Morgentrening

I dag har Kuling lekt apport mens jeg drakk kaffe og pillet på datamaskinen min. Kuling har hatt litt vanskelig for å komme tilbake med leker. Han synes det er morsommere å legge seg ned og tygge på dem enn å bytte mot godbiter, så jeg har brukt en leke med høy verdi som belønning for å hente en kjedelig en. I tillegg har vi hentet og kastet en hel del, for å gi ham en idé om at det kan komme gode ting ut av å gi saker til meg. Når jeg først hadde webkameraet tilgjengelig kom jeg på å filme en liten snutt:

Ører

Det er ingen vel bevart hemmelighet at jeg synes Kuling er søtest med ståører. Så da tannfellingen kom (allerede ved tre måneders alder) og ørene datt ned, ble jeg en smule skuffet. Nå ser det faktisk ut til at de reiser seg igjen:

Produkttips: clas ohlsson (!?)

Jeg trodde ikke jeg kom til å si dette, men i det siste har jeg faktisk kjøpt flere gode hundeprodukter på clas ohlsson, av alle steder. Først ut: klippemaskin. 500 kroner, sterk motor, mange ulike klippelengder, fungerer utmerket.

Hundeseng: veldig myk, stor (tre størrelser), billig (200 kr for den største!), finnes i flere kule farger (jeg kjøpte rød), vannavstøtende, veldig populær hos hundene osv. Den er faktisk finere enn den ser ut på dette bildet (som er hentet fra nettbutikken).

Lærkobbel: jeg hadde lett en stund etter myke, smale skinnbånd til en overkommelig pris. clas ohlsson har to bredder (6 mm og 15 mm). Jeg kjøpte to av de smale, til 80 kroner stykket. Lette, smidige, godt grep, enkle å ha med seg, og helt klart en klassiker.

Drømmevalp

Alle mine hunder er drømmehunder - på hver sin måte. Storm er verdens hyggeligste, Orkan er verdens smarteste, Bris er verdens søteste, men nå er det Kuling det skal handle om.

Kuling er så Kul! Da jeg plukket ham ut syntes jeg faktisk han virket litt kjedelig. Veldig gjennomsnittlig, nesten litt anonym i forhold til søsknene. Ikke den mest lekne, ikke den mest kosete, ikke den mest spretne. Han bare var. En søt, vennlig, glad liten sak. I en annen rase ville jeg nok valgt et individ som stakk seg mer ut, men border collier blir sjelden kjedelige, og det var en balanse ved Kuling som tiltalte meg.

I løpet av de to månedene han har vært hos meg, har han blitt mer av alt. Han er mer sosial, mer leken, mer spretten, mer kosete og mer intens. Han er en herlig balansert kombinasjon av egenskaper jeg liker. Jeg tror faktisk han må være den enkleste, mest avbalanserte valpen jeg har møtt.

Samtidig er han langt fra kjedelig - når jeg ber ham om å jobbe er han akkurat sånn som jeg har drømt om. Han leker som en liten gud, samtidig som han kan veksle mellom lek og godbiter uten spørsmålstegn.  Han jobber gjerne for sosial forsterkning, en egenskap jeg skal forsøke å ta best mulig vare på.

Han er smart, men bruker intelligensen sin på gode måter. Han finnes ikke manipulerende, men han forstår lett hva jeg vil lære ham. Han er rett og slett balansert. Han er akkurat passe mye av det aller meste.

Etter to måneder sammen har jeg fortsatt ingen idé om hva som kommer til å bli våre største utfordringer. Det tolker jeg som et godt tegn!

Kuling er kul! Tilværelsen med ham er rett og slett bedre enn forventet :-)

Valpetrening

Siv og Vips kom på besøk mens jeg var hos Sigurd i Brevik noen dager. Vips og Kuling lekte masse, og vi fikk trent litt i hagen. Lekingen tok Siv bilder av (www.amokk.no/blogg), og her kommer en liten treningsfilm:


Tips: prøv HD :-)

Sigurd-besøk og Kuling 16 uker

Sigurd var her i helgen. Fy søren, så vondt det gjør når han reiser... Akkurat nå har jeg mest lyst å flytte hjem til ham igjen. Det er litt av en overgang til avstandsforhold når man har bodd sammen noen år. Tar meg selv i å lure på om det er verdt det, selv om jeg lærer mye og forsåvidt trives her... I alle fall hadde vi en hyggelig helg, med blant annet en lang tur i naturreservatet Hammarmossen, et stort kompleks av myr og små sjøer:

Kuling fyller 16 uker i dag. Han har fått fire nye fortenner, og veier 9,6 kg. Bena begynner å bli lange, men han er ikke så veldig stor enda. Ørene er plutselig ustabile i alle mulige retninger, men sånn er det jo gjerne i tannfellingen. Jeg har ingen fine bilder av ham denne gangen, men legger ved noen likevel, for å vise omtrent hvordan han ser ut for tiden:

Bygge bilbur?

