19 March 2010

Oppdatering etter 2. gastroskopi

Prøvde å notere litt i løpet av samtalen med veterinæren:

Orkan er så liten at det er vanskelig å komme videre inn fra magesekken. Magesekken selv er fin. Men man ser sår i begynnelsen av tynntarmen, liknende det faren hans fikk konstatert. Per definisjon har han altså magesår, i tynntarmen. Men vi vet ikke hvorfor det er sår, og ikke helt hvordan det skal behandles.

Biopsier (vevsprøver) er tatt og sendt inn. De man får tatt med kameraet er veldig små, bare en bit av overflaten i tarmen. For å få et skikkelit tverrsnitt av veggen kan hende at man må inn og ta større biter ved å åpne. Men det gjør vi ikke før svarene på de andre har kommet tilbake, for å slippe å skjære i ham hvis det ikke er strengt nødvendig.

Selv om de ikke får sett så store deler av tarmsystemet hans, tyder sypmtomene på at det dreier seg om fremre del av systemet (magesekk og tynntarm) så vi har antagelig funnet årsaken. Men det kan ta tid å få en ordentlig diagnose. Siden Orkan er en ung hund, og en hund jeg vil at skal bli frisk nok til å jobbe, skal vi gjøre det vi kan for å få en skikkelig diagnose og noen ordentlige svar.

De fant ingen tegn til kreft, og selv om det er uvanlig hos så unge hunder undersøker de det. En av de tingene biopsiene kan fortelle noe om er kreftceller, type betennelsesceller og bakterier. Men det er ikke sikkert at biopsiene heller kan gi klare svar på hvorfor det er sår i magen hans.

Ofte er magesår veldig sammensatt problematikk, så man får prøve å fjerne noen av stressorene. Det kan være kroppen selv som gjør det, så immundempende medikamenter kan være nødvendig hvis det blusser opp innimellom. Man må prøve ut forskjellige medisiner og se hva som virker, helt enkelt...

Orkan kan kanskje få komme hjem i morgen, hvis han klarer å spise mat i kveld og fortsatt ser bra ut. Mulig de tar en ny ultralyd av tarmene hans i morgen igjen. Jeg skal ringe dem klokken ti i morgen, så får vi se...

Og litt lengre frem i tid? Det er en viss sjanse for at Orkan blir frisk. Og kan leve som før. Men etter all sannsynlighet med medisiner. I utgangspunktet er jeg negativ til å medisinere en hund i lange perioder eller for resten av livet. Men dette er ikke snakk om medisiner som ikke påvirker ham sentralt. Det kan betraktes som en del av kosten, egentlig. For det de endrer er forholdene i magen, ikke resten av hunden.

Så egentlig er jeg litt lettet. Det kan se ut som det er litt håp for ham...