Kuling leker stimuluskontroll

Produkttips: synes i mørket!

Jeg fant en praktisk og billig duppeditt på Biltema: lys til å henge i halsbåndet. Evt minilommelykt til å ha på nøkkelknippet, men hvilken rolle spiller vel det? Kommer i flere farger, og kan kjøpes separat (14;90) eller 4 stk for 40 kroner.

I tillegg liker jeg refleksvestene de har til hund. Festes i halsbåndet, så passer bedre enn mange av de dyrere variantene (denne koster 19 kroner, og den minste størrelsen passer perfekt til Bris og Kuling).

Du finner sortimentet på www.biltema.no (eller .se for mine svenske venner), men de har ikke nettbutikk.

Utgangsstillinger

Jeg liker best om hundene kan utgangsstilling på begge sider like bra. Godt for kroppskontrollen, godt for muskulaturen. Og en liten utfordring innlæringsmessig.

Kuling fikk først lære å stå med forbena på kloss, og svinge vekselvis fra side til side med bakbena. Deretter begynte jeg å stå med klossen ved siden av meg i stedet for rett foran. Han skjønte fort hvilken side han skulle svinge inn til, avhengig av hvilken side av klossen jeg befant meg. Deretter begynte jeg å legge kommando på øvelsene (plass på venstre side, fot på høyre). Jeg liker egentlig ikke å sette navn på en uferdig adferd, men her trenger man å forklare hunden hvilken side det er den skal til, med mindre man trener ferdig den ene siden først, og deretter begynner forfra med den andre.

Etter noen repetisjoner med kommando og kloss på siden, gikk jeg over til å stå delvis på en sammebrettet avis (som stikker ut på den siden hunden skal inn), i stedet for å fjerne klossen direkte. Så testet jeg uten noen form for hjelp, kun verbalt signal. Kuling overrasket stort, ved å komme til den siden jeg ba ham om, og svinge fint inn helt uten noe å ha forbena på. Jøss! Jeg har trent dette med tre hunder tidligere, og de har hatt betydelig større trøbbel med at jeg tar vekk klossen.

Jeg tror Kuling har ganske lett for å koble kommandoer til egen adferd. Hvis det stemmer, kan det bli en stor fordel fremover. Utgangsstillingene skal fortsatt slipes litt på, signalsikkerheten når vi kjører flere ulike adferder i samme økt kan bli bedre.

Og så må jeg bestemme meg for om jeg vil ha autositt? Jeg har jo ingen store lydighetsplaner, og i agilitystartsammenheng kan det vel nesten være en fordel om han stiller seg i utgangsstilling og eventuelt setter seg hvis jeg ber ham om det? Sett at jeg bestemmer meg for å ha stående start, altså?

Et problem

Det er søren ikke ofte at jeg er frustrert over Kuling. Men i dag ble han redd, og kom ikke over det. Jeg gikk en lang tur med alle tre. Bris fikk trekke kjetting (hvis hun springer helt løs vil hun bare jakte, samtidig som det er bra fysisk trening for henne), og Kuling var uheldig med plasseringen sin første gang hun løp forbi. Kjettingen ble et farlig monster, og forble farlig gjennom hele turen. Kuling kunne ikke gå fint i bånd, og når han var løs, sprang han helst på femti meters avstand.

Da vi nærmet oss hjemme testet jeg å ta både Bris og Kuling i bånd. Fortsatt like redd, krøp ut i veikanten osv. Så tok jeg kjettingen fra Bris, gikk med Kuling i bånd, og trakk den selv. Hjalp ikke. Vel hjemme forsøkte jeg å leke med ham i nærheten av død kjetting liggende på bakken, til ingen nytte. Han syntes ikke det var moro i det hele tatt.

Først og fremst var jeg oppgitt over meg selv, jeg burde skjønt at han kunne bli redd for noe sånt. Stort sett kommer han over frykt fort og lett, men han er ikke akkurat en schipperke, og det burde jeg ta mer hensyn til innimellom...

