29 August 2009

Debut overstått :-)

Sånn, da var debuten med Orkan overstått! Alt i alt er jeg fornøyd, og det er godt å ha klart for seg hva vi skal fokusere treningen på fremover. Og det er en del som må trenes på...

Først var det hoppløp, og den irrasjonelle debutnervøsiteten fikk endelig utløp. Banen hadde fin flyt, men var ikke spesielt enkel for det. Fem fremforbytter, men fine linjer å følge. Orkan var grei å varme opp, fin å fokusere. På startstreken tittet han litt på en hund som passerte bak ham, men var ikke vanskelig å få igang. Jeg var flink pike og løp ut i posisjon i stedet for å gå, som Justine sa, så rekker han ikke å tenke så mye mens han sitter der...
Det som ble aberet med dette løpet, og med hele dagen egentlig, var betydelig med vanndammer på grusen. Orkan prøvde å unngå dem, og det resulterte i dårlig fart, en vegring, og jeg skulle nok hatt en touch-feil eller to. Dum som jeg var tok jeg på ham da jeg skulle resette etter vegringen, men ble ikke dømt for det.

Reaksjonen på vanndammene ble egentlig litt a la om det hadde ligget godbiter på bakken, stått en løpetispe ved siden av, etc. Han mistet fokus, fikk dårlig fart, og var liksom ikke helt "med meg". Jeg ble ganske overrasket over at det preget ham såpass, men det er klart, vi har faktisk ikke trent på vanndammer. Han har jo lært seg å takle vått gress, og jeg tenkte at da var problemet løst, men det var det visst ikke. Jeg skal prøve å shape ham til å tråkke i vanndammer heretter, og se om vi klarer å endre innstillingen til dem litt!

Agilityløpet føltes ordentlig dritt, jeg glemte banen (etter andre tunnelpassering), og Orkan var om mulig enda mer oppsatt på å unngå vannet. Se på videoen etter bommen... Likevel endte dagen med en 3. og en 2. plass, helt ok tid (hvis man regner inn at vegringer og denslags tar tid var farten nemlig ikke så verst ut fra forholdene). Jeg skal vel ikke klage. Vi trenger tid på å bli vant med hva man kan vente av hverandre der ute på banen! Forresten var feltene fine, men han brukte tid på å huske å legge seg på vippa...

Så... Konklusjonene blir vel at dette føltes vi ikke helt klar for. Vi må jobbe med miljøforstyrrelser, som hunder, folk, ringbånd og vanndammer. Og vi må jobbe med bedre selvstendighet. Jeg er glad for å ha et handlingssystem og kunne være konsekvent, men det byr på utfordringer når man har mangler i forståelsen hos hunden. Jeg må kunne stole mer på selvstendigheten hans, og han trenger virkelig mer driv fremover på linjer, som i bakbytter... Så det er nok å jobbe med!

Her er løpene på film: (tusen takk til fotografen, Catrine!)