Orkan blir langsomt bedre

Nå har Orkan vært hjemme i seks dager, og i morgen reiser vi på påskefjellet sammen med

Storm har fått ny familie

Ja, da kan jeg endelig si det. Mange av dere har jo hørt litt underveis, men jeg ville ikke blogge om noe som ikke var sikkert. Nå er det altså offisielt: Storm skal ikke være min hund mer. Det er tre grunner til at vi har lett etter en bedre løsning:

Ryggproblemer: I ett og et halvt år har vi kjempet for å få plass til ryggen hans i studentbudsjettet. Det har ikke vært særlig enkelt. Ved hjelp av verdens beste Laxmi som har gjort mye for oss på fritiden, har vi klart å holde det gående, men jeg har hele tiden bekymret meg for ham, og han burde blitt behandlet oftere enn det jeg orker å snylte på noen for. Storm trenger en eier med bedre råd.
Jeg antar at det er den sjansen man tar når man har hund i vår livssituasjon, men at det skulle bli sånn var jeg ikke forberedt på. Man tror liksom man er helgardert når man forsikrer dem, men Storm har falt mellom flere stoler. Behandlingen klassifiseres som rehabilitering, og dekkes ikke av forsikringen, og det finnes ingen varig behandling, han må behandles ganske ofte for å ha det bra.
Storm er ikke en hund som sier fra at han har vondt, men jeg merker at han virker eldre og eldre, helt til han blir behandlet, så er han plutselig unghund igjen. Gutten er bare fire år! Han skal løpe, hoppe og leke. Ikke bare ligge stille...
Ryggen hans har helt klart vært den viktigste årsaken til at jeg ikke føler at Storm får det han fortjener.

Helsen min: Siden jeg ikke orker noe særlig har Storm hatt lite å gjøre det siste året. Han finner seg pent i det, men jeg synes han fortjener å få litt mer oppmerksomhet. Han er glad i å trene, glad i kos, glad i det meste. Men siden han er den av hundene som finner seg best i å ikke bli trent med, blir han den som faller utenfor når energien ikke strekker til. Livet hans er ikke så veldig spennende for tiden...

Bris: Storm og Bris har aldri vært venner. De fungerer sammen, men Storm er redd for Bris, og Bris synes det er veldig moro å mobbe ham. Dermed blir han litt reservert når de er sammen, han vil helst ikke irritere henne på seg. Derfor leker han ikke når hun er i nærheten, da kommer hun jo løpende og det vil han helst unngå. Rundt mat, i aktivitet, på tur osv. er det hele tiden et problem. Ikke et stort, men jeg synes synd på ham når hun løper ham ned. Merkelig nok er hun ikke sånn mot Orkan, men stakkars Storm skulle gjerne sluppet å leve sammen med Bris. Og så lenge jeg elsker Sigurd er det ikke så lett å tuppe Bris ut av husholdningen heller, hun er en stor baby som fyller hele hjertet hans...

Løsningen:
Mathilde (11 år, Sigurds kusine) har, sammen med mamman sin passet Storm en hel del det siste året. Storm elsker å være der, og de er veldig glad i ham.
Da jeg fortalte dem at Storm kanskje skulle flytte hvis vi fant en kiropraktor eller veterinær som kunne tenke seg å gi ham et hjem, begynte tankene å gå hos flere enn meg.
Mathilde er hos pappan sin annenhver uke, og han er allergisk. Derfor kommer Storm til å være en del hos oss. Det gir oss muligheten til å treffe lille mr. godgutt ofte, samtidig som det gir Mathildes foreldre friheten til å ikke være bundet opp til å ha hund hele tiden heller.

Jeg tror vi har funnet en veldig god løsning. For oss betyr det at vi slipper å ha dårlig samvittighet for Stormen mer. For Storm betyr det mer kjærlighet, mer oppmerksomhet og hyppigere behandling av ryggen. Og sist, men ikke minst, betyr det at Mathilde og familien får en hund! Samtidig får de en frihet som ikke alle hundeeiere har, siden vi er mer enn glade for å ha Stormen hos oss når det ikke passer for dem :-)

Det er veldig trist å skrive dette, men likevel en lettelse...

