31 May 2009

Hva gjør man vel ikke for sine søte små?

I natt har Orkan nesten vært som å ha et spedbarn. Han fikk sannsynligvis noen stikk på halsen i går da han lå og slappet av i gresset, og i går kveld var han glovarm, rød, hadde hovne klumper og klødde ekstremt. Jeg pakket ham inn i kalde omslag og håpet at det lindret, og nektet ham å klø på det.

I natt har han ligget i sengen min (Sigurd er ikke hjemme) og vi har ikke sovet så veldig mye noen av oss... Jeg har ligget med hånden oppå bakbena hans så jeg våknet hver gang han ville prøve å klø seg. Stakkar liten... Skulle gjerne forklart ham at det blir mye mer irritert, og hevelsen går saktere ned hvis man klør på det!

Nå på morgenen er han ihvertfall litt bedre. Mindre rød, men fortsatt glovarm på halsen. Han sover bak meg i stolen min akkurat nå, og ser ut til å ha det bedre. Så vi krysser fingrene for at det går over av seg selv i løpet av en dag eller to.