Nå spiser han maten sin fra en kveil med kjetting. Først la jeg maten inne i en stor ring av kjetting, så han lett kunne unngå å tråkke på den. Nå har vi kommet dit at han dytter vekk kjettingen for å komme til mat som ligger under.

Når vi får bygget opp litt bedre forventing får vi vel gå ut og rusle en tur med kjettingen i bånd, Kuling og jeg...

Orkans magesår

Jeg skriver ikke så ofte om magesåret for tiden, men det betyr ikke at vi ikke tenker på det. Orkan er stort sett i form. Han får medisin hver morgen (Losec (omeprazol)), og flere måltider gjennom dagen. Det hender at han kaster opp når magen er tom, særlig hvis det er mange timer siden sist han fikk medisin, eller hvis han har fått i seg noe mat som ikke står på diettlisten. Derfor holder jeg på å undersøke om vi kan øke eller dele opp dosen med magesårmedisin.

Stort sett er han i form til å trene, og det meste av livet er bra. En gang iblant, kanskje en gang i uken, blir han synlig dårlig. Jeg ser tydelig at han har smerter, og det går ofte hånd i hånd med at han kaster opp gul væske. Innimellom er det også blod i oppkasten. Heldigvis virker medisinene raskt. Jeg putter i ham en halv tablett og litt mat, så går kvalmen over og han virker smertefri etter en halvtime-time.

Stort sett virker livskvaliteten hans å være veldig bra, og jeg håper virkelig ikke at han har vondt når jeg ikke kan se det på ham. Så lenge han er aktiv, leken og ikke spesielt kosete, tror jeg det meste er normalt. Når han derimot ikke vil noenting, kravler opp på fanget mitt, eller slikker på alt og alle, er det fare på ferde. I kveld ligger han på magen min. Men han har fått medisin, han har fått mat, og han later til å ha det ganske bra.

Min Kanis. Den beste Orkanis familiarisen. Jeg håper han kan leve et langt, lykkelig liv. Vi har hatt det så fordømt vanskelig det siste året...

I ridehus for første gang

I går kveld ble jeg med Sigurd på agilitytrening med hans lokale klubb. Orkan fikk trent litt (flink!), Bris fikk trent litt (flink!) og Kuling fikk også trent litt (såklart superflink han også) :-)

Først syntes Kuling at hallen var et ganske ekkelt sted, med ekko og drypping fra taket. Så fort jeg fant frem en leke var det et helt supert sted. Deilig at sånt går så fort over med ham :-) Vi øvde på å ikke titte på hunder som springer agility, og sprang litt sirkelarbeid og to tunneler.

Vel, det med tunnelene fikk vi litt kjeft for. Den klubben har nemlig en regel jeg ikke visste om, valper får ikke trene. La meg presisere at jeg selvsagt aldri lar en valp få hoppe hinder, springe slalåm, eller for den saks skyld trene på tunneler gjentatte ganger, men jeg synes det er fin trening å la dem oppleve forskjellige måter å bruke kroppen sin, i forskjellige miljøer. Jeg synes det er fint at Kuling har fått lære seg at det er kult å springe gjennom mørke saker med rare lukter. Det blir miljøtrening på lik linje med å balansere på saker og tråkke på bråkete underlag, tenker jeg...

Jeg skjønner at klubbene trenger regler for å kunne stoppe folk som overbelaster valper og unghunder. Det finnes jo de som ikke klarer å begrense seg. Men det oppleves litt kjipt når reglene håndheves helt uavhengig av hvilke hensyn man faktisk tar. Hva synes dere lesere? Skal alt være likt for loven, eller kan man ta hensyn til hvilken aktivitet valpen faktisk blir bedt om å utføre?

Søskentreff med hele kullet!

