30 April 2010

Bevipus lærer om livet

Jeg liker å oppsummere litt innimellom, for å ha noe å sammenlikne med senere. Så her kommer noen raske tanker om Bris:

Som Lene sa - vi har vel alle hatt våre tvil om hva det kom til å bli av Bris. Hun var en hyggelig valp, som utviklet seg til en meget krevende unghund. Nå er hun snart (juni) ett og et halvt, og har lært mange viktige ting om livet.

Hun leker veldig bra, engasjerer seg og jobber intenst. Hun spiser i alle situasjoner (det har hun så og si alltid gjort), og er veldig glad i mennesker. Hunder er hun derimot ikke nødvendigvis like glad i. Det kan bli for mye av det gode, hvis de kommer bortpå henne når hun står i bånd. Hun elsker å leke (fortrinnsvis løpe i full fart) og her slår gjetingen inn, hun løper alt hun kan og bjeffer. (Hadde vært spennende å teste henne på reinsdyr en gang!) Ikke alle andre hunder liker at lekingen blir så intens, men stort sett går det bra.

Hun har fortsatt store fakter når hun mener noe. Når hun treffer folk hun kjenner (særlig Catrine!) bryter hun ut i muææououou! og hilser gjerne som en liten, svart reke, med rumpa først. Et annet område med mer enn nok fakter er når vi får besøk. Folk må jo tro hun er fullstendig umulig å ha med å gjøre... Førsteinntrykket blir i hvert fall stort sett et bjeffende monster... Hun er ekstremt glad i folk, men litt usikker, og føler dermed et veldig stort behov for å si at hun liker dem. Og glade lapphunder - de bjeffer.

Hun har til og med begynt å kose! Innimellom kommer hun og legger seg på sofaen sammen med meg, eller hun legger seg på ryggen på teppet og sier moææu? for å få kos på magen. Liker fortsatt ikke å sitte fanget, og vil ikke bli holdt fast. Men hun liker oss!

Summa summarum blir jeg stadig mer glad i Bris. Hun har virkelig noe for seg! Det har jeg visst hele tiden, men hun har skjult det godt med en del slitsomme tendenser i form av lyd og aktivitetsnivå...