21 November 2008

Hvordan fikk jeg bra lek?

Orkan er nå ni måneder, og det er tid for et tilbakeblikk...
Dette innlegget er til alle som sliter med lek til treningsformål. For min del er drakamp alfa og omega, siden jeg driver med agility og følger Greg Derretts handlingssystem, men jeg tror en del av mine erfaringer kan være nyttige uansett hva slags lek du jobber med.

Orkan var en leken valp. Han har alltid vært trygg, glad og leken. I tannfellingen forsvant lekelysten, enten av hormonelle grunner eller fordi det rett og slett gjorde vondt å bite i leken med løse tenner. Det har i det siste vært en del diskusjon rundt om man skal fortsette å leke i tannfellingen selv om hunden ikke vil, og jeg gjorde dette med Orkan. Siden han er et ekte ekstremt matvrak hadde jeg mulighet til å shape leken ved å belønne bra trekking ved "takk"=godbit. I ettertid er jeg noe i tvil om jeg vil gjenta dette med å leke tross tannfelling, for jeg er redd jeg skapte en viss aversjon hos Orkan i og med at det antagelig gjorde vondt å leke. Ulempen med å ta pause i lekingen er, som Susan Garrett har påpekt, at det i løpet av tannfellingsperioden skjer det store endringer i hundens psyke, og det å gjøre opphold i lekingen vil være å gå glipp av verdifull forming av hunden. Men - IPO-folk, som virkelig har bruk for bra drakamp, gjør vanligvis dette oppholdet, og deres hunder trekker jo svært bra senere i livet?
Neste gang jeg har valp tror jeg at jeg vil gå over til å kaste myk ball eller noe sånt, frem til hunden selv vil ha drakamp igjen. Vi får se. Det er en stund til jeg skal ha valp igjen uansett, så :-)

Gjennom shaping med godbit fikk jeg en ganske bra lek på Orkan, han slapp (selvsagt) alltid på kommando, kom pent tilbake med leken hvis jeg kastet den, og han lekte forsåvidt med interesse. Men gjenstandsinteressen for selve leken var liten, og i krevende situasjoner, som på kurs, var han generelt mer fokusert på andre, morsommere ting enn å leke med meg. For å kunne belønne effektivt med lek ønsker jeg meg en viss gjenstandsinteresse, slik at det å få leken presentert blir umiddelbart moro, og dette manglet vi fullstendig. Det å belønne lek med godbit gir en viss overføring av verdi, og leken vår utviklet seg forsåvidt, men det gikk veldig langsomt, og det var hele tiden godbiten han jobbet for. Leken var altså en adferd han utførte på lik linje med å gå og legge seg i buret sitt, for å få godbit.

Jeg klødde meg ganske mye i hodet over det der, som du kan lese i tidligere innlegg. Til slutt bestemte jeg meg, i samråd med Fanny, for å prøve Morten Egtvedts "operasjon ballidiot", med noen modifikasjoner. Dette innebar for vår del å fjerne alle godbiter fra hverdagen hans, han fikk ikke engang jobbe for den daglige rasjonen med tørrfòr. Uten godbiter, vår eneste effektive forsterker, ble hverdagen ganske komplisert, og dermed lærerik. Jeg måtte ofre en hel del læring i noen måneder, samt at allerede innlærte adferder forfalt en hel del ettersom jeg hadde vanskelig for å belønne for eksempel burlek og inkallinger.

I over to måneder fikk ikke Orkan en eneste godbit (det er ikke helt sant, for jeg ga ham en godbit en gang han var ekstremt flink til å komme på innkalling i en vanskelig situasjon, men bortsett fra den - ingen godbiter). Jeg hadde ikke engang godbiter i lommene, fordi lukten av dem fjernet alt hans fokus fra leken. I bortimot tre måneder slet vi en hel del med treningen. Lærte lite i forhold til det vi burde ha gjort mellom kurskveldene, og jeg frustrerte meg både grønn og blå. Orkan lekte etterhvert bra hjemme, hvor han visste at det ikke fantes godbiter, og han begynte etterhvert å skjønne at det var liten sjanse for at det ville dukke opp godbiter, så han begynte å konsentrere seg fint om leken. Men på kurs, hvor det kunne finne på å ligge en godbit i gresset, og i andre litt vanskeligere situasjoner, var vi helt tilbake på valpestadiet eller noe sånt...

