Da vi flyttet i juni fikk vi plutselig en lang, herlig sykkelsti rett forbi huset. Noen fordeler må det jo være med å bo nær vei! Vi bruker den flittig, blant annet til å gå på rollerblades. Bris begynner å bli gammel nok til å få være med og trekke litt, og småhundene synes tempoet er passe til at de klarer å holde følge, i motsetning til sykling, hvor de sliter litt i nedoverbakkene. Perfekt mosjon for både folk og dyr :-)
I går prøvde vi å ta litt bilder på kveldsturen, men det var lettere sagt enn gjort. Ville ikke utsette en speilrefleks for risikoen for å ramle på asfalten, så prøvde å bruke stillbildefunksjonen på videokameraet... Som du ser ble ikke resultatet videre skarpt!
Jeg skal snart få renset den gamle 350'n min (møkk på bildebrikken gir mye jobb i photoshop), så da blir det kanskje mer bilder her igjen. Greit å ha et gammelt kamera å ha med på hunderelaterte aktiviteter uten å være så redd for det! Derfor: ikke selg den gamle speilrefleksen når du oppgraderer. Bruksverdien er stort sett større enn markedsprisen.
Først var det tid for hopp, dommer i dag var Magne Alden. Borte var vanndammene, og vips! Jeg hadde plutselig en veldig pigg og rask schipperke, som følger linjene sine slik han pleier på trening. Deilig følelse! Dette var virkelig et tilfelle av Greg’s berømte ”great dog, shame about the handler”. Orkan var klar for dette løpet, og kunne gjort det nydelig. Men jeg var ute av posisjon på flere steder... Først kom jeg for langt frem og litt i veien mot slalåmen, og bremset opp for å gi ham plass. Flink hund – han bremset og svingte som den decelen egentlig signaliserte: vegring på slalåmen. Deretter rakk jeg ikke byttet mitt til tunnelen, og ble stående igjen for å redde ham inn. Som følge av det var jeg IGJEN ute av posisjon i neste bytte. Jaja… Orkan jobbet bra, strakte ut og løp, så jeg er egentlig mye mer fornøyd med dette løpet enn med de løpene vi gjorde i går, selv om dette ble en disk. Her er løpet på film:
Agilitybanen var rett og slett for vanskelig for oss. Den var vi ikke klar for. Jeg valgte å være tro mot systemet (det er jo hele poenget med å følge et handlingssystem, ikke sant?), men det innebar fem bakbytter, et fremforbytte og en threadle. Wow… Det fristet litt å flicke ham etter slalåm og bom, men et løp i klasse 1 er søren ikke verdt å være inkonsekvent for! Da får jeg heller innse at vi faktisk ikke var klare for den banen. Flere av situasjonene kunne vært løst med avanserte serpentiner (jeg ser for meg Fanny velge de løsningene med Shejpa…) men jeg kan faktisk ikke sende og serpe bom og slalåm ennå. Så langt har vi rett og slett ikke kommet ennå ;-p Så jeg gikk halve banen, løp ut og belønte, i stedet for å pushe ham gjennom mer han ikke var klar for. Og det at han ikke driver godt nok på linjen sin i bakbytter skal virkelig høyt på prioriteringslisten fremover!
Sånn, da var debuten med Orkan overstått! Alt i alt er jeg fornøyd, og det er godt å ha klart for seg hva vi skal fokusere treningen på fremover. Og det er en del som må trenes på...
Først var det hoppløp, og den irrasjonelle debutnervøsiteten fikk endelig utløp. Banen hadde fin flyt, men var ikke spesielt enkel for det. Fem fremforbytter, men fine linjer å følge. Orkan var grei å varme opp, fin å fokusere. På startstreken tittet han litt på en hund som passerte bak ham, men var ikke vanskelig å få igang. Jeg var flink pike og løp ut i posisjon i stedet for å gå, som Justine sa, så rekker han ikke å tenke så mye mens han sitter der... Det som ble aberet med dette løpet, og med hele dagen egentlig, var betydelig med vanndammer på grusen. Orkan prøvde å unngå dem, og det resulterte i dårlig fart, en vegring, og jeg skulle nok hatt en touch-feil eller to. Dum som jeg var tok jeg på ham da jeg skulle resette etter vegringen, men ble ikke dømt for det.
