Mer Bris :-)

I går kveld og i dag har jeg kjørt noen økter shaping med Bris. Det hjalp virkelig å sperre av ned til gangen med grind (gang, stue og kjøkken i åpen løsning), for det å "bli kvitt" de to andre hundene når man skal trene har vært et hinder for i det hele tatt å komme igang med treningen. Har man bare to fungerer det å legge den ene i en stol, i et bur etc og belønne at den blir liggende, men når man har tre blir det bare kaos... Tilbake til saken:

Bris har fått bryne seg på enkle ting. Men det har vært litt vanskelig likevel. Jeg har typsik først bedt henne legge seg to ganger, deretter ventet henne ut til hun har tilbudt ligg igjen. Neste økt har vi gått på en annen adferd, sitt, et triks etc. I de siste to øktene så jeg en stor forbedring, hun hadde mye færre utbrudd med massevis av andre aktiviteter, og kom raskere tilbake til saken! Deretter har vi fortsatt med samme adferd på flytnivå (dermed viktig å velge enkle adferder!) og fått god følelse med den før jeg avsluttet økten.

Frøker frusk skal bli økt-klok! (Forstå at når jeg først har belønt én adferd, er det sannsynligvis det jeg er ute etter resten av økten.) Deretter får vi gripe fatt i det å jobbe seg igjennom økte kriterier og feiling...

Tanker om Bris

Lene har lånt Bris noen dager, og ut fra egne tanker og samtaler med Lene har jeg lyst å skrive litt om Frøker Frusk og ståa rundt hennes utfordringer....

For det første har frøken blitt veldig mye mer voksen i det siste. De fleste tingene vi har slitt med (stort sett handler det om stress og usikkerhet) har blitt gradvis bedre, hun modnes rett og slett. I dag var vi forresten en tur inne i ankomsthallen på Rygge flyplass, og hun klarte seg strålende. Mer eller mindre ubemerket med miljøet, men litt høyt stressnivå, og ganske oppmerksom på det som foregikk rundt henne.Så til planer fremover:

Shapingsituasjoner er vanskelige. Særlig har dette vist seg når vi har forsøkt å shape apportering, både jeg og Lene har uavhengig av hverandre oppfattet at hun ser ut til å ha en form for aversjon for å bite i leken. Hun ser tidvis ut til å mene at hele shapingsituasjonen er ubehagelig. Dette strider jo med selve grunnpilarene i klikkertrening, og er ganske frustrerende å forholde seg til, siden vi ikke helt vet hva det kommer av. Tankene fremover surrer i hvert fall rundt å gi henne bedre begreper om hvordan shaping foregår, gjennom å trene "rene" økter med enkle triks. Forhåpentlig vil feiling og økte kriterier bli mindre avskrekkende, og vi kan få bukt med at hun stikker fra situasjonen eller tilbyr alt annet enn det hun vet vi er ute etter (men som hun merkelig nok ikke liker å gjøre)… Øktene må holdes korte, de andre hundene må holdes unna (jeg har satt opp avsperringsgrind i dag, så problemet med å bo på ett rom er forhåpentlig løst), og hun må få enkle nok situasjoner til at hun lærer å takle dem. Nå er det nemlig mye sutring og frustrasjon å spore…

Miljømessig er hun litt stresset, men ikke spesielt redd. Hun er en smiskete mark, men klarer å roe seg etter hvert. I forhold til andre hunder reagerte hun tydelig (bjeffet og reiste bust) da hun gikk i bånd med Lene, dette er noe vi ikke har sett her hjemme. Men da har hun vært med folk hun kjenner bedre, og sjelden møtt én og én hund sånn som man gjerne gjør i mer bebygde strøk. Det tok to dager før hun roet seg hjemme hos Lene. Sist hun besøkte noen på egenhånd tok det fire dager… Bris har nok veldig godt av endrede rutiner, nye mennesker og annerledes regler, men hun trenger tid på seg til å bli vant til det, hvis ikke forsvinner den effekten vi er ute etter, nemlig at hun skal lære å slappe av. Jeg og Lene har snakket ganske mye om akkurat det – viktigheten av at hundene får tid til å virkelig roe seg ned og fordøye inntrykkene… Jeg har aldri hatt en egen hund som er virkelig usikker, den lånte Groenendaelen Bella (før jeg fikk Storm) var veldig redd, men jeg hadde henne ikke så lenge). Jeg er glad for å ha venner som har andre erfaringer enn jeg selv. Det er godt å lære av mer enn bare egne erfaringer!

