lekeprosjektet, men akkurat nå er det en ren prøvelse...




Så til noe hyggeligere: Supersnille Laxmi så på Storm etter kurskvelden, siden jeg sliter med å få forsikringsselskapet til å dekke behandlingen (og siden jeg lever på studielån er det ikke helt lett å klare å dekke det selv). Hun bekrefter at han er mye bedre, og ikke trenger smertestillende. Jeg syntes han var litt tufs de første dagene etter at vi sluttet med Rimadyl, men i dag var han skikkelig pigg igjen, og han reagerte nesten ikke i det hele tatt på klemming, trekking og diverse. Han ble grundig undersøkt, og hun gjorde joint mobilisation og uttrekking av ryggraden.


Jeg er så utrolig glad for at han er så mye bedre! Og kjempetakknemlig for at Laxmi tar seg tid på fritiden til å hjelpe ham. Det sier noe om et stort hjerte som er glad i hunden min! Tusen takk :-)