Reaksjonen på vanndammene ble egentlig litt a la om det hadde ligget godbiter på bakken, stått en løpetispe ved siden av, etc. Han mistet fokus, fikk dårlig fart, og var liksom ikke helt "med meg". Jeg ble ganske overrasket over at det preget ham såpass, men det er klart, vi har faktisk ikke trent på vanndammer. Han har jo lært seg å takle vått gress, og jeg tenkte at da var problemet løst, men det var det visst ikke. Jeg skal prøve å shape ham til å tråkke i vanndammer heretter, og se om vi klarer å endre innstillingen til dem litt!
Agilityløpet føltes ordentlig dritt, jeg glemte banen (etter andre tunnelpassering), og Orkan var om mulig enda mer oppsatt på å unngå vannet. Se på videoen etter bommen... Likevel endte dagen med en 3. og en 2. plass, helt ok tid (hvis man regner inn at vegringer og denslags tar tid var farten nemlig ikke så verst ut fra forholdene). Jeg skal vel ikke klage. Vi trenger tid på å bli vant med hva man kan vente av hverandre der ute på banen! Forresten var feltene fine, men han brukte tid på å huske å legge seg på vippa...
Så... Konklusjonene blir vel at dette føltes vi ikke helt klar for. Vi må jobbe med miljøforstyrrelser, som hunder, folk, ringbånd og vanndammer. Og vi må jobbe med bedre selvstendighet. Jeg er glad for å ha et handlingssystem og kunne være konsekvent, men det byr på utfordringer når man har mangler i forståelsen hos hunden. Jeg må kunne stole mer på selvstendigheten hans, og han trenger virkelig mer driv fremover på linjer, som i bakbytter... Så det er nok å jobbe med!
Her er løpene på film: (tusen takk til fotografen, Catrine!)
Slitne De siste dagene har Orkan fått vile så mye som mulig. Han har virkelig vært helt satt ut etter uken i Sverige (jeg også, alt for lite soving) så vi har stort sett sovet eller ligget på sofaen siden søndag.
Slalåm? Innimellom sovingen har vi prøvd å proofe litt slalåm. Det går helt ok, men vi er egentlig ikke klare for lørdagen. Torsdag og fredag vil jeg helst gi ham helt fri (nesten putte ham i et bur og la ham akkumulere litt overskuddsenergi) men det blir vel en og annen økt muligens...
Forsterker uønsket adferd! En ting jeg har tenkt litt på er hvordan jeg skal få til gode startrutiner og holde ham fresh mens vi venter på tur. For å unngå at han blir treg og "lav" har han alltid blitt trent i korte økter og med høy forsterkningsfrekvens. Ingen tid til å kjede seg, og det skal lønne seg å jobbe med meg, fremfor å lete etter mat andre steder. Men - i kø før startstreken har jeg ikke de samme mulighetene, så jeg må få inn noen rutiner for å holde ham fresh nok. Dette handler jo også om å bli vant til situasjonen, en treningssak, men litt kan jeg gjøre i tillegg. Han har fått nytt bånd med kaninskinn på, som er fint å kampe med, vi har jobbet med å dille og dulle med fingrene, og siste nytt er å gire seg opp når jeg krummer fingrene og holder dem stille foran ham. Det har vært en del av kamplek med hendene, men jeg fant fort ut at bare det å holde dem sånn kan fungere som fokuspunkt og oppgiring uten at det gjør ham sliten og svett, altså trekke ut kampen litt. Så stressreaksjoner på hendene mine i den stillingen blir belønnet med godbit. Det som føles sprøtt å belønne lyd, stress og angrep på fingrene mine, men hey - hva gjør man vel ikke for agility? La oss ikke nevne hvor mye tid jeg har brukt på å bli kvitt for eksempel uønsket lyd :-p
Ja, da er vi tilbake fra hanlingskurset. Det ble en intens uke... Selve kurset er oppsummert veldig bra i blogen til Åsa (med papillonen Lovis): http://toktassarna.wordpress.com/
Jeg og Lene var heldige og slapp telt-tilværelsen, med litt varierende vær var det deilig. Godt selskap, masse hyggelige mennesker, eneste skår i gleden var egentlig at Susi ble veldig sliten og plasserte en regnværssky over idyllen. Lene har skrevet litt om det i blogen sin: www.lenekristin.wordpress.com
Attitude og arbeidslyst Orkan jobbet fantastisk bra den første dagen, deretter ble han mer og mer sliten og var mer som han har vært tidligere. Ville helst lete etter mat på bakken, hadde ikke sin aller beste fart osv. Men den arbeidsmoralen han viste den første dagen ga meg virkelig håp! Det ser ut til at jeg faktisk får betalt for all den jobben jeg har lagt ned i leking og konsekvens...
