NKK lillestrøm søndag

ORKAN sov søtt helt alene hjemme. Og spiste likesågodt en pakke salami mens han ventet...

STORM hadde nok en koselig dag på lundehundstand. Gikk raseparade, og sjarmerte de fleste skvett i senk. Hilste også på Laxmi, hvilket var et kjærkomment gjensyn :-)

BRIS fikk papirer på at hun er søt! Det første ordet i kritikken er nemlig "søt". CK, og plasseringene i beste tispe-klassen lød som følger: "etta, tvåa, trea, och den där är ju bara bäbis" (sistnenvte var Bris altså). Ørene var visst litt store for dagen (ante ikke at ørestørrelse varierer med dagsformen?) men resten av kritikken kommer nok i Sigurds blog (se høyre marg) om ikke så alt for lenge. Vi fikk forøvrig streng beskjed fra dommeren om å stille henne mer, Bris er nemlig visstnok pen (det visste vi jo såklart!) men trenger å vokse seg til litt mer. Ingen store overraskelser der, altså.

JEG har hatt en trivelig dag, sett på agility, shoppet enda flere hundeting, gledet meg over at Sigurd og Bris lekte fint (cred til Sigurd for initiativ til å leke med Bris i tomme ringer og på Oslo Hundeskoles agilitybane, cred til Bris for å engasjere seg så bra i leken med masse forstyrrelser og slitent hode!) og generelt nytt livet - en hel helg uten skolearbeid!

Nå er det tilbake til den harde eksamensrealiteten, men først skal jeg sove... Natta, folkens :-)

Dogs4all (populært kalt Lillestrøm) lørdag

Først det viktigste: vi har fått det siste nappet, så nå har jeg altså friheten til å ta Orkan opp i klasse 2 når det måtte passe. Men jeg synes ikke vi er klare for det riktig enda...

Farten var fin i dag, han var gira fra det øyeblikk han merket at vi var i en konkurransehall, og han oppførte seg generelt bra! Av ca 20 startende i klasse 1 liten var det 5 som kom igjennom i hopp og 3 i agility. Så høy diskprosent er ikke spesielt trivelig for klasse 1 med mange ferske utøvere, men jeg er ikke helt sikker på hvorfor det ble sånn. Selv synes jeg ikke banene var overdrevent vanskelige i dag, i hvert fall. Noen utfordringer, men de var ikke uløselige... Dommer var Kirsten Bjørnelykke.

To veldig fine ting: i det ene løpet gikk vi ca 17 sekunder raskere enn standardtiden, og da jeg feilet ham i slalåmen fikk jeg ikke den sedvanlige "da gidder jeg IHVERTFALL ikke"-responsen, men han spratt i været, og satte igang med friskt mot. Godt å se ham med litt bedre attitude!

Min egen handling er jeg ganske fornøyd med. Jeg godtok en mild flick i agilityløpet, for å unngå å forkludre det alt for mye. Kanskje ikke helt bra, men det fungerte. Det var ikke vanskelig å finne løsninger, og jeg var ikke mer nervøs enn at det gikk helt greit :-)

En viktig lærdom er at jeg ikke tåler å gå rett fra briefing og starte som nummer 1. Da jeg kom i mål etter agilityløpet var det svart for øynene, og jeg fikk nesten ikke puste. Dritt å være i så dårlig form, og enda mer dritt at det ikke er noe jeg kan gjøre med det! Hvis jeg havner i samme situasjon igjen skal jeg bruke de 2 minuttene man har krav på til å sitte helt rolig. Dårlig oppvarming for Kanebanet, men da har jeg i det minste forutsetninger for å være en litt bedre handler...

Det vi mangler er tunnelsug (work in progress) og å få orden på slalåmen. Orkan har virkelig ikke mangel på forståelse for hvordan slalåmen skal forseres, ei heller handlingen frem til den. Jeg er rimelig sikker på at problemet handler om at han har skjønt at i en konkurranse blir ikke slalåmen belønt - den er aldri siste hinder - og han gidder dermed rett og slett ikke... Hvis noen har andre teorier vil jeg gjerne høre det! Og ikke minst hvis noen har forslag til hva jeg bør gjøre for å fikse det. På trening den siste måneden har jeg vært veldig nøye med å belønne slalåm, så det var tydeligvis ikke løsning nok... Jeg kunne selvfølgelig tatt med godbiter i ringen og belønt slalåmen, men det blir man så usannsynlig upopulær for... Frem til vi har funnet en løsning på dette med slalåmen tror jeg ikke vi skal konkurrere mer...