Mat

Jeg har fått litt spørsmål om dietten, de fleste synes det lyder uforskammet godt. Hvis du vil ha en kopi av skjemaene for litt ideer til bra low carb high proteine mat kan du sende meg en mail. Jeg kan i hvert fall ikke klage, her er bilder av gårsdagens mat (jeg spiser litt frukt og nøtter i tillegg):

 

Frokost: reker, avokado, hjemmelaget majones og løk/tomat/persille-salat.

Lunsj: tunfisksalat med broccoli og kikerter.

Middag: ovnsbakt ørret med litt grov ris, stekt fennikkel, løk og hvitløk. Karrisaus.

Kvelds: kokt egg, røkt laks, tomat og VM i kosttilskudd.

Diett

En av beskjedene jeg fikk i går var at frem til totalrensk skal jeg leve på en ganske streng diett. Den består av lite karbohydrater, mye proteiner, ingen melk- og kornprodukter.

En utfordring, skulle man tro. Men egentlig er det veldig greit, for i stedet for å sende meg hjem med beskjed om å ikke spise ditt og datt og det meste, fikk jeg med en detaljert plan over hva jeg SKAL spise. Godt mat er det også, her er torsdagens meny som et eksempel:

• Frokost: 1 kokt egg, 4 skiver rent kjøttpålegg, knaskegrønnsaker, en skål usukrede bær og en håndfull hakkede nøtter.
• Lunsj: Rester fra gårsdagens middag (ovnsbakt laks, stekt fennikkel osv).
• Mellommåltid: stangselleri, sukkererter, minigulrøtter med peanøttsmør som dip
• Middag: Chiligryte med kyllinglår
• Kvelds: smoothie av bær, kokosmelk, friskpresset lime

Tror jammenmeg jeg skal ta litt bilder av mat og legge ut. For det er mye godt i vente!

Veterinæren ringte

...og fortalte at de har fått noen prøvesvar på Orkan. Han har visst ganske unormal tarmflora, med bakterier som egentlig hører hjemme i lungene. Det er antagelig ikke en årsak, men en effekt av det som feiler ham, men det er i hvert fall en indikator på hva som er galt. Så venter vi fortsatt i spenning på om biopsi-prøvene gir noen svar, og håper at vi slipper å skjære i ham...

Jeg har vært hos spesialist igjen

Referat ligger her.
Det er passordbeskyttet, ikke for at ingen skal lese det, jeg vil bare ha litt kontroll på hvem. Så hvis du er interessert, er det bare å sende meg en mail :-)

Orkan-oppdatering

Ja, den overskriften er kanskje kjedelig, men jeg kommer stadig ikke på noe bedre :-p

Orkan er fortsatt hjemme, i noenlunde ok form. I natt kom han flere ganger opp i sengen, labbet meg såpass at jeg våknet, og så fort jeg så på ham la han seg på ryggen for å få meg til å stryke ham på magen! Lure lille lusken. Kan jo ikke annet enn å falle for sånt, men det gikk litt ut over nattesøvnen... I skrivende stund prøver han å legge seg oppå Storm. Tydelig at han har behov for kos når han ikke føler seg bra!

Dagens bekymring er at jeg skal gi ham en sprøyte med medisin (som jeg fikk med hjem fra veterinæren i går). Jeg har aldri stukket sprøyter i noen før, så jeg gleder meg ikke akkurat. Særlig siden jeg ikke har en kyndig hjelpende hånd i nærheten! Tips?

Hjemme igjen!

Luttilusk er hjemme igjen, endelig. Han likner litt på seg selv, men er fortsatt en god tanke redusert. Parasittprøvene er kommet tilbake, de var negative. Men vi venter på biopsier som kanskje kan si noe om hvorfor han har magesår.
Han har med seg ny type antibiotika hjem, og en sprøyte med kvalmestillende som jeg skal gi ham i morgen. Jeg har aldri gitt sprøyte før, så det blir litt spennende....

Nå skal jeg på jobb! Sigurd passer lusken så lenge :-)

Det er vår!

Storm røyter! Det er et sikkert vårtegn. Det rasler i klippemaskinen, men jeg tør ikke helt. Han hadde blitt veldig rar uten pels...
Jeg har hatt hundehår-frie klær i omtrent tre måneder, og nå er det altså på'n igjen. Storm først, denne gangen. Tro om bevipus venter akkurat til han er ferdig med å røyte, før hun begynner?

