07 August 2009

Slalåm...

Tok en økt til i går kveld, og da var det visst ikke fullt så enkelt lenger. Orkan sliter særlig med de aller enkleste inngangene. Fra høyre løper han gjerne forbi den andre pinnen, fra venstre kan han finne på å rett og slett søke port to og droppe den første.

Jeg tror det har mest med kroppsspråket mitt å gjøre. Hvis jeg står nedenfor, løper han jo mot meg. Hvis jeg kommer med ham på rett linje, går det stort sett greit. Men hvis jeg står på høyde med den første porten har han en sær tendens til å legge seg ned (!) mellom de to første pinnene. Selvsagt ikke ofte, men typisk hvis han har gjort feil noen ganger på rad, så tester han å legge seg ned.

Det gikk opp for meg i går at det kanskje har med vippetreningen å gjøre? Tross alt legger han seg på enden av vippa, ca tvers av der jeg står? Passelig forvirrende, siden jeg aldri har forsterket noe sånt i forbindelse med slalåmpinner, men hvem vet...

Konklusjonen er uansett at vi må fortsette å jobbe med pinnene ca ti cm offset, til han takler alt sånt. Problemene dukker ikke opp før pinnene står på helt rett linje, men hva hjelper vel det, når vi ikke klarer å fikse det på rett linje. Får vel bygge litt mer på forståelsen. Intellektet hans har visst flydd en tur når det gjelder slalåm... Border collie, anyone? Noen ting skal man vel slite med når man velger liten, ukurant rase...