I går var vi i Arendal, Kuling og jeg. Siv har lagt ut både bilder, tekst og film: http://amokk.no/2010/11/treningsl%C3%B8rdag-it-is/
Moro å treffe alle søsknene! Waylon hadde jeg ikke sett siden de var 8 uker gamle.

Det er jammen ikke ofte at man kan se noen fornuftige forskjeller allerede i valpekassen, men jeg synes dette kullet har utviklet seg akkurat som jeg trodde da jeg traff dem første gang. Waylon er selvstendig, Elli er tøff, Vips er kjælen og Kuling er helt gjennomsnittlig uten noen spesielle trekk.

Utseendemessig har de derimot forandret seg. Vi tar dem én og én fra venstre på bildet: Kuling har gått fra å være den lille bolla til å bli den lille pingla. Eller, kanskje ikke pingle, men han har en veldig slank kroppsform. Vips er en lang slamp (høy som en hest), og har beholdt det søte uttrykket fra han var en liten baby. Elli er litt rundere i ansiktet, omtrent like høy som Kuling, men generelt litt kraftigere bygget. Waylon er stor (selv om det ikke synes så godt på bildet), og på samme måte som Elli er han litt rundere i fasongen (ikke fet, men har en maskulin ansiktsform osv).

Jeg gleder meg veldig til å se søsknene fortsette å vokse opp! Det er helt genialt å ha så tett kontakt med resten av kullet :-D

Førerferdighet; spårfår

Dette med personlig ferdighet hos hundetreneren kan man snakke en hel masse om. Det har jeg ikke tenkt å gjøre akkurat nå, men her får du derimot en video fra da jeg, Lisen og Jessica trente variabel sosial forsterkning i ettermiddag:

Diverse Kulingtrening

I dag har Kuling trent på å springe gjennom tunnel, og fått sin første leksjon i når man skal svinge brått ut av tunnelen og når man ikke skal det. Plutselig datt to hjørnetenner ut (de to siste), så nå har han litt trøbbel med å kampe. Vi trener mest med godbiter til det vokser ut nye tenner, for at han ikke skal forvente alt for mye kasting med én gang.

I skumringen gikk vi et spor, ca 50 meter, veikant, på frossent underlag. Kult, sa Kuling! Han drar på i veldig tempo, og begynner å få forståelse for både arbeidsantrekk (orange sele) og arbeidstegn (hånd+verbal). Ikke helt nøyaktig, og vil gjerne holde høyt tempo, så det blir å holde kort line og sørge for at han bare får spore videre om han har nesen akkurat i fotavtrykkene. Nettopp derfor er det så viktig at jeg vet akkurat hvor sporet går. Nå som snøen har smeltet gir det perfekte forhold for å trene på nye underlag, men samtidig blir nøyaktigheten mer utfordrende. Vi lærer begge to, og det er så Kult! å spore med en hund som virkelig digger denne treningen :-)

I tillegg har vi trent litt nesedytter (lekebelønning) og kloss (frolic). Han begynner å få bra begrep om hvilken side han skal svinge inn til når (avhengig av hvilken side av klossen jeg befinner meg), så neste økt håper jeg å legge en slags kommando på det. Helst vil jeg ha ferdig adferd før jeg gir den navn, men da blir det umulig for Kuling å vite hvilken side jeg vil ha ham på (jeg trener altså utgangsstilling på begge sider samtidig). Nesedyttene har bra kraft, men han titter opp på leken mellom hver. Skal teste å belønne med godbit, tror det blir lettere å få flyt på mange av dem hvis han ikke tenker så mye på belønningen.

Bli sittende har vi trent litt her og der (på kjøkkenet i går kveld, blant annet). Det går fremover, men jeg tror det ville vært enklere for Kuling å forstå kriteriet hvis jeg var strengere på at man faktisk ikke får flytte så mye som en tå...

