Smalltalk: været

For én gangs skyld liker jeg Storm bedre enn Yr.  Nei, jeg har ikke fått meg ny hund (selv om det er mulig at neste hund skal hete Yr). Det er snakk om www.pent.no (Storm weather centre) og www.yr.no (meteorologisk institutt).

pent.no melder rett og slett bedre vær. Kanskje det kommer av navnet? Litt synd bare, at yr vanligvis har rett. Jeg har rett og slett ikke lyst å være banemannskap i seks grader og regn, fra halv åtte om morgenen...

Bevipus lærer om livet

Jeg liker å oppsummere litt innimellom, for å ha noe å sammenlikne med senere. Så her kommer noen raske tanker om Bris:

Som Lene sa - vi har vel alle hatt våre tvil om hva det kom til å bli av Bris. Hun var en hyggelig valp, som utviklet seg til en meget krevende unghund. Nå er hun snart (juni) ett og et halvt, og har lært mange viktige ting om livet.

Hun leker veldig bra, engasjerer seg og jobber intenst. Hun spiser i alle situasjoner (det har hun så og si alltid gjort), og er veldig glad i mennesker. Hunder er hun derimot ikke nødvendigvis like glad i. Det kan bli for mye av det gode, hvis de kommer bortpå henne når hun står i bånd. Hun elsker å leke (fortrinnsvis løpe i full fart) og her slår gjetingen inn, hun løper alt hun kan og bjeffer. (Hadde vært spennende å teste henne på reinsdyr en gang!) Ikke alle andre hunder liker at lekingen blir så intens, men stort sett går det bra.

Hun har fortsatt store fakter når hun mener noe. Når hun treffer folk hun kjenner (særlig Catrine!) bryter hun ut i muææououou! og hilser gjerne som en liten, svart reke, med rumpa først. Et annet område med mer enn nok fakter er når vi får besøk. Folk må jo tro hun er fullstendig umulig å ha med å gjøre... Førsteinntrykket blir i hvert fall stort sett et bjeffende monster... Hun er ekstremt glad i folk, men litt usikker, og føler dermed et veldig stort behov for å si at hun liker dem. Og glade lapphunder - de bjeffer.

Hun har til og med begynt å kose! Innimellom kommer hun og legger seg på sofaen sammen med meg, eller hun legger seg på ryggen på teppet og sier moææu? for å få kos på magen. Liker fortsatt ikke å sitte på fanget, og vil ikke bli holdt fast. Men hun liker oss!

Summa summarum blir jeg stadig mer glad i Bris. Hun har virkelig noe for seg! Det har jeg visst hele tiden, men hun har skjult det godt med en del slitsomme tendenser i form av lyd og aktivitetsnivå...

Dårlig konkurrasetrening

Kveldens trening ble ikke bra. Orkan var ufokusert og sensitiv. Løpetispe, mat på bakken, og lite engasjement. I tillegg fant han en flekk midt i banen (foran slalåmen) hvor han absolutt ikke kunne tråkke. Antagelig hadde vel noen tisset der...

Vi gikk forsåvidt agility, men ikke engasjementet, farten og attituden jeg vil ha. Håper både jeg og Orkan kan legge denne treningen i glemmeboken, vi lærte ikke noe bra noen av oss.

Jeg håper dette bare skyldes at han er litt sliten, at han misliker tissete baner, at han er interessert i løpetisper eller noe annet ufarlig noe. Men jeg har i bakhodet at han nå har fått ren vom&hundemat i to dager, og kan ha vondt i magen igjen (første gang vi gikk tilbake til det fóret kastet han opp en gang, så da var det rett tilbake på spesialfór). Lite sannsynlig, men jeg lurer på å skaffe et par bokser til av spesialfóret og prøve noe annet i neste omgang. Arvet en halv sekk med Royal Canin spesial-tørrfór etter Squid, det kan jo hende at det fungerer selv om ikke tørrfóret til Hills gjør det.

Hm... Plan: gå tilbake på ren boksematdiett noen dager, og se an formen. Deretter bestemme meg for om vi skal gjøre et nytt forsøk på V&H eller om vi skal prøve tørr RC.

Forresten ble muren glemt da de bygde ned til oss. Orkan ble litt overrasket, men tok i alt han hadde. 65 cm var litt i meste laget:

Lenge siden det har vært film i bloggen!

Hovedsakelig fordi det ikke har vært noe trening å filme. Men nå er vi igang igjen! Dagens prosjekt handler om å få i Orkan mye mat (ca 1/2 kg V&H daglig) og om trappen.