Ellers har jeg ikke helt kontroll på resultatene, men jeg fikk i hvert fall med meg at både mellom- og storlaget til Follo er videre til finalen i morgen. Grattis og lykke til!


Storm har stått på lundehundklubbens stand i hele dag. Han har ifølge rapportene vært aldeles eksemplarisk, og sjarmert alle han kom over. Det er utrolig koselig å få så mye ros for godgutten min! Han er virkelig en herlig hund... Ekstra blæ at han har vondt i ryggen! Sukk... Han er for øvrig fortsatt bedre etter behandlingen denne uken.


I morgen skal Bris stilles ut, og jeg skal se de individuelle finalene, har jeg tenkt :-)

Storm

Storm virker litt piggere! Jippi-je-je-je-jippi-jaaa!
Han sto opp før meg i dag, og gallopperte faktisk litt på tur. Og så har han hentet en leke og kommet med nå i kveld. Finfine tegn på at han er i litt bedre form! Blir spennede å se de neste dagene...

Storm hos menneske-giro-praktor

Det der med giro henspiller igrunn bare på at hun glemte å si fra at hun ikke tok kort (og jeg har helt gitt opp kontanter med mindre jeg vet om på forhånd at jeg trenger det), så vi endte (flaut nok) opp med å ta med oss en giro hjem ;-)

I forhold til de behandlingene Storm har fått før, var dette mer spesifikt, mer brå, kraftige bevegelser. Tidligere har det vært mer langsomme utdragninger, her fikk spesifikke punkter en trøkk etter tur. Ellers var det mye av det samme som før.

Vanskelig å si noe ennå om effekt av behandlingen ennå siden jeg har brukt kvelden på å regne statistikk. Men jeg lover å komme tilbake med mer info så fort jeg ser noe. Tok ham av Rimadyl fra i dag også, så vi har bedre forutsetninger for å si noe om effekten.

Jeg hadde med røntgenbildene, og bare ved å kjenne på ryggen hans var hun rimelig enig med tidligere diagnose. Det handler om stivhet og for lite plass mellom to ryggvirvler (L6 og L7). Som hun sa - i Storms tilfelle er dette et ganske mykt problem, som ved få behandlinger kan rettes til. Ulempen er bare at det også sklir mykt og pent tilbake der det var, så det skal bli utrolig spennende å se om denne litt mer spesifikke (og til dels brutale) behandlingen kan gjøre noen forskjell fra det vi har gjort hittil. Laxmis behandlinger har gjort Storm helt frisk, men dessverre bare for noen uker. Et uvanlig og merkelig problem...

Jeg skulle ønske jeg var millionær, og kunne få Storm behandlet annenhver uke resten av et langt liv. Men det er dessverre ikke et alternativ. Hvis vi ikke finner en behandling som virker mer permanent, eller i det minste langvarig (eller jeg kan lære å behandle ham selv), er dessverre den eneste muligheten å gi ham Rimadyl til slutten er der... Kryss fingrene, er dere snille :-)

Klar til lørdag?

På lørdag skal Orkan konkurrere for fjerde gang. For en gangs skyld gleder jeg meg ikke i det hele tatt. Jeg er faktisk litt redd for å bli skuffet... Siden forrige konkurranse har Orkan fungert ganske bra på trening, og vi har fått jobbet med de "problemene" vi har hatt bruk for å ta en titt på. I tillegg har vi vært i ridehall med hundeklubb fire ganger, og fått testet oss i presset og konkurranselik situasjon. Med andre ord har vi faktisk forutsetningene på plass for å gjøre det bra.

