11 December 2008

Takk for omvendt lokking!

Omvendt lokking, beslektet med Susan Garretts "it's yer choice game" og såkalt "doggie zen", har mye for seg, har jeg funnet ut.
Vi tar et eksempel: Orkan lærte av Lene å strekke seg for å få leken sin, men han holdt ikke posisjonen mer enn et lite sekund, før han enten la seg eller gikk litt opp igjen. Å strekke tiden på dette ved ren shaping hadde vært tidkrevende, fordi han er typen som mye lettere gjør raske bevegelser enn å stå i ro. Dermed tror han at det er feil hvis belønningen ikke kommer med en gang, og setter igang med ett eller annet.

Jeg fant frem godbiter og lot ham tilby og bli belønnet et par ganger. Så holdt jeg en lukket neve med godbiter frem. Når han tilbyr riktig adferd åpner jeg hånden. Dersom han hopper frem for å ta godbitene lukker jeg hånden til han igjen er i riktig posisjon, og jeg kan strekke frem hånden og gi ham. Dette vet han godt, for han har opplevd den samme leken før, så han lærte veldig raskt å holde posisjonen til jeg sa "ordet" og han fikk belønning. Så gikk vi over til leke. Og han lekte! Flinke hunden er et aldri så lite lekemonster!
Her er film fra innlæringen, musikken er TheCooks med "she moves in her own way". Liker sånn glad musikk :-)


Riktignok har vi våre issues med lekingen ennå, i går på innetrening løp han stadig bort til Lene, som hadde leverpostei i lomma, og klaret på benet hennes, men jeg får se på den lyse siden - han leker skikkelig bra nå! Vi fikk jobbet med noen farts- og actionøvelser, blant annet den på tegningen. Jeg flyttet hinder 2 fra først helt inntil, og så stadig lenger ut. Det var vanskelig ifølge Orkan, men ble nok lettere siden siste hinder var en fristende tunnel. Kjørte den også andre veien, det var mye enklere, siden han hadde stor fart ut av tunnelen og dermed hentet hinder 2 veldig lett. Skal jobbe med avstand i sånne svinger neste gang, helst som 180 og etterhvert 270 tenker jeg. Må også jobbe litt med sideveis avstand til one jump, både på vegringslinjen og på active plane.