Bris er litt av en utfordring som første hund for Sigurd. Hun er rett og slett en skikkelig håndfull. Samtidig har hun mer potensiale til å komme noen vei enn de fleste behagelige nybegynnerhunder (som Storm, for eksempel), og jeg håper Sigurd får mye gøy både i jaktterrenget og på agilitybanen med henne. I mellomtiden skal jeg prøve å være hjelpsom samboer. For Frøker Frusk er neimen ingen ”no brainer”…

Pelsstell...

Jeg er så vanvittig lei av Orkans pels! Børster, børster (og hater å børste!) og skuler forsiktig på klippemaskinen... Jeg har lovet Sigurd å la pelsen være i vinter, men det er ikke lett... Jeg tror ikke det er vanlig hos schipperker, men Orkans pels floker, røyter og matter seg. Uæh... Får nå sjå hvor lenge jeg klarer å holde labbene unna klippemaskinen...

Fine treninger!

Jeg er så glad for hyggelige treningskamerater! Da mange av de jeg trente med i fjor flyttet hver sin vei var jeg redd jeg ville bli litt alene om å handle it the Greg way, og å klikkertrene agility generelt. Men det har gått mye bedre enn som så!

I går trente jeg, Sigurd og Catrine på antrozoologisenteret. Vi satte opp en hopp 2-bane av Kirsten Bjørnelykke, men modifiserte slutten litt:
For spesielt interesserte kan jeg si at jeg gjorde LOP ved 3, fb ved 8 (vanskelig å rekke dit, men nesten umulig å bakbytte 8 og samtidig støtte linjen til 9)... Slutten gjorde vi 14-15-baksiden av 1 for å få litt løping.

Orkan gikk som en ren drøm! Fantastisk :-) For det første gikk vi for aller første gang feilfritt på første forsøk, alt satt! Ikke for at alt har blitt feil tidligere heller, men når jeg har gått konkurransemessige løp har jeg alltid fått en vegring eller noe sånt...
For det andre drev han på som en gal, han er virkelig rask om dagen! Fra 9 og ut måtte jeg løpe det jeg hadde og holde meg så nær pølsa som mulig for å ha en sjanse til å følge med :-D

Eneste skår i herligheten var at da jeg på andre runden stakk for langt mot 8 mens han gikk slalåm poppet han ut, og da jeg skulle rette opp fikk jeg gjentatte slalåmvegringer. Han har rett og slett for lav forventning til å bli belønnet for slalåm i en lang bane, og synes ikke det er verdt det å anstrenge seg nok. Ergo: lekser til meg!

Synd jeg ikke tok med videokamera på den treningen, den var ganske oppløftende! Det jeg derimot har video fra, er litt hoppteknikktrening fra for noen dager siden, med Orkan og Litchi. Noe av treningen til Litchi ble dessverre ikke med på filmen, for kameraet sto og gikk imellom øketne i stedet, og ble skrudd av da hun skulle gå! Blæ... Her er nå i hvert fall det vi fikk filmet:

På veggen - endelig!

Vi har lenge tenkt at vi skulle henge opp litt bilder på de hvite veggene våre, men selv om vi har bodd her tre måneder nå, har det eneste bildet vært et stort et med seilbåt på. I går fikk jeg endelig ut fingeren, og ordnet portretter av hundene!

Jeg liker bildene av alle tre. Storm ser så intenst glad ut der han spretter opp av sneen! Orkans bilde har en haug med personlighet, kanskje vanskelig å se på det lille bildet her, men han tester flere adferder på en gang for å kanskje tjene en godbit (løfter labbene, bretter opp leppa osv). Typisk lille lalu! Frøker frusk er rett og slett bare vakker. Det er hun flink til :-)

Veldig koselig å titte opp på dem på veggen!

