05 November 2009

Vi kan svinge!

I dag hadde vi endelig et slags gjennombrudd på svingingen av bomfeltet :-D
Jeg har prøvd mye forskjellig, alle varianter av turning games (han hopper på en meter fra enden av bommen, og løper deretter ut til enden), men har måttet hjelpe ham for å forstå hva han skal. Vi har vært innom en økt med pinne i bakken på kanten av feltet (som han må rundt), og jeg har en periode konsekvent kastet belønningen litt frem, så han har drevet mer dit enn mot meg.

Jeg er ingen stor fan av hjelp, ren shaping er stort sett mer effektivt og enklere å opprettholde. Men nå fikk jeg i hvert fall endelig noe å belønne, og i dag datt en liten pollett ned, gang på gang sprang han helt ut, og svingte tilbake til meg for å få godbiten. Deilig :-)

Nå skal dette generaliseres over til en adferd som er brukbar i praksis... Det er vel der jeg ofte legger ned for lite arbeid, i fullføringen. Jeg synes det er moro å finne løsninger og lære inn noe vanskelig, men når det deretter bare er målstrekningen igjen har jeg visst en tendens til å finne på noe annet i stedet? Det var vel for øvrig det som skjedde med vippeinnlæringen, jeg gjorde en bra grunnjobb, men da det kom til å generalisere grunntreningen til selvstendig utførelse av hele kjeden (hele hinderpasseringen), glemte jeg det litt bort...

Nesten litt rart at jeg slurver med sånt, jeg er jo så resultatorientert? Kanskje jeg visualiserer selve nøkkelkriteriet (legge seg helt ytterst på vippen, for eksempel), og føler jeg har oppnådd målet når dette er godtatt? Eller springe helt ut, men glemmer å sette på at han skal kunne gjøre hele bommen med hinder foran før han gjør det? Vi får håpe jeg skjerper meg denne gangen, og fullfører en bra innæring av løpende sving... Kjeft på meg hvis jeg overser noe! ;-)