Jeg er veldig glad for at jeg ikke ga opp! Orkan jobber endelig med liv og lyst for leken, både på tur og på agilitytrening! Fortsatt blander jeg ikke godbiter og lek, men jeg har begynt å bruke litt godbiter i shaping innendørs. Innimellom får han for seg at han skal gjøre andre ting, som å snuse i gresset eller løpe til andre hunder, og da gir jeg ham helt enkelt en time-out i buret. Det ser ut til at det fungerer fint, han skjønner poenget, at enten kan han leke med meg (ganske moro, om enn mindre moro enn de andre hundene), eller så kan han ligge i buret (ganske kjedelig). Jeg tror ikke time-out hadde vært en god løsning før han fikk en god lek, men når han først synes det er moro å være sammen med meg, er det mer kjedelig å være i buret, så da velger han heller meg enn de andre hundene ettersom han etterhvert har forstått konsekvens-sammenhengen.

Jeg tror det er flere positive sider ved å kutte ut godbitene en lang periode for hunder som er mer glad i mat enn leke. Det første er at det tvinger en til å virkelig bruke leken mye. For eksempel måtte jeg bruke lek for å shape inn "sette alle bena i vannskålen" (et body awareness-triks for muskelbygging og koordinasjon), og leken fungerte faktisk fint, siden vi gjorde det innendørs. I utgangspunktet ville jeg brukt godbit, siden det er utrolig mye enklere å shape sånt med godbit, så dette ga meg god trening i å bruke lek i krevende situasjoner, hvilket jeg egentlig ikke var spesielt flink til, siden jeg aldri har hatt en hund som ikke syntes godbiter er himmelen. Ergo, jeg har alltid tatt snarveien og brukt godbiter i den typen situasjon.

Jeg tror lek er selvforsterkende. Jeg velger å forestille meg at for hver gang Orkan biter i en pipeleke, skjer det ett eller annet i hjernen hans i forbindelse med gamle rotte-dreper-instinkter. De hundene som er gale etter leken sin er jo tross alt de samme hundene som har lekt mye. Vanligvis, ihvertfall... Det å måtte leke mye, rett og slett fordi jeg ikke hadde noen andre alternativer, ga oss dermed mye god lekeerfaring vi ikke ville fått ellers.

Det andre, som kanskje er viktigst, er at Orkan til slutt ga opp å lete etter godbiter, og begynte å tenke på at han leker. Nå fokuserer han fullt og helt på det stakkars kaninskinnet, uten en tanke på godbiter! Yess :-)

Det siste må bli at det tvang meg til å virkelig lete etter gode leker. Vår personlige favoritt er et forsterket kaninskinn med pipeleke inni, og strikk-håndtak. Den har jeg sydd selv, litt ironisk, med tanke på alle pengene jeg har brukt på leker opp gjennom mine år som hundetrener... De fleste som sliter med lek kjøper vel mange leker for å se om noe plutselig en dag blir moro, men i og med mitt akutte behov for en effektiv leke, gikk jeg litt dypere inn i det og begynte å sy ulike alternativer av morsomme materialer.

Jeg ser at dette innlegget er litt rotete formulert, men jeg håper du fikk noe fornuft ut av det likevel :-)

Til slutt må jeg få si at nå som vi endelig har fått en bra lek, er Orkan en fantastisk hund å trene med! Han lærer fort, jobber intenst og er trygg og hyggelig mot alle. Jeg er heldig!