Egentlig skulle jeg og Sigurd konkurrere om hvem som kunne lære hunden sin til å rygge opp trappen først, men er ikke sikker på om Orkan er fysisk i stand til det. Trappetrninnene er nesten like høye som ham, og da blir det vanskelig å få bakbena over. Dermed har vi gjort mye gøy i trappen, i morges ble det en slags handstands, nå i ettermiddag (på filmen) ble det en merkelig form for push-ups.

(Og ja, jeg har på meg oppvashanske. Ikke så mye for å beskytte hendene mine mot rå hundemat, mer for å beskytte dem mot skarpe schipperke-tenner...)

Jeg håper en god latter forlenger livet!

Klikk på bildet for å få artikkelen i lesbar versjon.

Statusoppdatering

Syk Bormetorm (oppkastmonster).
Sliten Baniban (sykkelturmonster).
Søt Bevipus (sprettballmonster).
Stresset Inrir&Diddur (oppgavefremleggelsemonster om 37 minutter).

Mandagstrening

I dag trente jeg og Orkan på lange rette linjer, tunnelsikkerhet og ekle,

Orkan tror han er kommet til himmelen

Det er nemlig hans skål som står nærmest her:

Jobbejobbe og poteskade

Den siste uken har vært travel, i dag var deadline for et jobb-prosjekt. Deilig å være

Travle dager og en herlig trening!

Som overskriften sier har jeg mye å gjøre om dagen. På mandag har

Dagens liggeplasser

Bevipus foretrekker det bitelille atlasburet. Orkan sitt, altså.

Bormestorm foretrekker sofaen. Inkludert pute og pledd.

Og hvor finner vi BareMat hen da? Joda her:

Ubrukelig fot

Under veldig merkelige omstendigheter har min venstre fot takket for seg. Hvis jeg prøver å bruke den, eller vrir den i et par retninger, får jeg av alle ting innmari vondt på siden av leggen. Jeg kommer ikke på noe annet logisk enn at jeg tråkket over på mandag, men hvorfor i all bergen gjør det vondt først nå?

Ser det spøker for store planer om agilitytrening på grønt gress og alt annet som er trivelig her i livet...

Lekende lett?

Bris har hatt store fremganger på lekefronten i det siste! Helt

Storm på besøk

Bormit, Sårmelårm, Sorken, Sormen osv er på besøk! Kjempekoselig å se ham igjen. Litt tykkere enn sist, så vi får justere på foringsinstruksjonene. Og så kommer han ikke når vi roper :-p
(jada, bildet er gammelt, jeg har ikke plutselig blitt blond igjen)

Ny layout!

På tide med et friskt pust! Følte meg ganske flink da jeg klarte å modifisere bilder, klippe i HTML (som jeg aldri har lært) og få et brukbart resultat (ikke legg merke til at tittelen kommer utenfor rammen sin er dere snille).
Og: Vær søte og si fra hvis det ikke fungerer i alle nettlesere, da... Sånn ser den ut hos meg:

Trening med begge barna

Bris:
Slalåm - testet at alle innganger virket på én port (fikk én feil på to økter) og lagt på port nummer to. Ser bra ut. Leker som en gud! Men ble sliten og ukonsentrert da den ene økten ble litt lang.
Felt - ikke den samme farten som de siste par gangene, men fortsatt 80% spontan stopp. Belønner halvparten med å kaste godis til henne, den andre halvparten med å si "gå" og belønne hos meg. Kanskje jeg skal teste leke? Mulig hun var litt sliten også...

Orkan:
Fortsetter å overraske. Fikk kjøre et par korte, ganske enkle økter. Er akkurat som han aldri har vært syk. Helt utrolig at han var livstruende syk for to uker siden! Skal passe på å ikke la ham lure meg til å kjøre på for hardt foreløpig, men det ser virkelig ut som han har kommet seg i rekordfart og er på vei tilbake! Ingen opplagte glemsler, så da bruker vi grunnferdighetstiden på sving av felt, driv på rette linjer og diverse som vi hadde på planen for noen måneder siden.
Forresten lekte han veldig bra. Brukte nesten ingenting av fóret hans (som jeg hadde med i en pose).

Natta!

Arret

Jeg var jo litt bekymret for hvordan magen til Orkan kom til å se ut, den var sydd litt i hytt og gevær. Men det er visst bare jeg som ikke har peiling, for riktig pent, ble det! 

For en uke siden:

I dag:

Bevipus + slalåm = gøy!