Felt Siste dagen handlet om løpende felt. Det var ikke så mye nytt å høre, men vi fikk prøvd oss på litt turning games (tidlig svingtrening) som vi ikke hadde gjort før. Der har jeg løsningen på hvordan jeg skal legge opp svinging og proofing!
Debut! Hjelp! Om fire dager er det debut. Hjelp! Jeg angrer på at jeg meldte på. Orkan er absolutt ikke klar for konkurranse, slalåmen er så som så, ikke særlig pålitelig, og det er MYE annet jeg gjerne skulle trent på også. Men Orkan er absolutt ikke i form, han er helt fullstendig utslitt etter kurs-uken, så det er ikke mye vits å trene. Jeg håper han kommer seg med kjærlighet og hvile, så han i hvert fall har det morsomt i helgen!
Video fra uken Her kommer fem videoer, en fra hver dag. Kanskje litt kjedelig, jeg har dem mest for å huske kombinasjonene og diverse til senere, så vi kan forbedre oss. For det er virkelig rom for forbedring!
Den siste uka har vi hatt mye besøk, blant annet av Lene og Susi. Lene var veldig beleilig på plass da jeg ga opp hele slalåmen med Orkan, hun tok over mens jeg lå i gresset og sutret, og jaggu skulle det ikke mer til enn litt energi og en porsjon kløkt, så går Orkan seks pinner. Jeg er en dårlig trener når jeg er litt syk og passe utslitt!
Så nå skal vi bare "rulle doble seksere" (omg, terninger, agility, ordspill, what a day!) så blir vi kanskje klare til stevnet? Lov å håpe...
Til dere som bare leser på norsk: skrev en liten anekdote om det å trene når man ikke har lyst, i den engelske blogen. Kort oppsummert: de som er virkelig flinke er de som står på når andre gir opp. Men - når jeg føler meg ordentlig dritt, og bare vil krølle meg sammen på sofaen med en kopp kakao - da jer eg ikke en spesielt flink hundetrener. Orkan trenger å forstå slalåmen asap, men jeg vet ikke helt om jeg skal trene i dag likevel. Legger meg på sofaen så lenge...
Valpeshow i dag. Bris var ikke uventet eneste lapske, så BIR var lett å få, men på en ganske stor utstilling (115 valper totalt) er vi storfornøyde med tredje beste i gruppa! Fine pusen :-)
Dommer: Steinar Balken Bris er nå straks åtte måneder.
Kritikk: Feminint hode og uttrykk. Velplasserte ører og øyne (red anm: jøss, hva sa du om ørene, sa du?). G. bryst dybde. Velplassert skulder. Bra benstilling. God knevinkel. God hals, rygg, overlinje. God pels og farge. Elegante bevegelser. Velvist. Ok temperament.
Red anm: Jøss! Hva sa du om ørene, sa du? Søøte Dumbo! Og velvist, det kan jeg ikke klage på. Temperamentet fikk nok bare ok fordi hun trakk seg litt da han skulle kjenne på vinkler og diverse. Hun er jo en skikkelig mark, og det er for mye forlangt at hun skal stå pent når noen kan kysses og tulles med og bjeffes på.
Isj, det var dårlig timing, frøken Bris... Om en uke reiser jeg til Sverige på kurs, og Sigurd drar på feltkurs med skolen (obligatorisk) i flere uker. Bris skulle være hos foreldrene til Sigurd, men de har hannhund, og løpetid var igrunn den eneste betingelsen de satte. Noen som har lyst på løpetispe? Nei, tenkte meg det... Krise...
Tok en økt til i går kveld, og da var det visst ikke fullt så enkelt lenger. Orkan sliter særlig med de aller enkleste inngangene. Fra høyre løper han gjerne forbi den andre pinnen, fra venstre kan han finne på å rett og slett søke port to og droppe den første.