Vurderer å bygge bur til å ha i Saaben. Det er stort nok baki til å få plass til to store hunder (90 centimeter dypt, en meter bredt) men de fleste ferdige bur passer akkurat ikke, og spesiallagede er latterlig dyre.
Det skal være stort nok til to store hunder (eventuelt en stor og en litt mindre, avhengig av hvor man setter skilleveggen), det skal være tungt nok til at man ikke kan løfte det ut med hundene inni, og det skal være høyt nok til at man ikke kan ta seg inn i bilen over buret. Ved å ha et stort, tungt bur baki der kan jeg låse inn hundene, samtidig som jeg kan la bakluken stå åpen uten risiko for at verken hunder eller bil blir stjålet.

Selvfølgelig kan man sveise og styre, men da må jeg låne utstyr, og materialene er relativt dyre. Jeg lurer dermed på å bruke treramme og stålnett (type valpegrind etc)...

Har noen av mine kjære lesere erfaring med å bygge/bruke noe sånt?

Kuling trener på:

• Komme tilbake med leker og levere pent
• Komme til meg i stedet for å gjete andre hunder
• Sette bakbena på en dings
• Sette alle fire bena i en skål
• Finne (og holde) posisjon mellom bena mine
• Bli i buret selv om Orkan gjør morsomme saker
• Holde seg på riktig side av meg selv om jeg gjør blindbytter fristende
• Stimuluskontroll på sitt, ligg, mellom, fri etc
• Spise lunsj på plattformen, med alle fire ben på matten
• Gå fint i koppel, selv om andre ting frister mer
• Springe over bumps og andre hoppteknikk-leker
• Slappe av på møter (ikke møtesituasjoner, men kjedelige menneske-diskusjons-møter)
• Nesedytte i håndflaten

Legg merke til at han ikke trener på å la være med noe som helst! Det gjorde det litt mer utfordrende å skrive denne listen :-)

Bakgårdsagility

Vi har ikke gitt oss helt med agilitytreningen, selv om motivasjon og form er litt ute av plass. Orkanis leker i hvert fall bedre enn en hvilkensomhelst fantasihund. Jeg elsker den lille kanen!

Kanisfamiliaris søker på bane

Masse nye bilder

Vi gikk en tur i Knutshöjdsmossens naturreservat i går. Kameraet var med, og bildene ligger som vanlig på facebook, i crappy kvalitet og det hele (jeg burde nesten finne på noe bedre...): http://www.facebook.com/album.php?aid=282629&id=550400672&l=709f405401
Smakebiter:

 Ren og pen...

 Useriøs border collie!

 Vakker, vakker, vakker liten Kanis!

 Høstfarger

 Glad schipperke <3

 Dødt ekorn...

Handlingsalternativ

Jeg og Therese satt og diskuterte handlingsalternativ mens vi så livesending fra VM. Alt hva msn kan brukes til! Her kommer en forklaring på mitt forslag (som ble litt vanskelig å beskrive med ord, men jeg tror jeg fikk frem hva jeg mente til slutt?). I alle fall fungerte det bra i praksis. Synd at ikke flere av vm-deltakerne prøvde denne varianten, så bare noen få, og de få som gjorde det fikk det bra til. Jeg liker igrunn best å se konkurranser der utøverne gjør mange forskjellige valg, så man kan sammenlikne...


Det er denne banen det handler om, i passasjen etter mønet (jeg har ikke felthinder i bakgården, så jeg brukte en tunnel for å simulere handlingen) 

Kuling vokser og vokser

Både 13- og 14-ukersbilder finnes på facebook-profilen min. Her er noen smakebiter:

Tester nye muligheter med de nye, lange bena!

 Vidvinkelnese <3

 -Orkan, da! Mamma har sagt at vi ikke skal hoppe!

Nytt liv med kronisk utmattelse

Livet har forandret seg en del for meg i det siste. En av de største endringene har vært å få ME-diagnosen (kronisk utmattelsessyndrom). På en måte har det gitt forandringer til det bedre. Jeg har jo vært syk i mange år, så diagnosen gir meg ingen overraskelser, men derimot noen muligheter. Det innebærer blant annet at jeg for tiden er sykemeldt.

Trist, men likevel godt, for jeg slipper for første gang på veldig lenge å bekymre meg for om jeg har jobbet nok til å ha mat på bordet hver måned, om sjefen er fornøyd med innsatsen min, hvordan jeg skal komme meg igjennom eksamenslesingen, og en masse sånne ting. Jeg har ikke tenkt så mye på disse bekymringene, men jeg merker veldig tydelig at de er borte nå. Jeg føler på en helt ny måte at jeg mestrer livet mitt. Synd å trenge hjelp fra NAV til å mestre det, men det er et av leddene i å lære seg å trives med en kronisk sykdom. Jeg kan ikke slå meg selv i bakhodet for at jeg ikke klarer ting selv.

