02 May 2010

Jippi!

Oi, dette har vært litt av en helg. Arrangert og konkurrert på lørdag, videre til hyttetur/vinkveld, overnattet, direkte til pappa, og så i middagsselskap hos broren min. Kom hjem i kveld, og det første jeg hadde lyst til var å se filmen fra lørdag. For endelig fungerte det! Og det er fantastisk moro å kunne sette merkelappen "konkurranse" på et inlegg igjen, vi har jo vært igjennom en sykdomsperiode hvor ingen trodde på at Orkan skulle gå i nærheten av en konkurransebane igjen...

Orkan har bare trent agility et par ganger siden han var syk. Han er ikke i den fysiske formen jeg vil at han skal være, men han liker treningen, og vi er godt igang med oppbygging. Derfor fikk han starte på lørdag, enda det ikke var planen (jeg meldte ham på da alt var som svartest, som en ren protest mot at han så ut til å dø!).

Det første løpet (debut i ag2) gikk helt ok. Jeg var superfornøyd, men det ble en disk. Bra attitude, fin fart, men jeg ga ham litt for lite informasjon til hinder 3, og da ble det en stor snuse-sving, med god fart rett inn i feil tunnelinngang... Fortsatte til slalåmen, men inngangen (og banene i helgen generelt, dommer Magnus Andkvist) var ganske vanskelig, så vi ga det et nytt forsøk og løp ut og belønte. Glad hund = glad Ingerid!

Det andre løpet (debut i hopp 2) foregikk i blåst og regnvær. Jeg var klissbløt, rakk nesten ikke briefingen, og Orkan lukket øynene for regnet og hadde ikke det minste lyst å leke på oppvarmingen...

Jeg og Orkan har jo ikke konkurrert så mange ganger, men det føles likevel som vi gikk mange godt forberedte løp på senhøsten i fjor. Vi kunne sakene våre ganske godt, men det var alltid noe som ikke fungerte. Dumme fillefeil, som bare ALLTID var der... Nå er vi helt ute av form begge to, og jeg var forberedt på at dette kom til å gå så som så, men tok det som god trening - og jaggu fungerte det plutselig!

Løpet var langt fra perfekt, noen store svinger, ikke verdens beste fart (4 m/s, han har gått fortere enn det, selv med vegring) i regnvær, med en liten hundekropp som har mistet mye muskler, og med en veldig sliten fører. Men det holdt! Ikke så viktig å vinne, men å bevise for meg selv at vi faktisk ikke lever under en evig fem-feils-forbannelse :-D

Nå skal jeg slutte å bable, her kommer filmen. Jeg vil bare få si tusen takk for alle de koselige gratulasjonene jeg kom hjem til! Fantastisk varmende å høre at så mange mener vi har fortjent å få til dette. Sånt blir jeg helt paff av :-)


Bonusfilm: Debut, Litchi og Catrine (hopp 1 stor):