18 July 2010

Ros i treningen

Etter besøket på Hundcampus, hvor vi jobbet bevisst med "sosial belønning" i sportreningen, har jeg blitt mer oppmerksom på hvordan jeg bruker ros i min daglige trening. Det er så innmari enkelt å bare levere en godbit eller leke, noe simpelt som hunden vil jobbe for. Jeg tror jeg går glipp av mange viktige muligheter til å virkelig skryte av hundene mine!

Jeg er ofte en ganske følelsesløs belønningsmaskin i treningen. Det har sine fordeler å ikke blande for mye følelser i treningen, men når jeg ser folk som klarer å fortelle hundene sine hvor stolt og imponert de er over alt hunden får til, og det på en måte det er tydelig at hunden oppfatter, lurer jeg på om ikke dette er noe jeg kunne hatt fordel av å bli flinkere til. Hunden blir liksom to nummer større, og legger sjelen sin i neste forsøk. Dette må da røre borti det store mystiske begerpet "relasjon"?

Jeg synes ikke relasjonsbegrepet passer inn slik som mange bruker det. Det blir lett en lodden unnskyldning for hvorfor man ikke klarer å engasjere hunden, belønne bra nok etc, litt på linje med lederskapsbegrepet, om enn ikke like negativt. Ofte opplever jeg det brukt i sammenhenger hvor vi kommer til kort med definisjoner og analyser, og det mister dermed sin misjon for meg. Det blir ikke nødvendigvis en god forklaring, bare fordi ingen av oss riktig skjønner hva det innebærer. Som kjent er jeg først og fremst tilhenger av fenomener som kan forklares med en porsjon forskning og logikk, resten får være i fred.

Men tilbake til ros (som jeg tror kan bedre "relasjonen" i mer klassisk forstand). Når jeg har prøvd å bruke skryt og glede aktivt i treningen, synes jeg faktisk Orkan blir mer engasjert. Jeg har først og fremst brukt det som en måte å forsterke andre belønninger, og engasjere meg selv bedre i belønningen, særlig lek, men også som ren belønning i sporet og andre liknende situasjoner hvor jeg vil forsterke noe uten at han avbryter aktiviteten. På et vis virker det som han oppfatter lek mer som ren glede enn som en pliktgreie man ikke slipper unna, når jeg ruller rundt på bakken med ham og er himmelfallen over at det går an å være så flink! Selvfølgelig overlapper dette med flere andre perspektiver, men dóg...

Jeg vil gjerne vite hva dere lesere tenker om ros og skryt. Har dere noen erfaringer? Eller andre perspektiver? Av statistikken vet jeg at jeg har en hel haug lesere her inne hver dag, men det er gjerne et par gjengangere som kommenterer. Jeg er veldig glad for alle kommentarer, men ekstra nysgjerrig på hva alle dere andre mener?