Orkan: "lett bris"

Dette kan kanskje virke en smule fanatisk, men mitt viktigste mål for Orkan er å holde ham rask. Derfor er det litt gøy å se at de første resultatene hans er kommet på agipro, og der kan jeg lese at han gikk 4,2 meter i sekundet, inkludert en vegring! En vegring tar omtrent fem sekunder å rette opp, så hvis vi hadde klart å unngå sånne dumheter (hvilket jeg håper vi snart har orden på!) hadde tiden holdt til 4,9 meter per sekund.

Orkanen jobber altså for å leve opp til navnet sitt! Riktignok holder ikke fire sekundmeter til mer enn "lett bris", men jeg vet ikke om jeg helt skal sikte på den ordentlige orkanen, som defineres til mer enn 32,6?

Svar fra bokhyllen

Utfordringen lyder:
Besvara frågorna genom att använda titlar från böckerna i din bokhylla.

Er du mann eller kvinne?
"Please understand me II"

Beskriv deg selv
"I huvudet på en ensamseglare"

Hvordan har du det?
"Klima, hva skjer?"

Beskriv stedet du bor på
"Det gode liv går kjøkkenveien"

Hvor ønsker du å reise?
"Kremen av topper"

Beskriv din beste venn
"Hva feiler hunden?"

Hva er din favorittfarge?
"Grønn gourmet" (den eneste "fargetittelen", men jeg elsker jo blå?)

Hvordan er været akkurat nå?
"Understanding weather and climate"

Hva er din favorittårstid?
"Blomster" (litt vår-relatert i hvert fall)

Om livet ditt var et tv-program, hva skulle det hete?
"Hundtränaren 2009"

Hva betyr livet for deg?
"Utviklingens gåte"

Hvordan er parforholdet ditt?
"Takk for at du er til"

Hva er du redd for?
"Den nye kommunen"

Dagens aforisme
"sa mor" (for øvrig en syk diktsamling, les den!)

Hvilket råd vil du gi andre?
"Velsmakende lavkarbo"

Hvordan vil du dø?
"Stjerner og planeter"

Ditt motto
"Shaping success"

Det slår meg at bokhyllen ved skrivebordet nesten utelukkende inneholder skolerelatert faglitteratur (jeg fikk ikke brukt titler som "conservation biology", "vekteropplæring" og "norsk lavflora") og hundebøker... Hvor tok romanene veien? Jeg må skaffe meg et ordentlig bibliotek igjen...

Men dette var igrunn gøy! Prøv selv! Og legg gjerne igjen et ping eller en kommentar, så får jeg lest hva du kom frem til :-)

Noe av det jeg har sydd i det siste

Islandsk fårehund "Loke" har fått blått reflekshalsbåndPapillon "Lovis" har fått kaninskinnsleke med pip
Vorseth "Embla" har fått ekstra polstring på sykkelselen sin, siden den gnagde på sidene
Puddelen "Bosse" har fått kampkobbel med kaninskinn
Og Orkan har fått pipeleke med ball, kaninskinn og fleece :-)
Send meg en mail hvis du ønsker deg noe! ingerid.klaveness@gmail.com

Status på hoppteknikken

Oioi... Orkan har hoppet litt stygt i det siste, og her har vi videobevis. Hvis han får hoppe fritt hopper han flatt og langt. Hvis jeg setter øvelser hvor han må satse nærmere hinderet flyr bakbena hans i været og han hopper unødvendig høyt osv. Dette må vi visst jobbe litt med... Men jeg er ikke helt sikker på i hvilken ende jeg skal begynne? Kanskje enkle basic grids...
Frustrerende, når han hoppet aldeles nydelig for noen måneder siden. Sånn går det visst når man forsømmer å vedlikeholde hoppingen!

Løpende felt på konkurranse

Her er de tre bompasseringene jeg har på film så langt.

