09 April 2010

Orkan fikk komme hjem i dag!

Advarer om horribel mobilkamera-kvalitet på bildene i kommende innlegg:

 I dag fikk jeg endelig hente hjem Orkan. Han er på ingen måte frisk, men stabil nok til å få være hjemme hos oss. Han ble veldig glad for å se meg, og satte STOR pris på at jeg hadde tid til å kose med ham på vei hjem!

Lutte er nyoperert, de måtte gå inn kirurgisk for å få ut store nok biopsier (vevsprøver) av tarmen hans til at det er håp om at de skal kunne bruke dem til å finne noen svar. Jeg må innrømme at jeg har sett penere sutur enn dette, men hey - han får jo pels, og hvordan arret ser ut er en bagatell i denne sammenhengen!

Han har fått utrolig pjuskete pels, det synes godt at han ikke får i seg den næringen han trenger. Ikke så lett å se på bilder, men pelsen ser ut som den hører hjemme på en mishandlet blandingshund eller noe sånt. Tørr, fjonete og veldig røytete. Det dere derimot kanskje kan se på bildet er hvor tynn han er! Vanskelig å se ribbeina gjennom pelsen, men legg merke til bakdelen og hoftene! Har aldri sett lusket mitt så mager...

Jeg har laget en body til ham av en gammel singlet (jeg visste vel at jeg kom til å få bruk for den utrolig stretchy, syntetiske singleten fra sent 90-tall en vakker dag!), og han synes det er mye bedre enn å gå med krage. Kragen får nemlig ikke plass i favorittburet hans. Hadde han bare klart å la de barberte og gjennomstukne flekkene på frambeina være i fred, hadde alt vært i sin skjønneste orden. Han vil helst spise dem opp, nemlig...

Siden han slipper kragen har han inntatt favorittplassen i atlasburet. Nå sover han søtt, og jeg kan jobbe med skoleoppgaven min igjen.

Videre behandling: ny type antibiotika, ny type magesårmedisin, større dose kvalmestillende, nytt spesialfór (Hills ID boksemat). Så venter vi på telefon når prøvesvarene fra England kommer.

Viktigst av alt: samme hvor pjusk, hvor mager, hvor ekkel pels, og hvor sliten Orkan er, så er han Lutte min! Og selv om faren langt fra er over, og livet hans fortsatt henger i en tynn tråd, så er han i det minste hjemme i mammas armkrok!