Nettopp derfor er jeg nemlig redd for å bli skuffet. Dette er aberet med å gå med en ung, urutinert hund - verken han eller jeg vet helt hva vi skal vente av hverandre der ute på banen... Han er såpass utrent at miljøskifte kan gjøre at han leser kommandoer jeg tror han kan feil (vi har fått noen vegringer på at han ikke alltid er sikker på om han skal holde linjen sin for eksempel...), eller plutselig ikke har hørt om slalåm. Han er tross alt en hund som ikke gjør mer enn det han virkelig tror lønner seg :-)

I tillegg har han jo en rusten handler - det gikk nesten to år fra siste gang jeg konkurrerte med Storm til Orkan begynte å bli klar. Jeg har jo også bygget opp handlingen litt annerledes med Orkan, så det har vært noen nye tankemønstre for meg også. Heldigvis begynner jeg å føle meg noenlunde stø - siden Tønsberg har jeg ikke sett meg selv ta handlingsbeslutninger jeg har angret på (for spesielt interesserte var handlingen fra pølsa til mønet dum, den resulterte i en mild flick, se film...).

Tja. Egentlig er vi altså relativt klare for lørdagen. Nettopp fordi jeg tror vi er ganske klare, har vi ganske stort potensiale til å skuffe. Og det at mange jeg kjenner kommer til å se på gjør det hele femti ganger verre...

Ha en fin dag, folkens! Jeg skal til Oslo med Storm, og besøke en menneskekiropraktor. Håååper det kan gi mening :-)

God timing...

Det er fantastisk timing å bli dårligere nå rett før eksamen, er det ikke?
De siste ukene har jeg vært ganske dårlig, og i dag var alt jeg orket én forelesning, så gikk jeg hjem og sovnet igjen. En god ting er at jeg snart skal på utredning for diverse postvirale greier (populært kalt kronisk utmattelse), men kjenner jeg meg selv rett blir vel ingen så mye klokere av det heller...
Nei, dette ble en fæl og trist dag. Tror jeg legger meg igjen, og håper den blir borte av seg selv...
Enda godt man har en lundehund å ha i armkroken! Så lenge det varer, da...

Stormen...

Jeg er ganske bekymret og fortvilet over Storm...
I går kveld ville han ikke gå opp trappen... Enda han går på Rimadyl...

Dårlig (men bra) trening?

Gårsdagens trening var frustrerende, men på en måte likevel bra. Merkelig, men sant!

Orkan lekte nemlig dårlig, hvilket gjerne resulterer i mange stygge ord, sagt med hyggelig, lys stemme... Noen som kjenner seg igjen? Hehe...
Men at han leker dårlig når han står med bena i gjørme var jo egentlig ingen nyhet, så jeg orker ikke å la meg skuffe over det, samme hvor frustrert jeg ble!

Gode treningskamerater, og det faktum at han faktisk gikk ganske fort, enda han til tider nektet å ta belønningen sin, gjør at jeg totalt sett er ganske fornøyd :-)

På huskelisten: fremforbytter tvers over boksen (reagerer tregt og får stor sving).

En aldri så liten presisering

Jeg fikk en kommentar på et tidligere innlegg som jeg like godt poster her. Malin (som ikke skrev noe mer om hvem hun er) var ikke spesielt fornøyd med mine frustrasjoner over treningen for noen uker siden, og fortalte om det i kommentarfeltet. Det kan jo tenkes at flere mener det samme som henne, og i så fall kan dere lese en aldri så liten beklagelse og presisering nedenfor her.

Anonymous said...

Dette innlegget er ganske provoserende for en som ser på de fleste som trener i Follo som flinke hundemennesker og venner. Jeg begynner og lure på om vi snakker om samme personer her...

Jeg synes det heller sier litt om deg, når du kan snakke så nedlatende om de du trener sammen med. Ikke alle trener etter samme prinsipper, men å snakke om å få dårlig handlingforslag tredd neddover halsen, er litt drøyt. For å ikke nevne at du mener de behandler hundene sine horribelt...

-Visste ikke at Follo hadde begynt med hundekamper ;)

Mvh Malin, tilskuer av mange Follotreninger :)

Ingerid Margrete said...

