27 February 2010

Det skal visst alltid være noe! (Kløfta uoff. konk.)

Mye fungerer, men jeg grubler fortsatt på når det endelig skal klaffe for meg og Orkan. For til
tross for dagens stevne har vi faktisk ikke fått til et feilfritt løp i løpet av vår karriære (som omfatter syv stevner hittil)...

I dag kan vi skylde på kalkunmøkk. Stevnet var nemlig i et kalkunfjøs, og det ble for mye for en liten gul en... Siden Kanebanet var ukonsentrert måtte jeg jobbe veldig for å holde ham fokusert på jobben sin, og i hoppløpet resulterte det i at jeg ikke fulgte godt nok med på hvor vi var, og glemte banen. I agilityløpet spratt han ut til kanten av banen for å finne ut hva dette som luktet så fantastisk var for noe, så jeg løftet ham opp, satte ham ned, og gjorde en ny start midt i banen. Disk det også, såklart. Men bedre enn å fullføre et vimsete og dårlig løp...

Det fine er at han tok slalåmen. Ingen tegn til å løpe forbi. I agilityløpet spratt han riktignok ut på en av de siste pinnene, det er veldig uvanlig for Orkan, og jeg er ikke sikker på hva som egentlig skjedde. Men det får så være. Han gadd å ta inngangen, og det har vært det som har vært vårt store problem!

Ellers fungerte løpene relativt bra, ikke noe tunneltull, og vi forstår hverandre godt handlingsmessig. Riktignok er handlingen litt vanskelig når han plutselig er så ukonsentrert som han var i dag, fordi jeg ikke kunne stole på at han holdt linjene sine. Men vi tar det på tabbekontoen, han har tross alt nettopp fylt to år, og for eksempel kalkunmøkk har vi aldri hatt anledning til å trene på før... Jeg tror han vil bli gradvis mindre miljøforstyrret etterhvert, for en hund som Orkan ordner det meste seg med litt rutine. Han er jo ikke usikker, bare lett å distrahere med fristende muligheter for selvbelønning ;-p

Siste positive (store) punkt er at han var veldig lett å leke med. Og rask! Det er fortsatt mat han jobber for (hvis jeg varmer opp kun på lek blir han lettere ukonsentrert, han er villig til å ofre mer for mat) men det er lett å få ham opp i bra stressnivå ved å leke. Jippijeee!

Uansett hvor mange gode unnskyldninger jeg kan oppdrive, er løsningen den samme: bedre trening.