To pinner, kl 2 og kl 8:

• Desire: check! Hun begynner virkelig å bli supertent på lek!
• Accuracy: check! Fikser alle tenkelige innganger. Men skal proofe bittelitt til før vi gir oss...
• Speed: check! I like! Fører med seg mye lyd, men jeg har igrunn avfunnet meg med at hvis jeg ikke skal bruke et år på å trene på det, vil Bris være et bråkete agilitytilfelle.
• Habitat: neste punkt på planen. Må komme oss bort fra den bittelille plenflekken utenfor huset.

Jeg skal forøvrig fikse vektmansjetter til Orkan, pratet med Beate i kveld, og fikk litt råd. :-)

Bris på nye eventyr, og Orkan i god form

Gikk en lang tur i dag også (lenger enn planlagt, Bris fikk et infall og forsvant fra oss (Sigurd holdt på å fikle med kjettingen som hun drar på til vanlig, siden det er båndtvang) og stakk etter et dyr av noe slag. Hun har aldri vært borte på den måten før, så vi ble skikkelig bekymret etter hvert. Ga til slutt opp å sitte og vente på henne, og gikk i retning av der vi hadde parkert bilen, mens vi ropte og sang så hun eventuelt kunne finne ut hvor vi var.

På vei mot bilen hører vi Bevipus gaule av full hals, langt langt inne i skogen. Sigurd legger på sprang i retning lyden, og finner henne til slutt, sittende fast med en stor grein gjennom selen. Gjensynsglede! Dette er første gang jeg er oppriktig glad for at hun ikke er av den stille typen. Tør nesten ikke tenke på hvor vanskelig det hadde vært å finne henne langt ute i tjukkeste skauen. Langt fra sti, langt fra folk. Og hvor skulle man begynt å lete?

Orkan var med på tur i dag også, han virker superpigg og hopper fra stubbe til stubbe i samme tempo som før. Kanskje opptreningen ikke blir så lang og tung som jeg har forestilt meg?

Trenger litt råd om opptrening

I går var vi på kontroll på Jeløy. Stingene ble tatt, han slipper endelig body og krage, og vi har lagt en plan:

• For det første har vi sluttet med kvalmestillende og antibiotika.
• Vi fortsetter med magesårmedisinen (omeprazol) en god stund, foreløpig ingen tanker om utfasing.
• Vi bruker spesialfór på boks til over helgen, begynner deretter å blande inn Vom og Hundemat.

Hvis alt dette går uten tilbakefall, er vi igang med rehabiliteringsfase! Viktig å gjøre bare én endring av gangen, så vi vet hva det er som ikke funker hvis han blir dårlig igjen. Føler også at det er viktig å ikke glemme at han fortsatt har et magesår, og det er ikke langt ned til bånn igjen hvis han får et tilbakefall. Riktignok ser det ut som vi har funnet medisiner som gjør jobben, men jeg prøver å ikke hvile på laurbærene...

Vi var på vår første tur på to måneder i dag. En times tur på grusveg i rolig tempo. Han var utrolig pigg, trakk meg hele vegen (i sele), og virker ikke sliten nå noen timer etterpå. Fantastisk utgangspunkt for opptreningen!

Så lurer jeg litt. Hva tenker dere om opptrening? Han har lagt på seg ca 1/2 kg, og har dermed noenlunde anstendig kroppsform. Men han har mistet mye av den gode muskelmassen vi hadde bygget på ham i løpet av det siste året.

Hvor gradvis tror dere jeg bør gå frem? Når kan jeg begynne med litt lett agilitytrening? Han virker jo superpigg, men jeg vil gjerne være forsiktig nok...

Orkan nyter livet igjen, og da må man jo ta bilder!

Trykk HER, så kommer du til et album fullt av liknende fra dagens solskinnstur med solskinnshunden :-)

Flott miljøtiltak fra Island!

BBC skal visst ha sagt "Dear Iceland, we said send cash, not ash!". Beklager skadefryden, men jeg DIGGER reduksjoner i flytrafikken! Faktum er at ikke bare reduksjoner i flytrafikken er bra for miljøet, vulkansk aske har også fine effekter (ikke her nær jordoverflaten, men når den kommer opp høyere lag av atmosfæren). Svevende, bittesmå støvpartikler (aerosoler) bremser solinnstrålingen, og gjør det litt kjøligere her nede hos oss.

Supert, Island! Fortsett sånn!

Miljøskadd?

Orkan ligger i buret under trappen, og vurderer å bjeffe på en immaginær inntrenger. "moff, moff"
Jeg gjenkjenner lyden som brekninger, og tenker at neeeeei, nå skal han bli FRISK!