Oppdatering etter 2. gastroskopi

Prøvde å notere litt i løpet av samtalen med veterinæren:

Ok, litt trening, da.

Jeg sitter en del og stirrer i veggen og tenker på at jeg kanskje aldri skal få trene med Orkan igjen. Og sånt blir det treningsabstinenser av! Heldigvis finnes det flere hunder i livet mitt, om enn ingen som Orkan, men Bris har fått trene litt nå i kveld.

Bris har som tidligere nevnt hatt utrolig vanskelig for å lære å apportere leke. Hun har vist betydelig aversjon mot å bite i ting når vi har prøvd å shape det, uten at vi har forstått hvorfor. Leker er nemlig ikke ekle når man leker med dem, bare når man blir belønt med godbit for å bite i den... Det vi har fått frem er "plukke opp leke og riste på den, mens man rygger bakover". Ikke helt ideelt.

For å ikke tirre aversjonen hennes mer enn nødvendig har jeg kjørt noen økter i kveld med veldig lave kriterier, og veldig sulten hund. I praksis har jeg belønt hver eneste repetisjon. Først kjørte vi "bite i leken mens den henger fra hånden min", neste økt ble "plukke opp leken", og i siste økt sørget jeg for at leken lå et stykke bort (varierende avstand men minst 0,5 m).

Jeg sørget for å konsekvent belønne ved å slippe godbit på gulvet helt inntil meg. Og voilá! Bris plukker opp leken og rygger ikke like konsekvent bakover lenger. Hun fokuserer mer på maten enn på adferden, og ser ut til å ha glemt at leken er ekkel, og at hun skal rygge og sprette. Når den ligger noen meter unna kommer hun til og med mot meg med den!

Når vi har stabil, trygg og hyggelig holding av leke er planen å legge på en håndtarget. Men jeg prøver å lære av mine feil, så jeg skal vente leeenge med den håndtargeten. Forhåpentlig klarer vi å holde det på et nivå hvor Bris fortsatt synes at det er gøy, og at leken aldeles ikke er ekkel å bite i?

Saabens siste reise

Den så ganske sørgelig ut, uten alle de delene som gikk an å ta vare på. Men likevel var det bilen min. Og jeg hadde lyst å skrike, og be dem være forsiktig. De stakk en pallegaffel rett igjennom vinduet og løftet stakkars Sjarmsaaben etter håret... Bilen min er død. Og nå er det begravet.

Orkan-oppdatering

Orkan er som kjent fortsatt innlagt. De sier at han tar det hele med fatning, enda han ikke får mat, og magen hans skal tømmes så godt som mulig før de skal inn med kamera igjen i morgen. Avføringsmidler med andre ord. Lyder utrivelig, men han har det visstnok helt ok, viser ingen typiske stressreaksoner (hyling osv).

Så da er vel ting egentlig bra ut fra forholdene, antar jeg... Selv om jeg helst skulle hatt ham her hjemme i armkroken, helt frisk og pigg og glad.

Orkan-oppdatering

Har snakket med veterinæren nå. Han blir i hvert fall til fredag, så skal de inn med kamera igjen, og muligens åpne opp får å ta flere vevsprøver enn det de kunne i dag. Sultes frem til det, så det blir renere i magen...

Dårlige prognoser... Hva tenker man da?

Orkan er innlagt igjen. Gastroskopi i morgen. Og kanskje noen vevsprøver. Han er i de beste hender, men jeg har inderlig vondt av ham. Det er forferdelig å se ham ha det vondt uten å kunne gjøre noe annet enn å stryke ham på magen...

Hittil har jeg klart ganske bra å ikke bekymre meg for fremtiden hans. Men nå går det ikke lenger. Jeg har spurt flere veterinærer om det, og ingen har hyggelige svar. Kanskje må han opereres, kanskje ikke. Men antagelig kan han ikke leve uten medisiner, og antagelig kan han ikke utsettes for stress. Med andre ord kan han ikke jobbe.

Jeg har hatt så utrolig mye moro med Orkan. Lært ufattelig mye, og fått nytt syn på resten. Jeg vil ikke at det skal være slutt allerede nå! Vi hadde jo fremtiden foran oss.