Hei Malin! Så trist at du oppfattet det sånn. Jeg får vel presisere litt, for nedlatende har jeg ikke ment å være...

Jeg har nok uttrykt meg veldig dårlig! Det jeg mente (og for ettertiden kan det jo være greit å ha skrevet hva jeg egentlig mente, selv om det kanskje ikke hjelper så mye...) er at når man følger et spesifikt handlingssystem kan det bli litt slitsomt å få forslag man ikke kan bruke, siden man må bryte opp treningen for å høre på forslaget (som da ikke passer med min måte å handle). Det er ikke et stort problem, men litt uvant. Beklager at du følte deg støtt!

For ordens skyld vil jeg også presisere at jeg ser på de jeg trener sammen med som trivelige mennesker og flinke hundefolk, akkurat som du.

Jeg skrev ikke at noen behandlet hunden sin horribelt. Det jeg skrev om var enkelte metoder... Og det står jeg for. At jeg misliker å se på at folk straffer hundene sine står jeg også for... Selv om det kanskje er for kontroversielt til at jeg bør skrive om det? Likevel er det å skrive ned tankene mine grunnen til at jeg har denne blogen, så at jeg misliker bruken av straff for stå sin storm enn så lenge...

Og hundekamper? Det vet jeg ikke helt hvor du hentet hen... Kanskje fra at jeg ikke er så glad for at hunder uten bånd løper bort til min hund. Men tross alt er det mitt problem at jeg har en hund med voktings-aggresjon, og ikke noe jeg laster andre for. Irriterende er det dog, kanskje spesielt fordi jeg ikke liker å bli minnet om at hunden min har et problem.

Tusen takk for at du sa fra at du ikke var enig i det jeg skrev. Håper jeg har klart å gjøre det litt tydeligere hva jeg egentlig mente!
Ha en fin dag videre :-)

Stol og kommentarer

Kan noen noe særlig om blogger? Jeg har lenge hatt problemer med at folk ikke får lagt inn kommentarer i blogen min. Har prøvd de aller fleste innstillinger, men ingenting hjelper! Hjeeeelp!

Jeg snakket med NKK, og det blir ikke tribuner i helgen. Dermed dro jeg på stoljakt, og var faktisk heldig og fant denne her (svart såklart, jeg kan ikke ha hvite ting, de blir raskt brune og grå...) til 199 kr. God å sitte i, faktisk!

Uææææ! Stoool!

Jeg innså plutselig at det er en uke til NM i agility, og jeg har ikke stol! (begge de jeg kjøpte i sommer gikk i stykker)
Hvor i all verden får man tak i en god, komfortabel klappstol på denne tiden av året?
Hjeeelp!

Tunneltrøbbel...

Oi oi oi... Hva gjorde jeg egentlig for grunntrening på tunnel? Jeg husker faktisk ikke, og det må jo være et dårlig tegn!

Det har lenge vært et kjent faktum at Orkan er fullstendig fri for tunnelmani. Tunnelsug kan han vel heller ikke sies å ha. Men nå har vi fått på bordet hvor ille det virkelig står til, og det er på tide å ta i et tak og håpe på bedre tider...

På torsdagens trening stilte jeg meg opp foran tunnelen med Orkan og noen godbiter, for å se hva han ville velge å gjøre. Stakkars lille dusten ville heller LEGGE seg i gjørme og pissregn (og for dere som kjenner Orkan sier jo ikke det rent lite!) enn å gå igjennom tunnelen! Jeg har ikke helt hatt grep om hva det er som gjør Orkan til uvenn med tunneler, men da Catrine nevnte at det jo gjerne er hunder som har tisset i tunneler før, gikk det opp et lys for meg. Selvfølgelig er det på grunn av sånt at finfine mr Snask ikke kan gå inn der...

Nå ligger det ikke mindre enn en fem meter lang tunnel kveilet under kjøkkenbordet og utover hele gulvet her hjemme. Vi skal shape dette fra begynnelsen av, med bruk av de aller beste belønningene på jord - kaninskinnsleker og Vom&Hundemat!

