27 June 2009

Sommerkveld

Endelig har det blitt tid til litt hundetrening igjen! I uken var jeg sliten når jeg kom hjem, flytting og journalistikk krever sitt. Men jeg har stort sett helgefri i sommer (jobber de to siste helgene, samt en uke kveldstid, men bortsett fra det er det veldig behagelige arbeidstider), og i går kveld var jeg og Cathrine en tur på Antrozoologisenteret og trente agility. Jeg prøver å legge opp så jeg får trent litt på alt, for mye fokus på en øvelse gjør gjerne at jeg blir frustrert og Orkan får dårlig attitude. Så i går kveld var det først litt sirkelarbeid (gikk strålende!), deretter litt løpende felt (gikk relativt bra), litt 2by2, og til slutt litt handling. Orkan jobbet veldig bra i går, lekte som en liten konge, og var veldig ”på” hele tiden. Han var rask og lydhør med fine svinger i handlingen, feltene var ganske ok (sving til tunell er vanskelig!) og var hele tiden i aksjon tross at det var varmt.

Det eneste som ikke fungerte perfekt var slalåmen. Jeg er fortsatt på et par pinner, har tross alt bare trent noen få økter. Det jeg merket i økt nummer to (for snart to uker siden) var at han funker utmerket så lenge jeg cuer ham ved å bevege meg omtrent som om pinnene var et hinder. I går skjønte jeg at jeg egentlig har hoppet bukk over stadiet med å bygge verdi med godbiter. Honnør til meg selv for å ha trent for lite med godbiter, for en gangs skyld! I dag tok jeg en snartur bortom for å trene to økter til med Orkan, og etter å ha kastet litt fiskepudding fungerte han mye bedre på ren shaping uten at jeg beveget meg. Trening virker – den må bare gjøres riktig…

Storm var også med i går, han fikk leke litt agility og tulle rundt og plage Litchi (vel – fikk og fikk, han gjorde det i hvert fall)… Både han og Aqua var veldig pigge i går, og vi konkluderte med at varmen må være bra for sånne med stiv rygg. Det er alt for lenge siden Storm har vært hos Laxmi, men de siste dagene har han oppført seg sånn han pleier den første tiden etter en behandling; pigg og glad og valpete, løper rundt og leker med seg selv og med Orkan og med det meste annet ☺

Hundene og jeg sitter ute i hagen, batteritiden på den nye mac’en åpner virkelig en helt ny verden (jeg kan dra på jobb uten å ta med lader!). Mens jeg sitter her og kom ei lita jente løpende bort mot gjerdet, og hundene bjeffet og sto i. Godt jeg hadde med godbiter! Det å sitte ute og nyte skyggen og fuglesangen er en perfekt anledning til å motbetinge litt. Storm liker ikke så godt at det skjer så mye her vi bor nå. På Tveter var det stort sett rolig, men her er det folk og fe rett forbi vinduet til en hver tid. Lundehunden lar seg høre, for å si det sånn, så jeg har bestemt meg for å se om ikke han kan bli vant til at det er helt ok at det ferdes folk forbi oss. Han er jo aldri sint, blir glad så fort han kommer bort til folk osv, men han er helt tydelig nervøs for folk på avstand, og har alltid vært det. I en alder av fire år er det vel ikke stort å gjøre med, men litt motbetinging (skumle ting = mat => skumle ting er ikke så skumle og dessuten lønner det seg å se på mor for det kan hende det kommer mat) kan ikke skade, i hvert fall. Storm er lur, nå bjeffet han nettopp ut i intet, og snudde seg for å få mat. Den taktikken virker ikke, i hvert fall! Søte lille lundisen ☺