09 March 2010

Orkans form, bursdag og trening med Petter Nordlien!


På lørdag fikk Orkan pølse som godbiter (han har fått spesialfor for magen) og ble ikke dårlig. Tommel opp! Nå er han ferdig med penicillin-kuren også, får magesårmedisin noen dager til. Han har virket pigg og frisk siden forrige uke, så jeg har tro på at dette blir bra :-)

I dag blir jeg enda eldre enn jeg var fra før, og feirer meg selv med å spise marsipankake til frokost. Rester fra gårsdagens familiemiddag, riktignok, likevel føles det litt rart å spise marsipankake til frokost når man er alene hjemme. Men smask, så godt det er!

I går var mamma, pappa og lillesøsteren min på besøk. Vi pillet av det som var å ta vare på (en hel del!) fra saaben min, og den er nå nesten klar til å reise til sitt siste hvilested. Veldig hyggelig med besøk, vi fikk spist middag sammen og jeg fikk bursdagspresanger. Frekt nok forlot jeg festlighetene rett etter desserten, for agilitytrening kan man jo ikke gå glipp av!

Dvs, jeg hadde egentlig tenkt å droppe trening siden vi fikk besøk, men så viste det seg at Petter Nordlien kom for å kurse oss litt, og det hadde jeg ikke lyst å stå over. Orkan jobbet bra i går (er jo en stund siden sist vi trente agility siden han har vært syk osv). Han gjorde som han ble bedt om (bortsett fra at han ikke reagerte på en threadle) og var engasjert og relativt rask.

Vanskelig:
  • Vi gikk en klasse 3-bane, og jeg slet litt med å holde timingen gjennom hele banen. Det var en bane hvor man måtte jobbe hele tiden, og hvis man ble hengende litt etter (ikke stakk tidlig nok fordi man fokuserte for lenge på forrige situasjon) ble man bare senere og senere videre i banen.
  • Snakke med instruktør mens man har en hund som ikke leker helt av seg selv, er litt utfordrende. Han må jo ha noe å gjøre for å ikke bli helt ufokusert mens vi prater, men Orkan bråker når han leker, og han blir litt vel rolig av å stå foran meg og spise godbiter. Helst skulle jeg sendt ham til buret for hver lille samtale, men buret sto for langt unna (banen fylte nesten hele ridehuset), så det ble til at han sto hos meg. Gikk nok litt utover farten.
Fornøyd:
  • Vi klarte banen, enda den som sagt var klasse3-nivå! Måtte prøve noen ting to ganger, men handlingsvalgene jeg hadde gjort på en treminutters briefing fungerte for oss, no need to change anything. Det jeg slet med var å rekke å være med, men med litt mer rutine på vanskelige baner tror jeg ikke det blir noe problem :-)
  • Petter syntes farten til Orkan er bra nok. Jeg har konstant komplekser for at han skal bli for treg! Og så sa han at "For din hund, som liker slalåmen så godt ... " !!! Det skal jeg leve på lenge! Han visste jo ingenting om at vi har slitt mye med verdi for slalåm, så at Orkan nå, objektivt, ser ut som han liker den, betyr at vi virkelig har fått til noe!
  • Jeg lover å starte klasse 2 på neste stevne (1. mai antagelig). Petter mente at Orkan ville gjøre det bedre der og i klasse 3 enn i klasse 1, så det er vel egentlig ikke noe poeng i å vente lengre. Bare min egen prestasjonsangst :-p
  • Vi snakket litt om grunntrening og hvor man sikter i forhold til hvor langt man kommer (ta generalisering av slalåm for eksempel), og det var litt moro å tenke på at det han snakker om som "bra", er det jeg har tenkt (og gjort) med Orkan. Vi har et ganske solid grunnlag, selv om vi såklart ikke har fått til alt akkurat sånn som jeg hadde tenkt.
Veldig givende å trene for en av de få instruktørene som gir tilbakemeldinger jeg kan bruke! Det er i noen tilfeller et handicap å følge et bestemt mønster for handlingen, men Petter respekterer det, og gir oss råd vi kan bruke uansett. I like!