16 March 2010

Dårlige prognoser... Hva tenker man da?

Orkan er innlagt igjen. Gastroskopi i morgen. Og kanskje noen vevsprøver. Han er i de beste hender, men jeg har inderlig vondt av ham. Det er forferdelig å se ham ha det vondt uten å kunne gjøre noe annet enn å stryke ham på magen...

Hittil har jeg klart ganske bra å ikke bekymre meg for fremtiden hans. Men nå går det ikke lenger. Jeg har spurt flere veterinærer om det, og ingen har hyggelige svar. Kanskje må han opereres, kanskje ikke. Men antagelig kan han ikke leve uten medisiner, og antagelig kan han ikke utsettes for stress. Med andre ord kan han ikke jobbe.

Jeg har hatt så utrolig mye moro med Orkan. Lært ufattelig mye, og fått nytt syn på resten. Jeg vil ikke at det skal være slutt allerede nå! Vi hadde jo fremtiden foran oss.

Hva tenker man om fremtiden hvis det nå virkelig er så mørkt som det ser ut som?
Og hva vil livet være for Orkan hvis han ikke kan få jobbe?