Hihi :-)

I ettermiddag skal vi til Jeløy og ta stingene, og forhåpentlig kan vi redusere litt på  noen av medisinene, og kanskje gi ham litt mer normal mat. (Tørt spesialfór er tross alt en hel del billigere enn vått spesialfór...)

Var hos spesialist igjen i går

Bevipus er kamerat med den gule ballen

Orkan har lagt på seg :-)

To dager siden sist - på høy tid med ny Orkan-oppdatering:

Lusken plages en del med såret sitt enda, nå har han slikket så mye på bodyen at han må gå med krage. Ikke sunt at han får knidd og gnagd, selv om det er en body imellom. Heldigvis skal stingene tas på fredag, der er jo ikke så lenge til!

Han har spist nesten en hel hermetikkboks med spesialfór hver dag, og lagt på seg et par hundre gram vil jeg tro. Til tross for at det meste av muskulaturen er borte, begynner han å likne litt mer på seg selv nå som ryggraden ikke stikker opp gjennom pelsen lenger.

Foreløpig får han ikke være med på tur og trening, men det går (om enn sakte) tydelig fremover. Han går lufteturer sammen med Bris, og fikk lov til å leke litt med meg i dag.

Tusen takk til alle dere som tenker på oss! Det føles fantastisk at det går fremover :-D

Medium?

Fanny spurte hvor stor Bris er, fordi hun ser liten ut. Jeg var sikker på at frøkna var rundt 45, men ble nysgjerrig og gjorde en ny måling. Hun var mindre enn jeg trodde, men det er vanskelig å måle nøyaktig uten riktig utstyr.

Hun er for liten og tung til large, og ville fått det tungt både med hinderhøyde og fart. Men tenk om hun kan få gå i medium? Det hadde vært fantastisk, både for henne og meg. Jeg er jo uten agilityhund for tiden, og hva kunne vel vært mer gøy for Bris enn å bli agilityhund?

Jeg skal i hvert fall få henne målt i nærmeste fremtid!

Super-Bevi til tjeneste!

I går kveld var jeg og Bris med på sesongens siste innetrening i Drøbak. Bris har ikke den grunntreningen jeg ville gitt henne hvis hun var min hund, men Sigurd har bare lyst til å kose seg med agilityen, ikke satse, så jeg forstår valgene hans. Mangelen på enkelte grunnkunnskaper gjør at Bris ikke alltid skjønner det jeg vil at hun skal skjønne. Så jeg har ikke så veldig store forventninger når jeg tar med meg Bris på trening.

I går overrasket Bris meg stort i positiv retning! Denne banen ble satt opp:

Mitt handlingsforslag:
LOP ved 3, fx til 4 over vegringslinjen på 3, fx til 6, fx til 16, serpentin på 18.

Bris fikk kjøre gjennom banen i sekvenser:

• Hjulet var litt ekkelt, så vi gjorde LOP med bare tunnel.
• Feltene var noe av det beste jeg har sett på lenge! Hun tok i alt hun hadde, og den siste meteren av bommen skle hun ned i posisjon, hun hadde nesten problemer med å klare å stoppe så brått :-p
• Hun slapp vippa (som vi ikke har trent ferdig) og slalåmen (som hun ikke kan)
• Jobbet litt med framforbytte til 18 - og hun gikk fort, sikkert og responderte akkurat som jeg ville.

Det føles som om Bris på den måneden jeg har trent med henne har doblet kunnskapene sine på absolutt alle områder! Veldig, veldig moro med så rask fremgang!

Tusen takk for lånet, Sigurd :-D

Orkan er fortsatt i form!

Lusken er fortsatt hjemme. Han er tynn, han er trøtt, og han har vondt i operasjonssåret. Men han har ikke kastet opp verken mat eller medisiner, og det er ikke mye blod i avføringen. Jippi!

Det ser faktisk ut som det som plager ham mest akkurat nå er at magen hans har vært skåret opp og sydd sammen igjen. Forståelig at det gjør vondt å bevege seg, men fantastisk at han ikke har noen andre problemer som gjør mer vondt akkurat nå!

De nye medisinene er lettere å gi (tablettform er mye enklere enn flytende, helt klart!), bortsett fra kapselen han skal ha om kvelden. Siden den ikke kan gis med mat, og kapselen blir klistrete når den blir fuktig og dermed henger seg fast i munnen hans, er det en liten kamp. Skal prøve å skylle etter med vann fra sprøyte i kveld, kanskje det hjelper...