På sett og vis er jeg veldig heldig. Jeg klarer å ta vare på meg selv, så lenge jeg ikke må ha en jobb i tillegg. Mange med samme diagnose må ha daglig hjelp for å få ting til å gå rundt. Jeg klarer å lage mat til meg selv, gjøre det nødvendige husarbeidet (nåja, det er både støvete og rotete her!) og ta meg av hundene mine.

Min største utfordring for tiden er faktisk å finne ut hvor mye jeg egentlig orker. Jeg har brukt absolutt all energi jeg hadde, og kjørt meg selv fullstendig tom. Den viktigste oppgaven fremover er å finne en balanse mellom å nyte livet og gjøre ting jeg trives med, samtidig som jeg skal ha nok energi igjen til at kroppen kan få begynne å reparere seg selv... Sammen med avspenningsøvelser og stressmestring skal det forhåpentlig gjøre at immunsystemet mitt kan komme i balanse. Jeg har nemlig tenkt å bli frisk!

Hva skal vi søke?

Orkan trener spesialsøk om dagen. Vi jobber med en del grunnleggende saker, som å kunne søke etter stadig mindre mengde av et stoff (optimering), jobber både på plattform og på bane, og litt spor. Jeg føler at det er på tide å finne på en spesialisering, så jeg kan tilrettelegge den videre treningen i forhold til hva vi har som målsetning. Akkurat nå har vi ingen målsetning i det hele tatt.

Jeg har ikke bruk for en narkotikahund, eller en diabeteshund eller en bombehund. Og jeg er dårlig på å motivere meg selv til å bli virkelig god på noe jeg ikke har bruk for. Jeg kunne hatt bruk for en nøkkel- mobiltelefon- og lommeboksøkshund, siden jeg er dypt og inderlig forelsket i en rotekopp (for ikke å snakke om at jeg har noen av de rotegenene selv også...). Det var da Lennart ga meg en idé: hva med å lage en id-hund som ikke bare søker etter de menneskene man gir den lukten av, men også etter ulike stoff og objekter man viser den?

Altså: Jeg viser Orkan en nøkkel, og han søker rommet for nøkler. Jeg viser Orkan kokain, og han søker rommet for kokain. Jeg viser Orkan noe som tilhører en fremmed hund, og han sporer den opp. Fancy!

Men altså, jeg har ikke bestemt meg. Hvis noen av mine kjære lesere har noen artige ideer til en type søk Orkanisfamiliaris kan egne seg, håper jeg dere sier fra :-)

Utfordringer

Nå har jeg hatt Kuliung i en måned, og begynner å bli kjent med ham på både godt og mindre godt. Foreløpig ser jeg fem områder hvor vi kan utvikle problemer hvis vi ikke trener fornuftig. Ikke noe alvorlig, men jeg vil legge litt ekstra vekt på akkurat disse tingene i hverdagen fremover.

Trafikkert:
Kuling har aldeles ikke sans for trafikk. Tog og lastebiler er verst, men sterkt trafikkerte veier er generelt utrivelige saker. Jeg er ikke sikker på om han er mest redd, eller om det er et element av gjeting innblandet, for når han er sliten legger han seg ned (som om han var redd, i enden av båndet) men blir liggende og titte intenst på bilen uten å smyge, til den har passert. Til å begynne med handlet det helt klart bare om frykt, men han virker tryggere, og jeg leter etter tegn på gjeting. I alle tilfelle legger jeg lufteturene til trafikkerte områder, og prøver å ikke gjøre noen stor sak ut av det.

Gå pent:
Stort sett går han som en engel, dermed har vi ikke fått trent noe særlig på å ikke trekke. Når han først finner noe han skal dra ivei etter, har han ingen som helst forståelse for hva det er jeg stopper for...

Hndevallning:
Han gjeter gjerne når han leker med andre hunder. Finn er favoritten. Han gjetet mye på Orkan til å begynne med (og hang i båndet hans når han kunne) men det har vi fått kontroll på. Sånn som det er nå er det egentlig ikke et problem, han gjør det ikke på en ekkel måte, og de hundene han gjør det på bare leker videre, men jeg er liksom av prinsipp imot at han gjeter andre. Ikke helt sikker på hvordan jeg skal trene på dette heller, for hvis jeg kaller ham inn hver gang, blir det lett en slags forsterkning? (Tips mottas med takk!) Har anskaffet en grime, men ser ingen grunn til å bruke den enda, siden han ikke gjør det med bånd på.

Vente på sin tur:
Kuling kan ikke se på at jeg trener med Orkan. Han tar fullstendig av. Ellers hører jeg knapt noensinne lyd fra ham, og han takler fint at andre hunder trener. Håper å fikse dette med burleker og frivillig venting...

Hoppe på folk:
Skulle gjerne hatt kontroll på når han får lov til å gjøre dette (mange vil jo hilse sånn), men treningen har ikke fungert. Han elsker høyt og herlig å hilse, og da blir det vanskelig å motvirke når man ikke har så mye forkunnskaper inntrent, og ikke har særlig god kontroll på alle de som hilser på ham...