02 September 2009

Takk og vanndammer

Først vil jeg si tusen takk for hyggelig tilbakemelding på forrige innlegg, både her i blogen og på andre måter! Veldig koselig :-)

Men, fra spøk til revolver. En av de tingene helgens begivenheter ga meg å trene på, var vanndammer. Orkan har blitt mye bedre på å takle vått gress, men vanndammene var for vanskelig for oss. Det handlet ikke så mye om at han prøvde å unngå dem, men at han ble lav, fikk dårlig fokus og generelt ikke var en drømmehund å handle. Han hadde akkurat samme reaksjonen på vått gress tidligere, fester ikke på linjene sine, ser etter andre ting å finne på, osv. Derfor har jeg iverksatt prosjekt "like vanndammer", så han ikke skal bli nedtrykt av å se dem, men få et mer nøytralt forhold til dem. De er faktisk ikke særlig farlige!

I dag hadde det regnet, så det var perfekte forhold på gårdsplassen for å trene litt! En grunn, klar dam var ikke store saken, men når den ble dypere og mer grumsete prøvde han først alt annet på reportoaret før han til slutt slumpet uti med et ben. Vi må nok fortsette med dette en stund hvis han skal få nøytralisert forholdet til dem litt grundigere, men det er gøy å se at han allerede faktisk drev til den siste dammen! Godt klumpen er glad i mat, sier nå jeg. Det meste kan fikses med god forsterkning ;-)

Her er noen klipp fra treningen: