Bilder fra søskentreff

Tre av fire søsken (inkludert Kuling) lekte og koste seg i Arendal for noen dager siden. Bilder finner du her: http://www.facebook.com/album.php?aid=281206&id=550400672&l=3a6273fbec

Gratulerer!

Verdens beste Stormetorm ble fem år i går. Jeg savner ham <3

Søskentreff

Tre av fire søsken er da ikke dårlig statistikk? Kuling, Vips og Elli fikk leke i dag. Jeg gledet meg til å vise frem hvor stor Kuling har blitt, han har jo vokst som en helt. Men han er jaggumeg minst! Vips har fått lange stankelben, og Elli er i hvert fall tyngre, om enn ikke så veldig mye høyere enn Kulis. Flere bilder kommer, men foreløpig får det klare seg med dette:

Kulingbilder 12 uker

Så hva trener vi på?

Først og fremst leker vi. I alle mulige miljøer. Mye på Hundcampus, men vi besøker Hällefors sentrum jevnlig, i tillegg til skog, gangvei, brukshundklubb osv. Leken går over i lekskontrolløvelser (takk og ta den), sirkelarbeid, innkalling og en masse andre ting som er kjekt å kunne forholde seg til.

Vi går pent i bånd, noe som hittil har vært forbausende enkelt. Det største problemet vi har på tur er at han helst henger i Orkans sele/nakkeskinn/lepper/ører/bånd og kjører leketransport med seg selv. Foreløpig går dermed Orkan mest i flexibånd så han kommer seg unna, mens Kulingen får finne seg i fastbånd og regler.

Mennesker er herlig, hunder er mindre fristende. Hvis en fremmed hund bjeffer på ham rygger han unna og vil vekk. Kjente hunder går bedre. Sniff (en flat) ville leke, men Kuling syntes bare det var skummelt og pep og gjemte seg hos meg. Dermed omgås vi helst andre hunder når de har bånd på, og leker med enkelte utvalgte. På Hundcampus har man alle forutsetninger for å få en godt sosialisert hund, men forutsetninger alene er ikke nok. Dette vil jeg fortsette å legge mye jobb i fremover, jeg håper Kuling kan bli riktig trygg på seg selv i møte med verden, også når det gjelder fremmede (sinte) hunder. Han har bra språk, men usikkerheten er en nøtt å knekke...

Som så mange andre border collier sto han langt bak i køen da matlysten ble delt ut. Dermed får han ofte jobbe for maten sin, eller spise mens Orkan står 10 cm unna og ser på (gjennom valpegrinden). Hvis han tar et skritt vekk fra maten forsvinner den umiddelbart. Og hvis han nekter å ta godbit for å oppnå noe annet (det har skjedd et par ganger når han skal ut av buret i bilen) må hele verden pent vente på at han har spist den opp (og svelget!) før det skjer noe mer...

Vi har trent nesedytter, klikket frem en "sitt" (med start på stimuluskontroll allerede fra økt nummer to) og begynt med litt burleker. Selvkontroll er et viktig stikkord, så omvendt lokking, selvkontroll på matskål, sitt foran døren og vente på "ta den"-kommando på leke har vi også vært innom.

Vi har gått vårt første spor, eller det ble egentlig ikke noe særlig sporing. Han reagerer alt for mye på mine hender når jeg viser (leker med dem, ruller på gresset osv) så vi må gjøre noen arbeidstegnsøvelser og jobbe med nysgjerrighet før vi går tilbake til sporet. Det har ingen hast, men det er likevel interessant å ha testet situasjonen så jeg vet hvor vi står og hva vi kan jobbe med.

Han har en merkelig tendens til å gjete leker, som jeg faktisk ikke har sett så mye hos andre border collier. Når han får "ta den"-kommando på en leke som henger stille fra hånden min, smyger han sakte, sakte bort til den, til han har ansiktet helt inntil den, før han plutselig hugger til som en krokodille. Først tenkte jeg at jeg i hvert fall ikke skal bevege leken når han gjør sånn, fordi det ville forsterke smygingen. Men så er jo gjerne gjeteadferder selvforsterkende, så jeg er litt usikker. Akkurat nå er strategien å unngå at situasjonen oppstår, ved å bevege leken idet jeg sier "ta den". Men tips og tanker mottas med takk!

Orkanis familiaris bordercollifiserer!

Min lille Orkan har begynt å huke seg ned og stirre på ting med den ene framlabben løftet. Han smyger rett og slett som en border collie. (Hva? Was? What? Vad?)

Riktignok er schipperken den femte av de belgiske gjeterne, men det er en god stund siden man brukte dem til sånt. Kanskje jeg skulle sjekket hva han har lyst å gjøre med sau?

Kuling 12 uker

Ja, i morgen er Kulingen 12 uker, og vi har tatt noen vitale mål: 7,3 kg og høyere enn Orkan (han står ikke stille nok til at jeg får målt ham). For en uke siden var han 5,5 kg. SHIT så fort det går!

Kulingbilder 11 uker

Min kjære 70-200 fast 2,8 har tatt kvelden. Trist, men sant. Nå vil den verken blende slik man ber den om, eller fokusere. Sukk. Ukens Kulingbilder blir dermed deretter - vidvinkelen min er ikke egnet for sånt. Men hvis vi lar motivet være viktigere enn kvaliteten, og mine kjære fotonerd-venner kan se bort?

But... it's a border collie!

Tittelen fungerer nok best for de som har lest mye av Susan Garrett (med hovedvekt på foundation-heftet), og de som kjenner meg. Jeg har prøvd å passe meg for å unnskylde treningsutfordringer med at "but it's not a border collie", men de åpenbare motsetningene i agilitysammenheng har hatt sin tilmålte tendens til å forfølge meg. Kuling er ikke sånn. Og jeg liker ham!

Han smyger på hunder, han smyger på leker, og han hopper som en idiot etter alt jeg har i hendene. Han gjør sine ærlige forsøk på å manipulere meg til å gi ham leker i stedet for godbiter (han MÅ spise godbiten for å komme videre her i livet, men har ikke akseptert det enda). Han er rett og slett en border collie. Og jeg liker ham!

På pluss-siden har han ekstremt rask verdioverføring (jeg testet det på en liten leketunnel, og etter et par repetisjoner søker han den opp fra stor avstand), lav kostnad for energikrevende adferder (type løping etc), og han leker med nesten hva som helst. Han gir meg helt nye utfordringer å gruble over. Og jeg liker ham!

Forresten responderer han veldig bra på sosial forsterkning. Det gjorde Orkan også til å begynne med, så jeg er spent på om det er en varlig trend. Veldig kjekt å ha, hvis man skulle komme til å kalle ham inn uten å ha en egnet belønning i nærheten. Nevnte jeg at jeg liker ham?

11 uker og ståører

Manda har tatt noen bilder av min søte 11-ukersKuling med ståører :-)

Tufs liten Kan

Orkan er ikke i form. I helgen dreit han blod og følte seg fryktelig uff. Nå har han fått igjen matlysten, men halen henger ned, og han vil helst sove. Vanskelig å gjøre noe for ham, men jeg grubler såklart likevel. Det merkelige er at han virker å være i fin form når man gjør noe, jeg testet for eksempel en liten sykkeltur, og det gikk helt fint. Vanligvis når han har vært magesårsyk har han ikke villet gjøre noe som helst, samme hva jeg har foreslått...

I bur om natten, mindre matglad, og elleve uker

Ja, i dag blir Kuling 11 uker, og jeg har hatt ham i to av dem. Stort sett er han en drømmevalp, men det er mye som skal læres og erfares!

En av utfordringene som har dukket opp, er å overtale ham til å sove (og ikke bæsje i valpegrinden) om natten. Den første uken gikk det helt problemfritt, men så begynte jeg jevnlig å våkne av en utrivelig lukt i tre-tiden. Nå har vi prøvd og prøvd, luftet og luftet, og i natt lå han i bur. Det ser ut til å fungere bedre, han har høyere terskel for å gjøre fra seg der enn i valpegrinden. Jeg har fortsatt på vekkeklokke så han blir luftet før det skjærer seg, men planlegger å forskyve den med en halvtime for hver natt, så vi etter hvert nærmer oss morgen før vi må ut. Jeg er redd for å gjøre ham vant til å gå ut til samme tid hver natt. Det kan lett bli en lei rutine...

Den første tiden jobbet han innmari bra for valpefóret sitt, og slukte alt han fikk. Etter hvert har interessen blitt mindre. Det hender han ikke spiser det jeg gir ham i matskålen (da forsvinner skålen umiddelbart!), og hvis han har fokus på noe annet (som å komme seg ut av bilen fortest mulig) kan han nekte å ta det jeg gir ham med hånden. Jeg prøver å ikke bli fanatisk over å få i ham mat, da får man gjerne en kresen hund. Men han er tynn, og spiser etter min mening alt for lite. Når vi i tillegg ikke får til mer enn tre måltider per dag (8, 12 og 16) fordi han må ut igjen og igjen om natten hvis han får mat etter klokken fire, blir det hele litt komplisert. Jeg vurderer å blande ut maten hans med noe som smaker supergodt (synd jeg ikke har tilgang på kjøl og frys så jeg kunne gitt V&H!), men liker ikke helt den ideen...

...og en sosialiseringsfilm

Vi har vært på skogs- og gjørmetur med Boo og Jessica :-)

Den lille kule miljøtrener seg

Pst... Trykk 720/HD :-)

Bryllupsbilder

Endelig er bildene fra Ella og Andreas' bryllup ferdige og jeg har fått lagt dem opp i fullt format. Det tok litt triksing og miksing for å lure Picasa (de fleste sånne album har begrensninger på hvor mye du kan laste opp i løpet av en måned, etc), men her er de:
http://picasaweb.google.com/113675641365518150195/EllaOgAndreas?authkey=Gv1sRgCNzbzqrlptKgwgE#

Rommet mitt, take 2

Jeg brukte massemasse penger på IKEA i går. Nå er det riktig, riktig hjemmekoselig her!
Lesevinduskarm med saueskinn:

Min gamle, utslitte sofa ble som ny med noen pledd rundt putene:

Nytt sengeteppe og duftlys:

Sett fra vindussiden:

Valpegrind - nå med valp!

Skohyller og stum- og døvtjener i kroken ved døren:

Gulvteppe med obligatorisk sol-schipperke :-)

Skohylle utenfor døren:

...og en forklarende lapp (som alt annet blir den også speilvendt når man bruker webcam):

For de som sliter med håndskriften min speilvendt, kan jeg forklare at det står:

Her bor 

INGERID

Velkommen inn!

...men skoene dine kan få vente utenfor så lenge...

NO SHOES BEYOND THIS POINT

Orkan er skjev

Ikke som i homo, men som i skjevt musklet. I det siste har jeg lagt merke til at han bare slenger med bakparten til den ene siden (ut til høyre, så venstre framben blir slengende foran) når han traver. Jeg trodde dette var jevnt til bege sider, mange hunder traver jo med bakparten ut innimellom, men han gjør det nesten utelukkende den veien. Han gallopperer jevnt, men likevel blir jeg litt bekymret av sånt.

Anniken (som har gått hundemassørkurs) kjente på ham i går kveld. Han er stiv mellom skulderbladene, så der skal jeg massere. I tillegg er det betydelig mindre muskler over det venstre bakbenet, men han later ikke til å ha vondt eller være vanskelig å tøye noen vei.

Planen er å lære ham noen nye triks:

• * Handstands
• * Gå rundt gjenstander begge veier (med hovedvekt på den veien han er svakest)
• * Bedre utgangsstilling og masse fri ved fot på høyre side (han går inn med bakparten når han går fvf på venstre, så jeg håper å kunne gjenskape motsatt bevegelse på høyre side)
• * Gå sideveis i trapp med frambena oppå og bakbena på et trinn lavere, og omvendt
• * Bend work, med hovedvekt på den veien han er svakest

Hvis vi ikke ser resultater av dette ganske snart (både i form av bedre muskler, og at han begynner å bruke kroppen mer jevnt på tur), får vi vel planlegge en tur til Oslo og et besøk hos Laxmi. Sigurd har tilbudt seg å ha ham en uke og reise til Oslo med ham, men det er såpass mye styr at vi prøver å følge opp litt selv først. Så lenge dette ikke er særlig unormalt, han ikke har vondt, og det ikke har noen effekt på hverdagen hans, prøver jeg å nekte meg selv å være fryktelig bekymret.

Forresten har kulen på ryggen hans blitt mindre, så den stammer nok fra vaksineringen.

Teipingen gir resultater!

Kulings ører har vært teipet opp i to dager. Nå har han fått vippeører! Jippi! Med litt tålmodighet håper jeg å få dem til å stå. Patetisk, egentlig, å manipulere ørestillingen. Men han ser så innmari mye mer glad ut med ørene opp, at jeg prøver likevel :-p

Forresten er han like stor som Orkan. SHIT som han vokser! Og så fyller han ti uker i dag.

Passivitet

I helgen er det blant annet etologikurs på Hundcampus. Kuling er med på forelesninger og trene på å slappe av. Orkan har også testet avlsapningsferdighetene sine, hvilket han fikset over all forventing. Jeg hadde faktisk trodd at han skulle være mye mer gal i en setting med andre hunder, godis og kjedsomhet...

Det er jo obligatorisk å tenke passivitetstrening når man har kjøpt border collie. Men jeg synes det er litt vanskelig... Kuling er flink til å koble av. Da vet jeg ikke helt hva jeg skal trene på.

Hvor ble det av min trygge, glade valp?

I dag er plutselig ikke Kuling like verdensvant lenger. Han rygger unna for andre hunder i hele båndets lengde, nekter å gå mot bilen, klenger på meg på meg på nye steder, og er allment usikker. Han har vært så trygg og tatt verden med en smule overlegenhet, men det forsvant visst, og ikke vet jeg om det kommer tilbake?

Jeg får ham med i lek, han spiser godbiter, men han rygger unna, klenger og ser ikke glad ut. Vi har gått en tur i Hällefors sentrum sammen med Idefix, og mot slutten av turen ble han glad igjen. Så det blir i hvert fall bedre av trening. Ergo: trene mer. Mye.

Har dere noen forslag til spesielle miljøer jeg bør huske på å besøke de nærmeste ukene?

Forresten er han fortsatt en engel i alenetreningen. Synger nesten aldri valpesanger, og er glad når jeg kommer tilbake!

Om å gi opp en målsetning...

Mitt overordnede mål for Orkans trening dette året var å gå NM i november. Vi kunne fortsatt fått det til, men jeg har valgt å legge det på is. Det føles skikkelig dritt, og jeg har mistet det meste av trenings- og konkurranselyst. Men jeg tror det var nødvendig.

Da jeg satte opp målsetningene visste jeg ikke at han kom til å få magesår. Vi har mistet noen måneder med trening. Han kunne fortsatt fint kvalifisert seg og gjort det bra på NM, men vi har ikke kommet så langt i treningen som jeg helst vil før vi går opp i klasse 3. Jeg vil at han skal være ordentlig klar for det, jeg vil ikke treffe på utfordringer i baner som vi ikke har trent på og mestrer bra. Siden han mangler et par napp, og det krever mye reising siden vi tilbringer en del tid i Sverige, ble det rett og slett for mange faktorer som talte imot å fortsette å konkurrere i Norge utover høsten.

Nå har vi hatt pause en stund. Orkan virker ikke helt i superform, selv om det ikke er noe konkret å ta tak i. Han har begynt å rive (ikke mye, men han har aldri gjort det før!), han kan se ukomfortabel ut uten at jeg finner noen god forklaring, og han har veldig varierende attitude til leking og trening.

Vi trener litt i bakgården her på Hundcampus, vi leker og koser oss, men vi har ingen konkrete konkurranseplaner de nærmeste månedene, og vi trener ikke særlig målrettet for tiden. Piffen gikk liksom ut av meg da jeg bestemte meg for å droppe NM. Jeg er ikke vant til å mislykkes med sånt. Jeg setter ambisiøse, men fullt overkommelige målsetninger. Æsj.

Om jeg skal finne noen konkurranser å dra på utover høsten vil vise seg. Enten i Norge eller i Sverige. Akkurat nå har jeg mer enn nok å gjøre med valp og litt Orkantrening, samtidig som formen min ikke er noe å skryte av. Vi får se, helt enkelt.

Men jeg lover å ikke gi opp Orkan med det første, forutsatt at han holder seg frisk. Vi skal komme tilbake på konkurransebanene. Jeg vet bare ikke når. Det kan ta sin tid...

Trolldag

I dag har Kuling oppdaget at det finnes andre Kule kilder til forsterkning her i livet enn meg. Æsj, da. Han har tygget på kjøkkengulvet, stjålet ølbokser, og andre Kule saker. I tillegg har han gjort en masse nyttige saker, som å bytte til en Kulere leke når jeg sier "takk", gå i buret for å få godbit, og sosialisere med forskjellige folk og hunder.

Han har også hatt sitt første tisseuhell innendørs - ikke fullt så Kult. Jeg var dum nok til å tro at det holdt å være ute en halvtime sammen med Finn og Sheep, men han husker ikke å tisse når han har noe å gjøre. Det blir det samme når vi går tur; han tisser bare her hjemme (stort sett alltid på den samme plenen utenfor). Men egentlig er jeg veldig, veldig fornøyd. Han kom rett fra valperom i kjeller uten noen form for husrenhetstrening, til å faktisk praktisk talt ikke ha noen uhell innendørs!

Bilder

Folk sier Kuling har rukket å vokse allerede, så jeg løp ut med kameraet for å dokumentere hvordan han ser ut. Kanskje ikke de mest smigrende bildene jeg kunne lagt ut, men vi liker action, gjør vi ikke?
Flere bilder ligger på facebook-profilen min.