Turdata

For spesielt interesserte (mest for egen del) legger jeg inn data fra dagens tur her. Jeg og Catrine har gått én- til to-timers turer tre til fire ganger i uken i det siste. Det har vi store planer om å fortsette med, og det kan være gøy å ha noen enheter å måle progresjonen med. Jeg har blant annet veid og målt meg selv :-)

Dagens tur: Iversrudrunden
Avstand: 6,24 km
Tid: 1 time og 8 minutter
Vær: tåke, slaps/sne på bakken
Snitthastighet 5,4 km/t
Trekk: Orkan 30 cm kjetting, Bris 120, Litchi 70. Vi trakk kjettingen den siste biten av turen (over jordene) så hundene fikk av seg litt gjørme i sneen.

JAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA!

Jeg har ikke fått penger siden lønnen for sommerjobben, siden det skjedde en feil hos Lånekassen (jeg har vært mye syk, og henger etter med studiene, men siden dette er dokumentert av lege, skulle jeg uansett ha fått penger...).

Men NÅ! JA! Jeg får penger på konto om noen uker!

Tusen takk til pappan min som har hjulpet meg gjennom disse månedene. Uten deg måtte jeg ha sluttet å studere...

Jeg lærer en gammel hund å sitte...

Storm holder på å re-innlære utgangsstillinger. Og det er søren ikke lette saker! I dag fant han for eksempel ut at dette med å komme inntil siden min har han jo vært borti før, løp rundt meg og kom inn bakfra.

Prøver jeg å fjerne boksen tilbyr han alt annet enn utgangsstillinger... Vi er altså ikke spesielt repetisjonskloke, ei heller har vi skikkelig flyt på dette, selv om det ser sånn ut?

Det er jo ikke så lenge siden jeg trente inn dette med både Orkan og Bris, så forskjellen er faktisk ikke min dårlige trening, men at Storm er en veldig annerledes hund å trene... Han har så mye dårlige forkunnskaper i bagasjen! Ting som jeg kaldt FORVENTER av Orkan at han skal forstå og forholde seg riktig til, er grønn gresk for Stormen.

Dette med lydigheten var igrunn et spennende prosjekt! Skal bli lærerikt....

Lei av dette kjedelige været!

Hvis det ikke regner, er det i hvert fall overskyet... Husker ikke helt når jeg så solen sist? I kveld er det i hvert fall innetrening med FBK, kanskje det kan fikse på humøret?

Koselek :-)

Jeg har prøvd å belønne søte adferder hos Orkan i det siste. Jeg vil jo tross alt ha en søt hund!

En av de tingene han gjør, som jeg smelter av, er å krype opp på sofaryggen og legge seg med hodet på skulderen min (se profilbildet mitt på facebook!). Han gjør gjerne det når jeg gjør lekser, er lei studiene, og trenger litt kjærlighet! Søte Bani!

En annen ting, som jeg hadde sjansen til å forsterke i dag, er at han gjerne blir med opp når jeg har dusjet og skal kle på meg. Da legger han seg i sengen, ruller rundt, smiler stort (som bare han kan!) og håper å kanskje få leke litt med en sokk, eller aller best - hendene mine. I dag begynte jeg bevisst å kaste en t-skjorte til ham hver gang han rullet rundt, klapret med tennene, labbet seg selv i fjeset etc. Ikke spesifikke adferder, men alt av søte uttrykk han kom opp med. Han var lett med på leken :-)

Jeg burde nesten fått filmet en gang når han er søt, så dere kan få se. Vanligvis er han jo mer manipulerende drittunge, men han HAR faktisk søte sider også!

Vi kan svinge!

I dag hadde vi endelig et slags gjennombrudd på svingingen av bomfeltet :-D
Jeg har prøvd mye forskjellig, alle varianter av turning games (han hopper på en meter fra enden av bommen, og løper deretter ut til enden), men har måttet hjelpe ham for å forstå hva han skal. Vi har vært innom en økt med pinne i bakken på kanten av feltet (som han må rundt), og jeg har en periode konsekvent kastet belønningen litt frem, så han har drevet mer dit enn mot meg.