Generelt synes jeg han treffer litt høyt innimellom, han har truffet på øvre tredjedel av feltet på trening. Jeg må visst ta meg sammen og følge bedre med, og stoppe opp, unngå og belønne, fikse opp etc de feltene som er dårligst. Jeg er egentlig litt usikker på hvor mye jeg skal bry meg om de høye treffene, han løper fortsatt men plasserer ikke bena like nøye lenger. Aldri har han vært i nærheten av å ikke treffe feltet.
Synspunkter mottas med takk!

Frøker frusk har fått egen blog!

Sigurd har begynt å skrive om treningen med Bris! Dere finner mer om det her:
http://www.lapskvallhund.blogspot.com

Slalåmtesting - det er nok et konkurranseproblem...

Det er visst bare å slå fast at vi rett og slett har et slalåm-konkurranse-problem... Dritt.
I dag har jeg testet Orkan på alskens vanskeligheter, inkludert godtebokser inntil pinnene, tvers overfor inngange etc, og det var nesten umulig å trekke ham ut, eller få ham til å bomme på inngangen. Usikker på hvordan jeg skal fikse det der...

Stevne i Tønsberg

Det første løpet (hopp 1) varmet jeg opp kun med lek, så da vi sto på startstreken var alle tanker om at jeg kunne hatt mat med meg borte fra Orkans lille hode, og han var totalfokusert på lek. Det fungerte overraskende bra å varme ham opp sånn, jeg hadde ventet meg mer diskusjon på om vi skulle snuse eller leke. Fint! Men da vi vel kom oss ut på banen gikk han "vimserunder" ut til banemannskapet, løp rett gjennom slalåmen for å snuse på skiltet etc, ting jeg faktisk aldri har sett ham gjøre før... Så det gjenstår litt jobb på å holde ham fokusert, men det er ting jeg tror jeg kan fikse.

Betydelig verre er at slalåmfeilene kom igjen i resten av løpene også. Jeg har aldri sett Orkan bomme på slalåminnganger på den måten. På de første stevnene var han litt uvant med forstyrrelser som fremforbytte inn i slalåmen etc, men han ville aldri misset en inngang ved å løpe rett forbi. Jeg har aldri sett dette på trening heller... Likevel misset han gang på gang inngangene, og lot seg til og med vippe ut av slalåmen på slutten! BLÆH! Hvordan skal jeg fikse et problem som ikke finnes på trening?

Her kommer film... Prøv å legge merke til at han går raskt (særlig i det første løpet, hvor det ikke var godbiter i bildet), i tillegg til alle feilene... Hadde det ikke vært for vegringene ville han vunnet med 10 sekunder i et av løpene. De to hvor jeg disket ham har jeg ikke tid på, men det ser nå ganske bra ut, gjør det ikke? Det hjelper vel ikke så mye når man får slalåmtrøbbel, men jeg gjør intense forsøk på å se noe positivt :-p

Oh man! Noen har jobbet!

http://istheday.blogspot.com/

Orkanen driver!

Jeg begynner å se resultater av one jump-øktene på gårdsplassen: Orkan driver nå pent på linjer, og reagerer bra på verbal kommando + decel (kort inn stegene for sving). Han trenger litt hoppteknikk-trening for å få pene mønstre i skarpe svinger, som rett tilbake etter hopp, for selv når han prøver blir ikke skarpe svinger i høy fart spesielt vakre.

Når jeg sier at han har lært å driver har det ett forbehold: det gjelder ikke hvis han har godbiter i tankene. Aller best går det når jeg ikke har godbiter med meg i det hele tatt. Han har visst ingen forventning til at godbitene skal kastes langt frem (merkelig det der!), og siden godbiter har høyere verdi enn leke, kjører han ikke fullt på når det finnes godbiter i verdensbildet...

Jeg merket det innmari tydelig da vi kjørte bane på mandag! Det var et punkt som egentlig bare kunne løses med bakbytte. Den første runden kjørte jeg for lek, og han fungerte ypperlig. Da det var tid for runde nummer hadde hverdagslydighetskurset begynt, og Orkan tok en runde for å leke med en annen hund. For å ikke ødelegge for kursdeltakerne måtte jeg avverge, og belønne innkallingen med godbiter (ball er tross alt ikke verdt mer enn en morsom hund...). Dermed hadde han godbiter i hodet idet vi skulle prøve oss på banen, og han drev ikke på linjen i bakbyttet i det hele tatt...