Hva tenker man om fremtiden hvis det nå virkelig er så mørkt som det ser ut som?
Og hva vil livet være for Orkan hvis han ikke kan få jobbe?

Rettelse: legges inn

Jeg hadde visst ikke helt rett i at Orkan ikke trengte å legges inn. Veterinæren synes det er på tide å få et kamera ned i magen hans når han stadig kaster opp medisinene sine osv. Så han skal få sove på Jeløy i natt...

Mars-mål

Det ble ingen mars-mål. Naturlig nok, siden vi ikke kan trene. Håper å komme sterkere tilbake, for jeg tror målsetninger er en god måte å holde tritt med hvilken progresjon man har i treningen...

Orkan-oppdatering og litt annet

Orkan er fortsatt kvalm, har vondt i magen, og er generelt dårlig. Vil ikke spise. Men får i seg medisnene og er ikke så dårlig at han trenger å legges inn. Så vi sliter oss gjennom én dag av gangen og ser frem til at antibiotika-kuren er over om ti dager. Prøvesvar skal også bli interessant å se...

Denne uken jobber jeg noen dager. Liker jobben min!  :-)

Mandag var det agilitytrening. Jeg tok med meg Storm, og Sigurd hadde med Bris. Storm har ikke gått agility på et år, og ikke vært i Ridehall på sikkert to. Men han var kjempeflink! Fikk trene litt med bommene på bakken. Han var mer selvstendig, raskere og generelt bedre enn jeg trodde :-)

Jeg fikk være instruktør for Catrine og Karin. Supert å få bryne seg litt på handling selv om jeg ikke kan gå selv. Ser ting fra en litt annen vinkel når man skal pirke på andre. Så jeg prøver da å utvikle meg og lære litt selv om Litte Lutte ikke får være med!

Orkan-oppdatering

Orkan spydde opp maten (og medisinen) i går kveld. Så i dag har han stort sett bare fått

Har man ikke snacks, så lager man!

Man tager noe sjokolade. Helst mørk, spør du meg. Denne var 86% kakao (av typen Orkan helst skal holde seg unna, altså)... Sjokolade smeltes best i vannbad (ikke vann på sjokoladen, men på utsiden av gryten, glassbollen etc!). Google hvis du er i tvil. Min variant er stor gryte med vann, liten gryte med sjokolade.

Så tager man hva annet man måtte ha i skapet, og hakker det i biter. I mitt tilfelle en dæsj med grovt rårørsukker, og en større dæsj med mandler. Vurderte også havregryn, men det får bli en annen gang. Beste stalltips er at hovedparten bør være en eller annen nøtt. Da blir resultatet sprøtt og godt!

Hakkes.

Blandes.

Spres på bakepapir og får størkne. Helst i fryseren, hvis ikke tar det ulidelig lang tid.

Knekkes i passe små (store) biter, og gomles før noen andre rekker å oppdage at det er godis på gang! Gjerne til god underholdning, som for eksempel agilityfinalene på Crufts (begynner om åtte minutter): www.dfscrufts.tv


God fornøyelse!

Tanker om innlæring og motivasjon

Det hender jeg undrer meg over hva folk forventer seg av hundene

Orkan-oppdatering

Orkan er kvalm, grå i tannkjøttet og ganske slapp. Men han beholder medisinene i magen, og får

Banen vi gikk på mandag

Siden jeg ikke kan trene med Orkan (som forøvrig er i ok form etter forholdene, han sover stort sett og ser ikke ut til å ha så mye smerter lenger) ser jeg på livestream fra crufts og alt mulig annet som helst har med hund å gjøre. Kom på å søke etter video av den banen vi gikk på forrige trening, den hadde jo blitt brukt på konkurranse. Og jaggu, jeg fant den! Denne klarte vi altså å løse, om enn med litt strev. Vanskelig å henge med i fullt tempo når alt skjer på en gang :-D

Hjemme fra veterinæren

Natten var slitsom. Oppkast, blodig diaré, og han har store magesmerter. Legger seg helst med den

Orkan er dårlig igjen...

I går sluttet vi med Antepsin (kvalmestillende, syredempende, magesårmedisin) etter å ha

Orkans form, bursdag og trening med Petter Nordlien!