Jeg er ingen stor fan av hjelp, ren shaping er stort sett mer effektivt og enklere å opprettholde. Men nå fikk jeg i hvert fall endelig noe å belønne, og i dag datt en liten pollett ned, gang på gang sprang han helt ut, og svingte tilbake til meg for å få godbiten. Deilig :-)

Nå skal dette generaliseres over til en adferd som er brukbar i praksis... Det er vel der jeg ofte legger ned for lite arbeid, i fullføringen. Jeg synes det er moro å finne løsninger og lære inn noe vanskelig, men når det deretter bare er målstrekningen igjen har jeg visst en tendens til å finne på noe annet i stedet? Det var vel for øvrig det som skjedde med vippeinnlæringen, jeg gjorde en bra grunnjobb, men da det kom til å generalisere grunntreningen til selvstendig utførelse av hele kjeden (hele hinderpasseringen), glemte jeg det litt bort...

Nesten litt rart at jeg slurver med sånt, jeg er jo så resultatorientert? Kanskje jeg visualiserer selve nøkkelkriteriet (legge seg helt ytterst på vippen, for eksempel), og føler jeg har oppnådd målet når dette er godtatt? Eller springe helt ut, men glemmer å sette på at han skal kunne gjøre hele bommen med hinder foran før han gjør det? Vi får håpe jeg skjerper meg denne gangen, og fullfører en bra innæring av løpende sving... Kjeft på meg hvis jeg overser noe! ;-)

Løpende felt-fiks

På søndag fikk jeg som nevnt en rekke flygende kontaktfelt. Jeg kan vel skylde meg selv, som ikke har jobbet aktivt med feltene (bortsett fra svingtrening) på en stund. Han har sluppet unna med for mange halvveis-utførelser, og plutselig satt ikke kriteriene på plass lenger... Ukens mål er å få ting tilbake på plass, og gårsdagens økt var en god start:

Anbefalte innlegg

Jeg har laget en liten samling med anbefalte innlegg som ligger i menyen til venstre her.
Det er alt fra filmer med innlæring av forskjellige triks, til oppsummering og undring over ulike tema, til notater fra kurs. Helt nederst ligger også noen andre innlegg som kom med i forbifarten :-)

Forresten!

Jeg har klippet Orkan igjen. Ble gal av børstingen... Men han er ikke kort, bare stusset litt. Ser forresten mye mer sportslig ut uten de lange fanene også :-p
Skulle nesten tatt et bilde av ham før og etter, for det synes faktisk ikke at han er klippet, selv om forskjellen er stor! På et merkelig vis :-p

Uten nett

Siden nettet hjemme ikke har fungert på en god stund nå, blir det få oppdateringer om dagen.

Det mest vesentlige vi har gjort er vel å delta på vår første ridehustrening med Follo Brukshundklubb. Orkan klarte seg ganske bra. Det jeg var mest spent på var om jeg ville få slalåmfeil tilsvarende sist stevne, men det fikk jeg ikke. Jeg klarte å vippe ham ut en gang, men ellers satt det som det skal. Farten var fin (bortsett fra 270-svinger som vi virkelig trenger å trene på... fortsatt...), og han lekte faktisk bra tross hestemøkk og V&H i lommen! Kul Schip!

De hadde satt en ganske vanskelig bane, men vi løste alt sammen. Kanskje vi begynner å nærme oss klare for kl 2?

Et skår i gleden var det dog: plutselig hadde vi flygende felt... Jeg har sett tendensen til å treffe høyere en stund, men ikke på denne måten! Han traff HELT øverst på feltet gang på gang... Dermed er felt-terping ukens prosjekt. Jeg håper det ikke blir alt for vanskelig å fikse det...

Turer i både skog og mark blir det forresten også, Catrine og jeg har begynt å mosjonere litt mer målbevisst. Dermed er det turer i så høyt tempo vi orker (og det øker forhåpentlig etter hvert!) tre ganger i uken. Deilig å ha noen å trene sammen med! De fleste er i så innmari mye bedre form enn jeg, at det ikke er noe vits for meg å trene sammen med dem, men Catrine og jeg har god match på tempoet :-D