På fredag, altså om mindre enn en uke, skal vi ta stingene hans. Med andre ord er det forventet han omtrent da vil sitte sammen på egenhånd, og er han fortsatt i like god form som nå, skal han få begynne så smått å gå litt turer, og se om kroppen hans kan begynne å fungere igjen. Han får små porsjoner av bløtforet 4-5 ganger om dagen, så jeg håper at vi klarer å legge på ham litt. Muligheten er i hvert fall der nå som han ikke kaster opp :-)

Sykkelsjekk av skogsrunden

Jeg har fikset en løsning for Bris så hun kan løpe foran sykkelen i stedet for ved siden av. Da slipper hun å trekke skjevt! Sånne trekkstenger til sykkel er i utgangspunktet styggdyre, men kan altså fikses hjemme ved hjelp av et gammelt takstativ, et par reimer, noe tau og kroker:

Bris og jeg tok en test-tur i vårsolen nå i formiddag. Vi tok turen innover grusveiene der jeg og Catrine gikk mye tur i høst, og til min store overraskelse var hele skogsrunden farbar! Ikke bare snøfri, den var ikke engang gjørmete!

Jippi! Endelig kan vi begynne å gå skogsturer igjen!
(Bris vil gjerne at jeg skal skrive at jeg har lovet henne at noen av turene skal bli på sykkel, enda jeg faktisk ikke har lovet noe. Den jenta blir visst aldri lei av å løpe!)

Orkan-oppdatering

Litte Lutte er fortsatt hjemme. Han er litt misfornøyd med å måtte ha på seg body/krage, og kan

Orkan fikk komme hjem i dag!

Advarer om horribel mobilkamera-kvalitet på bildene i kommende innlegg:

 I dag fikk jeg endelig hente hjem Orkan. Han er på ingen måte frisk, men stabil nok til å få være hjemme hos oss. Han ble veldig glad for å se meg, og satte STOR pris på at jeg hadde tid til å kose med ham på vei hjem!

Lutte er nyoperert, de måtte gå inn kirurgisk for å få ut store nok biopsier (vevsprøver) av tarmen hans til at det er håp om at de skal kunne bruke dem til å finne noen svar. Jeg må innrømme at jeg har sett penere sutur enn dette, men hey - han får jo pels, og hvordan arret ser ut er en bagatell i denne sammenhengen!

Han har fått utrolig pjuskete pels, det synes godt at han ikke får i seg den næringen han trenger. Ikke så lett å se på bilder, men pelsen ser ut som den hører hjemme på en mishandlet blandingshund eller noe sånt. Tørr, fjonete og veldig røytete. Det dere derimot kanskje kan se på bildet er hvor tynn han er! Vanskelig å se ribbeina gjennom pelsen, men legg merke til bakdelen og hoftene! Har aldri sett lusket mitt så mager...

Jeg har laget en body til ham av en gammel singlet (jeg visste vel at jeg kom til å få bruk for den utrolig stretchy, syntetiske singleten fra sent 90-tall en vakker dag!), og han synes det er mye bedre enn å gå med krage. Kragen får nemlig ikke plass i favorittburet hans. Hadde han bare klart å la de barberte og gjennomstukne flekkene på frambeina være i fred, hadde alt vært i sin skjønneste orden. Han vil helst spise dem opp, nemlig...

Siden han slipper kragen har han inntatt favorittplassen i atlasburet. Nå sover han søtt, og jeg kan jobbe med skoleoppgaven min igjen.

Videre behandling: ny type antibiotika, ny type magesårmedisin, større dose kvalmestillende, nytt spesialfór (Hills ID boksemat). Så venter vi på telefon når prøvesvarene fra England kommer.

Viktigst av alt: samme hvor pjusk, hvor mager, hvor ekkel pels, og hvor sliten Orkan er, så er han Lutte min! Og selv om faren langt fra er over, og livet hans fortsatt henger i en tynn tråd, så er han i det minste hjemme i mammas armkrok!

Norsk Agility Klubb?

Jeg er vel ikke den første som har undret meg over mangelen på et enkelt demokrati, en forståelig struktur, og en bedre informasjonsflyt i den norske agilitysporten...

Kreativ blogger

Jeg fikk en utmerkelse fra Synnøve, en kreativ blogg "award". Tusen takk for det!
Innbakt i den er en utfordring om å skrive syv ting du kanskje ikke visste om meg, så here we go:

Orkan-oppdatering

Snakket med Orkans favorittveterinær i går ettermiddag. Da hadde de sett på magen hans

Orkan-oppdatering

Snakket med veterinæren i går kveld. Planen fremover nå er å gå inn kirurgisk (forhåpentlig får

Orker ikke finne på en tittel...

Orkan er innlagt igjen

Vært på påskeferie