16 May 2010

Utrolig hva folk får seg til å si...

I morges skrev jeg på Facebook at Orkan hadde kastet opp. Verken fra
eller til, ingen krise, men jeg misliker det, med tanke på at oppkast var hans tydeligste symptom da magesåret var på det verste, og jeg ble litt redd det var på vei tilbake.

Så tikket det inn en kommentar: "Har du tenkt over om magesåret hans kan komme av stress? Overtrening?"
Kommentaren kom fra noen som knapt kjenner meg (jeg har noen hundefolk i den kategorien som "venner" på facebook), og ble slettet igjen så fort den ble skrevet, men jeg får jo uansett mailen med hva det står.

Jeg ble ganske paff, for jeg oppfatter dette (i sammenheng med tidligere kommentarer) som en insinuasjon om at jeg bryr meg mer om trening enn om hvordan hunden min har det. Hvordan i all verden kan noen få seg til å tro det, og ikke minst skrive det, om meg? Hvis denne oppfatningen finnes hos flere vil jeg gjerne benytte anledningen til å avlive den:

Jeg trener ikke hund for å oppnå noe spesielt, men fordi det er en god måte å utvikle meg sammen med hunden min. Jeg konkurrerer ikke for å vinne, men for å vise meg selv hva vi har lært (og hva vi kan lære mer om). Jeg har ikke hund for å trene med den, men fordi jeg elsker dem. Orkan er først og fremst (og på andreplass, tredjeplass og syvende plass) en av mine beste venner. At han også er agilityhunden min er en videreutvikling av forholdet oss imellom, ikke årsaken til det.

Jeg tror det er ganske uvanlig at hundemennesker ser på hunden sin først og fremst som noe å trene/konkurrere med. Hvis man lykkes på konkurranse vanker det nemlig ingen penger, og knapt noen ære og berømmelse (i hvert fall ikke utenfor et lite, lukket miljø). Jeg velger å tro at de fleste jeg kjenner driver med agility av samme grunn som jeg - vi liker hund, og vi liker å gjøre noe sammen med dem.

Som svar til kommentaren kan jeg fortelle at:
..."Ja, jeg er klar over muligheten for at stress kan påvirke magesår. Ja, jeg har diskutert det med veterinær spesialist. Nei, jeg tror ikke det er sannsynlig at det er noen direkte sammenheng. Og nei, det tror ikke veterinæren heller.

Men nei, han får i alle tilfelle ikke lov til å være med på noen form for aktivitet (det være seg trening eller turer) når han ikke er i toppform. Og nei, han vil heller ikke ha et spesielt godt liv hvis han bare skal få ligge i en seng og sove resten av livet.

Det handler om å finne en balanse hvor han kan ha det bra, og når det er lite sannsynlig at aktivitet påvirker magesåret, samtidig som det opplagt virker positivt på livskvaliteten, får han være med så lenge han er frisk."



Så - en gang for alltid: det at Orkan får være med på en og annen trening selv om det bare er en måneds tid siden han var alvorlig syk, handler om å gi ham et godt liv. Ikke om å vinne.