I tillegg må vi trene frem noe rygging, det inngår jo i målene til neste valpetreff. Et treff jeg får sørge for å utsette en stund, vi har jo mye igjen å trene på :-D

Kuling vokser!

12,5 kg i dag :-)

Må sees. Ofte!

Monstermaster?

...et flittig brukt begrep i norsk media det siste året. Statnett har nå lagt ut diverse videoer på youtube, for å illustrere hva effekten på landskapsbildet antagelig vil bli. Jeg er skeptisk til å gjøre den typen inngrep, særlig når det finnes alternativer.

Målsetninger til valpetreff

Jeg og Siv bestemte oss for at vi skal skrive ned hva Kuling og Vips skal kunne vise frem på neste valpetreff. Hjelp! Snakk om å legge press på seg selv...

Jeg og Kuling skal trene på:

• * Sitt og bli (mens jeg går ifra)
• * Nesedytter (mange, raske)
• * Utgangsstillinger (på begge sider)
• * Rygging (rett bakover, på kommando)

Hva Siv og Vips skal trene på, kan du lese på www.amokk.no

Kuling sporer alt mulig

Etter tre korte valpespor datt plutselig polletten ned. Pling, sa det i hodet på Kuling! Nå sporer han hva som helst, når som helst, hvor som helst. Menneskespor på gårdsplassen, hundespor på kjøkkenet, rådyrspor i parken. Innerst inne tror jeg han håper på at alle spor leder til en ball (litt i likhet med at alle veier leder til Rom)...

Valpespor

Kuling har gått sitt første spor! Nå som vi har fått litt snø, men fortsatt ikke så veldig mange minusgrader (eller anusgrader, som jeg gjerne sier...) er forholdene for sportrening perfekte. Temperaturen gjør at det fortsatt er en hel del duftmolekyler å fange opp i luften over fotavtrykkene (kjemiske prosesser er avhengig av temperatur), og snøen gjør at det er lett for treneren å se om hundens nese virkelig er akkurat i fotavtrykket.

Her på Hundcampus trener vi nøyaktige spor. Vi tror ikke på godbiter, først og fremst fordi godbitene lukter mye mer enn fotavtrykket, men også fordi det er farlig å lære hunden at det er greit å spise mat fra bakken. Det har vært alt for mange tilfeller av forgiftet åte til ulver i det siste... Vi bruker variabel sosial forsterkning, og er pinlig pirkete med akkurat hvor sporet er, så vi virkelig kan belønne riktig. Vi går veldig sjelden ferske spor, særlig ikke i innlæringen. Hvis du ble nysgjerrig nå, kan du gå inn på www.hundcampus.se og melde deg på et sporkurs!

Kulings første spor var et kvarter gammelt, 30 meter langt, og det lå en tennisball i sneen i enden. Jeg gikk sporet på sokkelesten, for å gi ham skikkelige duftbomber. Neste spor kommer til å være mye eldre, uten ball (den var der bare for å gi ham et lite sporkick nå første gangen) og med sko på. Fyttirakkern så kaldt det var å tråkke ut i dypsnø med bare ullsokker!

Han sporet fint noen meter av gangen, lot seg ikke forstyrre noe særlig av at jeg snakket til ham, og gikk fint på igjen etter pausene. Han er enkel å påvirke med nysgjerrighet, og lett å belønne sosialt. Den siste meteren kjente han lukten av ballen (tross medvind), nok en god grunn til å la det være første og siste gang med ball i sporet. Kuling hilser og sier "det var KULT!"

Musikk for mine ører

Jeg har bruddstykker i hodet om dagen. Alt blir bedre, alt, med Norwegian Recycling's (en fantastisk dyktig Ålesundsgutt) "how six songs collide". Kan nytes her: http://www.myspace.com/124391162

Og noen tekstlinjer. Særlig noen fra Howie Day (collide):

The dawn is breaking, a light shining through. You're barely waking, and I'm tangled up in you... Even the best fall down sometimes, even the wrong words seem to rhyme. Out of the doubt that fills my mind, somehow I find, You and I, collide.