Jaja... Noe har han da lært! Jeg er veldig spent på om han kommer til å leke bra nok på konkurransen på lørdag. Ridehall og trang konkurranse-stemning gir ingen garantier... Men jeg har virkelig ikke lyst å plukke frem godbiter!

Irritert!

Jeg er så grundig skuffet og irritert over en av de som eier agilitybanen vi leier oss treningstid på. Null ansvarstagelse når hindermateriellet ikke er i orden (i dette tilfellet vippe som er fullstendig utrygg), ingen klar linje mellom om de egentlig er serviceinstutisjon eller klubb, osv osv.

Når vi betaler 1.500 (!) kroner i året for å få lov til å trene der, bør vel noen kanskje tenke seg om hvilket tilbud vi får, og hvilke tjenester som kan forventes at vi tilbyr tilbake?
Så dyrt som det er, hadde det jo vært greit om vi fikk bruke en liten del av den (store) banen som er flat, og ikke ble henvist til en flekk med ujevn bakke og betydelig risiko for å tråkke over? Det er beina våre ikke verdt!
Burde de ikke ta ansvar for at hindrene er i trygg stand?
Og hvordan i all verden kan det forventes at vi skal ta oss av nybegynnere og andre som trenger hjelp, når dette tross alt ikke er en klubb, men et privat tilbud vi har betalt i dyre domme for å få bruke? Et godt tips: hvis noen betaler deg for en tjeneste, bør du interessere deg for om de er fornøyde med tilbudet...
I øyeblikket får vi igrunn ikke mye mer igjen enn fra en gjennomsnittlig hundeklubb, hvor treningen koster en brøkdel, og menneskene er hyggeligere å forholde seg til.

Gjett om jeg skal trene et annet sted neste år!



(Nå skal det nevnes at ikke alle parter der i gården er like ille, men vedkommende jeg forsøkte å få fornuft ut av i dag, var ikke mye villig til å tenke utenfor sin egen lille boks...)

Driv på linjer og bakbyttetanker

Selv om Orkan er rask (se tidstest-innlegget under her hvis du tviler), har han til dels ganske dårlig driv på linjer. Det gjør at bakbytter er en dårlig løsning, siden han venter litt på meg hvis jeg blir hengende etter. Han har rett og slett ikke helt orden i sysakene når det gjelder akselrasjon vs decel. Jeg har jobbet med dette noen økter på one jump på gårdsplassen, og det er tydelig at vi trenger å jobbe mer med det. Til å begynne med gjettet han vilt, og dro gjerne dit hvor belønningen havnet sist...

For å gjøre det klart: akselrasjon, ingen verbal kommando, og driv på rett linje betyr spurt frem. Jeg ser etter hva han gjør etter at han har hoppet, nesten mer enn hva han gjør frem til hoppet. Jeg vil at han skal fortsette å se på linjen fremover, i stedet for å snu seg og se på meg. Decel, altså oppbremsning, sammen med verbal kommando og sving, betyr sving så hardt du kan rundt hinderstøtten og kom inn mot reinforcemet zone (belønningssonen hos meg).

Han har litt mer peiling nå, men hvis jeg har belønnet sving et par ganger på rad blir straks drivet dårligere igjen, så dette må det jobbes mer med. Bakbyttene kommer vel ikke til å fungere ordentlig før dette er i boks...

Snurr film:

NM åpnet for blandingshunder... enn så lenge?

http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=7420

I hvert fall for denne sesongen. Så får vi se om (skjønnhets)-galskapen lenge leve fortsatt vil være NKK's motto i fremtiden?

Ett til

Dette tok Siv av Orkan. Har man ikke mindre, så bruker man den apportbukken man finner. Flinke Banebanet!