Jeg tror det har mest med kroppsspråket mitt å gjøre. Hvis jeg står nedenfor, løper han jo mot meg. Hvis jeg kommer med ham på rett linje, går det stort sett greit. Men hvis jeg står på høyde med den første porten har han en sær tendens til å legge seg ned (!) mellom de to første pinnene. Selvsagt ikke ofte, men typisk hvis han har gjort feil noen ganger på rad, så tester han å legge seg ned.
Det gikk opp for meg i går at det kanskje har med vippetreningen å gjøre? Tross alt legger han seg på enden av vippa, ca tvers av der jeg står? Passelig forvirrende, siden jeg aldri har forsterket noe sånt i forbindelse med slalåmpinner, men hvem vet...
Konklusjonen er uansett at vi må fortsette å jobbe med pinnene ca ti cm offset, til han takler alt sånt. Problemene dukker ikke opp før pinnene står på helt rett linje, men hva hjelper vel det, når vi ikke klarer å fikse det på rett linje. Får vel bygge litt mer på forståelsen. Intellektet hans har visst flydd en tur når det gjelder slalåm... Border collie, anyone? Noen ting skal man vel slite med når man velger liten, ukurant rase...
Jaaaa! Endelig har vi fire pinner rett slalåm! De må nærmere hverandre (to par med litt avstand nå), men FY for en deilig følelse å ha sånn ca kontroll på slalåmen. Jeg kommer til å prioritere å få tolv pinner trygt nå frem til konkurransen (angrer nesten litt at jeg meldte på, HATER hastverksarbeid), men jeg lover å gå tilbake og jobbe med fire pinner og et hopp, for å virkelig få orden på alle innganger.
Jeg er ikke helt sikker på hva som løste det, men jeg holdt meg i hvert fall på den øverste halvedelen av sirkelen (dvs innganger med opp til 90 graders vinkel fra begge sider), for å minimere forvirringen. Så flyttet jeg rett og slett bare pinnene inn, litt uten å vite om det kom til å funke. Jeg lot siste porten være åpen litt etter at jeg hadde rettet den første helt opp, så det skulle være minst mulig å ta feil av. Belønte med godbit (kastet på bakken, gjerne midt i andre porten), for å få tilbake litt verdi i de to første pinnene. Og vips! Vi går slalåm. Nå føles det endelig overkommelig å få til dette på tre uker...
I tillegg gikk vi en ganske enkel kombinasjon i dag, med vippe. Orkan funker faktisk bra både med fremfor- og bakbytter. Kunne hatt mer sug fremover fortsatt, så jeg ikke blir så fristet til å "pull'n flick", men han GÅR i hvert fall! Det begynner å se bedre og bedre ut :-)
...og dette må vi trene en hel del på! Selv om jeg står stille, er det nok at det er mat der fremme for å vippe Orkan av pinnen (ikke overse ordspillet, takk!). Han har rett og slett ikke forstått at han skal legge seg samme hva jeg gjør - ikke så merkelig siden vi ikke har rukket å trene noe særlig på det. Det er mye som skal fikses! Men det er vel alltid sånn med agility :-)
Jo, da har jeg vært ute og seilt en uke. Kortison hjalp ikke det aller minste, det ble faktisk verre. Fortsatt maksdose smertestillende, og ingen jobbing. Frustrerende... Og lang ventetid på MR!
Har trent et par økter slalåm med Orkan etter at jeg kom hjem. Også det en ganske frustrerende affære. Proofer og proofer med pinnene offset ca 15 cm, men får stadig feil. Hver gang jeg gjør det vanskeligere får jeg gjerne fem feil på rad, og må gjøre det lettere igjen for å få noe å belønne. Skjønner ikke helt hva som gjør at han låser seg i mønstre av feil... Kan ikke jobbe ham gjennom det i all evighet heller, da ender det opp med at han spiser gress i stedet for å jobbe... Håpløst! Etter seks like feil på rad legger jeg ham heller ned, gir ham en liten pause, og prøver på noe enklere... Føles ikke som en god løsning! Forslag mottas med takk... (debuten er om tre uker!)
Da vi flyttet i juni fikk vi plutselig en lang, herlig sykkelsti rett forbi huset. Noen fordeler må det jo være med å bo nær vei! Vi bruker den flittig, blant annet til å gå på rollerblades. Bris begynner å bli gammel nok til å få være med og trekke litt, og småhundene synes tempoet er passe til at de klarer å holde følge, i motsetning til sykling, hvor de sliter litt i nedoverbakkene. Pe
rfekt mosjon for både folk og dyr :-)