Litt lydighet, mest moro!

Verdens søteste Orkan fikk prøve seg på skateboard i dag. Bildet har Catrine Bjerch tatt :-)

 

Orkan syntes ikke skateboardet var skummelt, og hoppet rett oppå. Vi ble enige om at det kuleste er hvis de står med tre ben på og sparker med det fjerde, men for Orkan ble høydeforskjellen for stor (han rakk ikke så lett ned til bakken med ett ben), så han fikk heller ta løpefart og hoppe på, så brettet dro framover. Moro! Håper vi får sjansen til å låne et brett flere ganger, så vi kan perfeksjonere litt :-)

Vi trente litt lydighet også, siden det var den offisielle tittelen på dagens plan. For Orkans del ble det mest utgangsstillinger. Prøvde å få ham til å jobbe avslappet med godbit som avstandsbelønning, noe jeg har hatt stor nytte av å gjøre med Storm. Orkan har aldri jobbet på den måten før, og syntes det var veldig vanskelig! Så der har vi en artig utfordring foran oss...

Nytt halsbånd til Bris

 Bris mistet halsbåndet sitt på tur i vinter. I går tok jeg meg endelig tid til å sy et nytt. det er ganske likt det gamle (som du kan se i utstyrsalbumet), men har fått telefonnumrene våre på begge sider av navnet. Jeg er ikke helt sikker på hvor godt jeg liker resultatet, jeg synes kanskje det ser litt rotete ut. Skrekkelig tidkrevende og vanskelig var det også, jeg ønsker meg altså fortsatt en symaskin til 40 000 som kan sy bokstavene for meg...

Men veldig praktisk med telefonnummer, og så slipper hun å ha på seg skilt (det henger til vanlig på skinnhalsbåndet hennes)... Og så synes hun endelig igjen! Jeg digger de refleksene :-D

Shaping er gøy!

Men utfordrende. Jeg har shapet litt "rygge rundt" med Orkan i det siste, og det har tatt

Evaluering av februar-målene

Overordnet mål: lære oss threadler.
Det fikk vi sånn noenlunde til! Trenger fortsatt å finslipe på det, men har forståelse og automatikk

Boktips, takk?

Jeg ønsker meg en bra bok om mental trening (av menneske altså), relatert til agilitykonkurranser. Eller annen idrett for den sakens skyld. En som gir meg noe på det å fokusere på de gode tingene, og noe på det å fokusere riktig osv.

Forslag mottas med takk!
:-)

Koser meg med kaffe og symaskin

Jeg får visst masse bestillinger når jeg legger ut bilder av ting jeg har sydd (som i går), så da fortsetter jeg i samme spor: dagens syprosjekt er en saueskinnsleke med pip inni, og elastisk håndtak. Den er på vei i posten til aussiefrøkna Turte :-)

 

Flere bilder og ideer finner du her: http://www.facebook.com/album.php?aid=151355&id=550400672&l=634755060a

Min store lillesøster!

I dag har jeg gått skitur med Catrine, sydd litt, og sist (men aldeles ikke minst) vært på fremleggelse av årsoppgave for min kjære søster. Veldig hyggelig at store deler av familien var der, og det var rart å (og trivelig såklart) se igjen lærere fra gammelt av. Jeg gikk nemlig på den skolen i barne- og ungdomsårene. Alt blir jo smått når man blir stor, men jeg skjønner det aldri helt før jeg ser igjen steder (og mennesker) jeg ikke har sett på lenge!

Ny rufseleke til Orkan

I dag har jeg kost meg over morgenkaffen med å sy en ny, rufsete kaninskinnsleke til Orkan. Han liker dem best sånn, så denne er laget av avklipp fra leker jeg har sydd til andre. Inni lappeleken er det tre squeakers, akkurat sånn som Orkan vil ha det :-)
Strikken og håndtaket er laget i jeans-stoff, og jeg har prøvd en ny variant med tau inni håndtaket. Godt å holde i!