Bilder fra Arendals-turen

I helgen var Orkan og jeg i Arendal på finfint besøk. Merkelig at man aldri tar bilder av lange kvelder med vin og hundeprat, mens trening i regnvær, da husker jeg kameraet?
Orkan har blitt rene lydighetshunden! Jeg er nesten imponert over hvor raskt han lærte. Riktignok er han ganske godt grunntrent, men han kunne virkelig ingen lydighetsøvelser fra før (bortsett fra utgangsstilling til agilitybruk, men de var søren ikke pene...). Moro å lære litt mer om lydighet! Fikk nesten lyst å starte klasse 1, Orkan har allerede orden på de fleste av øvelsene. Men det spørs vel når jeg skal få tid til å trene mer på det...
Arendalstur blir det i hvert fall igjen om ikke lenge!

Kry stopper på innkalling

Skrå-leke-banden slår til!
Bildene av Orkan har Siv tatt.





Få hunder klarer å se så intense ut selv om de ligger rolig...
Drakamp med metallapport vakte beundrende mumling på sidelinjen...

Kry erfarer hva som er FOR fort når det gjelder opptak av apport...
Jeg prøvde å forklare hva for en hund Orkan er, hvorpå noen lurte på om det var en mini-malle? Når jeg ser dette bildet forstår jeg litt mer... Men fortsatt, han er IKKE lundehund, ikke shiba, ikke buhund, ikke blandingshund, og IKKE pyntehund!





Ehm... Apport?

Litt agilitytenk ble det også tid til. Jeg er så elegant når jeg kaster, altså...

Orkan har fått noen nye venner

En av dem er Aasne, datteren til Siv :-)

VM 2010 i ridehus

Dette er hallen agility-VM 2010 skal være i! Det er rom til leie på stedet, men det antar jeg gjelder deltakere mer enn tilskuere? Vi tåler jo å reise litt lenger. Fint for deltakerne, siden det har vært mye snakk om for dårlig opplegg med mat og hvile for dem i år.
Men litt uvant underlag?

Jeg skal trene om vippa!

Orkans vippepasseringer har svakheter, som skyldes at jeg fikk for mye hastverk på slutten av grunninnlæringen, siden vi var veldig nær debuten. Han løper ut, men venter til vippa har slått i bakken før han legger seg. Dette har ikke bedret seg, snarere blitt verre i det siste, så det er på tide å re-trene hele greia... Jeg har følgende alternativer:

• To av/to på - han er for liten til dette. En vippe med rebound vil gi ham enorm fleks i ryggen, og det vil jeg absolutt ikke utsette ham for.
• Ligg - en bedre ligg kan trenes inn ved å holde vippa til han har lagt seg, slik at det blir han som utfører noe for å få vippa til å gå i bakken. Dette er mye jobb, men ville gitt omtrent det resultatet jeg ønsket meg opprinnelig.
• Sitt - for dårlig vektforskyvning for min smak (belastningsmessig).
• Nose touches - innebærer i utgangspunktet to av/to på, men kan også gjøres på target på enden av vippa. Dette er mye jobb, siden han ikke har noe særlig grunntrening til det.
• Stå - enkelt, helt grei vektforskyvning sånn han gjør det i dag, men ingen garanti for plassering.

Utfra de rådene jeg har fått, ser det ut til at det blir en stå. Det vil være en enkel måte å endre adferden, siden han nå går ut, står, og etterpå legger seg. Jeg kan rett og slett belønne stå'en, og slippe ham før han har lagt seg. Da vil sannsynligvis adferden være endret rimelig raskt. Han har allerede god forståelse av å bli til han får gå-kommando, så det hele ser relativt enkelt ut. Ulempen er at jeg ikke har noen spesifikk adferd (som en target) å utføre på enden av vippa, og dermed ingen garanti for at han vil drive helt ut. De jeg har spurt mener at han har driv nok til at han vil være utålmodig med å komme seg videre, og dermed drive fremover, men det er likevel et betydelig usikkerhetsmoment.

Før jeg begynner re-trening vil jeg gjerne høre motforestillinger mot stå, hvis noen har det :-)

Jeg syr halsbånd, leker og annet smått&godt

Her er en link til album med noe av det jeg har laget i det siste: http://www.facebook.com/album.php?aid=151355&id=550400672&l=634755060a