Add a caption

I dag har jeg kost meg litt med å sy sammen kaninskinnsrester (avklipp fra leker jeg har sydd til andre) til en lappeleke. Orkan liker dem best rufsete, nemlig. Strikken og håndtaket er laget av jeans-stoff, og jeg har prøvd en ny variant med å ha en taustump inni håndtaket. Godt å holde i :-) Inni er det tre små squeakers, akkurat sånn som Orkan sa han ønsket seg :-D

 

Og den falt i smak! Akkurat nå ligger Bris og biter i den, helt manisk. Spørs om ikke jeg må ta den fra henne snart :-p

Har du lyst på noe spesialsydd hundeutstyr? Jeg lager leker, halsbånd med navn, dekken osv. Noen bilder kan du finne her: http://www.facebook.com/photo.php?pid=5182393&l=ceff583279&id=550400672

Bris-trening og baneanalyse

På mandag var jeg på agilitytrening uten hund. Dvs, jeg fikk trene Bris for Sigurd. Det blir jo litt annen type trening enn med Orkan, vi gjorde noen 10-meters 180-gradere, enkle framforbytter og fokus på linje (grunnarbeid til lead out) i et slags boksliknende oppsett, med god selvstendighet.

I kombinasjonen under her jobbet vi mest med felt, og littegrann med verdi for tunnel samt decel 7-9. Av en eller annen morsom grunn hadde hun knallfelt den veien som blir oppover i denne banen, mens den andre retningen på bommen slakket hun av farten uten å stoppe. Uavhengig av hva jeg gjorde og hvilken side jeg befant meg på. Moroklump!

Nå skal jeg kose meg med å analysere banen på papiret, siden jeg ikke fikk gått den selv, og så en del forskjellige varianter som fungerte mer eller mindre bra, så kan du få et innblikk i hvordan jeg tenker handlingsmessig:

Mitt forslag:

• Starter hunden omtrent ved feltgrensen (rumpa til feltet), for å få en rett linje til 2. 
• Serpentin på 3 (siden 2-3 er en høyresving og 3-4 er en venstresving). Posisjon: bak bortre hinderstøtte på 3 (andre siden av 3-tallet) idet hunden kommer ut av slalåmen, så nær at jeg kan ta på hinderet. Beveger meg deretter videre mot 4 mens hunden går mot 3, men beholder serpentinarmen (høyre arm) oppe.
• Mens hunden satser på 4 befinner jeg meg på landingssiden av 5 (bak høyre hinderstøtte på tegningen) for en ny serpentin (4-5-6). Avslutter serpentinen med venstrearm til 6.
• 6-7-8 er en rett linje, men når hunden nærmer seg 8 gjør jeg en tydelig decel (oppbremsing) for å fortelle hunden at det er sving på gang. Når hunden satser mot 8, stikker jeg tilbake (fortsatt med hunden på venstre arm), mot 9.
• Idet hunden kommer ut av tunnelen bør jeg ideelt befinne meg ved siden av feltet (10) og gjøre et framforbytte (fra venstre arm i tunnelen over på høyre arm på bommen).
• For å få effektiv sving av bommen gjør jeg nok en decel mot slutten av den, og 11-12 blir antagelig en relativt rett linje, så det er ok å belønne med en kastet leke etter 12 (retning tunnelen).

Uenig? Tell me :-)

Litt for mye å gjøre

I dag skal jeg gjøre ferdig en statistikkoppgave, gå en liten skitur i finværet med Orkan for å se litt på  hvordan formen hans er i forhold til hvor sliten han blir, og forhåpentlig ta meg en tur til frisøren. Hva tror dere om denne varianten (fra taaz.conm)? Jeg har lyst på en litt annerledes stil på det etter å ha hatt mer eller mindre samme frisyren i tre år, men synes pannelugg kanskje er litt vågalt?

 

Sooool!

I dag er været helt nydelig! Bare én anusgrad, og solen skinner alt den kan, så det drypper og sneen er kram. Hundene elsker å jage snøballer, men hele vinter har jo sneen vært kald, fluffy og helt ubrukelig å lage baller av.

Orkan er bedre. Fortsatt så sliten at han ikke vær bli med på tur, og vi må nok droppe stevnet på lørdag. Men jeg har endelig fått tak i medisinene hans, etter å ha ringt sikkert 20 apotek! Tanken på at han antagelig har magesår vender stadig tilbake... Som så mange hunder viser han jo ikke at han har vondt, og magesår er jo ekstremt smertefullt. Vi får se, og håpe at han holder seg unna oppkast og sånt. Medisinene han får bør jo egentlig fikse det, men...

Sent i kveld skal vi ut på skitur (uten Orkan) og teste de nye hodelyktene som vi ENDELIG har fått! I nyttårshelgen kveldet begge lyktene våre (på fjellet, langt fra folk) og det har tatt en halv liten evighet å få sendt nye fra Silva. Denne gangen ble det X-trail plus. Vi har hatt både LX og LX2. Fantastisk lys, men etter tre tilfeller av ledningsbrudd ga vi opp. Siden X-trail plus er en dyrere lykt, klager vi ikke alt for mye over at vi fikk byttet oss opp. Bare litt irriterende at det tok to måneder å få dem, og nå er våren på gang og det er lenge lyst ute!

Orkan er hjemme!

Litte lutte er endelig hjemme igjen! Han er ikke helt i form enda, litt pjusk. Og han trenger sårt en dusj etter et par dager med oppakst og diaré. Men han var veldig glad for å se meg, selv om de hadde tatt godt vare på ham. Nå sitter han på fanget mitt, for det er visst der det er best å være. Barbert mage, plaster (og helst skjerm) for at han ikke skal slikke i stykker såret etter venekanylen, men ellers i helt ok form.

Så hva var det egentlig som feilet ham?
Bukspyttkjertel var nok et blindspor. Da det ble tatt nye blodprøver var verdiene normalisert, så avviket på de første prøvene skyldtes nok heller resten av tilstanden hans.
En svært kraftig mage-tarm-infeksjon er en mulighet. Han kan også ha spist noe han ikke tålte. Men kjenner jeg Bani rett tåler han det aller meste, han har spist veldig mye rart opp gjennom, og aldri blitt dårlig av det (med unntak av mørk sjokolade... kremt...).
Det som dessverre er sannsynlig er at han har tendenser til magesår. I går kveld fikk jeg heldigvis beskjed om at faren hans har hatt liknende problemer (men mye mildere enn det Orkan har hatt) som ved gastroskopi (kamera ned i magen) ble diagnostisert til mildt magesår et stykke inn i tarmen, og behandlet med pennicillin og syredempende. Heldigvis har jeg en god oppdretter som fortalte meg alle detaljer, og det ga jeg videre til veterinæren. Veldig godt at jeg fikk vite om det... Et godt spor for veterinærene å jobbe etter.

Han blir nå behandlet med pennicillin, kvalmestillende og syredempende. Alle disse ville man gitt både ved infeksjon og ved magesår. Så uansett hva det var (og kanskje fortsatt er), blir han tatt vare på etter alle kunstens regler. Så får vi håpe det ikke kommer tilbake, så vi slipper å finne ut hva det var. Men jeg kjenner at jeg tviler litt. Han har jo hatt noen mystiske oppkast-episoder tidligere også :-/

Hva nå?
Fremtiden ser ikke så verst ut. Jeg har fått med 2 kg spesiafor til den nette (!!!) sum av 250 kr! Det er 125 kr/kg dere! Håper ikke han blir nødt å spise det resten av livet... I tillegg har jeg fått resept på medisiner som er umulig å få tak i. Heldigvis bor vi "bare" tre kvarter fra Oslo, for etter å ha ringt et utall dyreklinikker og apoteker var det bare å innse at jeg bør være lettet over at medisinen i det minste finnes i Oslo...
Orkan skal spise kun spesialforet de neste ukene. Hvis det går bra, skal jeg prøve å gi ham ren vom og hundemat igjen, og håpe at det fungerer. Altså ingen godbiter. Det blir en utfordring...


Men først skal han dusjes. Og dulles med. Og passe på at han ikke forfryser labb og mage. Og dulles litt ekstra med. Litte lutte er hjemme igjen!

Til slutt vil jeg få tildele Jeløy Dyreklinikk litt velfortjent skryt. Vi bor jo nærmere Oslo enn Jeløy, men i Oslo var de så travle at de ba oss ringe noen andre. På Jeløy ble vi møtt av en veterinær som hadde god tid, og som ga gode svar på alt vi lurte på. Vi kommer nok tilbake dit neste gang noen må legges inn (for våre hunder er visst syke ganske ofte...). Eller kanskje de skal holde seg friske en stund fremover?