Vi trener!

Jeg trener mye mindre med Kuling enn jeg skulle ønske, men litt blir det da i hvert fall! Forresten, før du ser videoen: Det ser ut som Kuling gjentatte ganger tar leken uten kommando. Det er bare fordi jeg hvisker "ta den" til ham, ikke høyt nok til at kameraet får det med seg :-)

På slutten av dagens trening oppdaget jeg at jeg hadde blod på kneet, blod på hendene, og det var blod på gulvet. Det tok et par øyeblikk å komme på at vi lekte med en rød leke, så det syntes ikke at en hjørnetann ramlet ut underveis. Kuling lar seg ikke merke med litt vondt - han blør gjerne ned halve gulvteppet mitt, bare han får leke...

Gå pent?

Ingen av mine tidligere hunder har kunnet gå skikkelig fint i bånd. Avslappet og uten mer å tenke på, liksom. Det skal Kuling lære!

Hittil har vi ikke hatt så mye trekking, jeg har vært flink og konsekvent, men når vi har gått sammen med morsomme lekekamerater har det vært en liten kamp å stoppe hver gang han dro, hvorpå kameratene forsvant forover og gjorde forstyrrelsen enda mer fristende. Stort sett har han altså gått fint, men poletten har liksom ikke trillet helt ned enda...

I dag tror jeg vi fikk det til! Etter å ha vært nede i et spesialsøkslaboratorium (bord er kult, bord er kult-trening) begynte jeg å kaste ballen hans bortover korridoren (som er sikkert 50 meter lang), hvorpå vi gikk pent bort til den. Samme trening som før, hvis han trekker må han bli med meg noen skritt bakover med fint fokus før vi går forover igjen. For å bli kvitt eventuelle feilkilder (som at jeg gir etter med hendene ubevisst etc), knyttet jeg båndet hans i beltet mitt.

Pling! "Er det DETTE du har prøvd å si i to måneder? Hvorfor sa du ikke bare at jeg skulle gå med slakt bånd?", spør Kuling... Jeg tror virkelig polletten har trillet ned! Nå gjenstår det bare å generalisere en smule :-D

Løpetid

Glemte å skrive at Bris fikk løpetid for tre uker siden. Prøver å føre en slags løpetidsstatistikk (hun har dem nemlig rimelig ofte!).

Kamille-te

For mange år siden fikk jeg et nyttig råd fra en lege jeg kjenner: Kamille-te hjelper mot øyebetennelse! Vask øynene med klut/papir fuktet i kamille-te, helt enkelt. Legen fant dette særlig nyttig på barn som nektet å få øyedråper. Jeg finner det særlig nyttig når jeg befinner meg i Hällefors, hvor det er mange mil til nærmeste veterinær.

Orkans øyne er på bedringens vei, takket være teposer fra den lokale Ica-butikken :-)

Kom med den!

Vanligvis lærer jeg hunder å hente leker for å få godbit. For Kuling er det morsommere å legge seg og tygge på leken sin enn å spise godbiter, så jeg måtte tenke litt nytt. Det ble til å lære ham å kampe med en kjedelig leke for å få en med høyere verdi. Deretter måtte han hente den kjedelige for å få kampe med den andre. Så fort han forstod sammenhengene begynte jeg å variere hva han fikk (nytt kast, kamp, en annen leke, godbit osv), og nå er han blitt riktig flink!

Han kommer tilbake med ting jeg kaster, ting han vinner, og ting han finner på å leke med på eget initiativ. Selv om han mister gjenstanden mens han er på vei, kan jeg på avstand be ham plukke den opp og prøve igjen. Disse framstegene har gitt oss nye muligheter til å leke med nye gjenstander i nye situasjoner. Spesielt kjekt er det at jeg kan styre måten han leker med ting han finner selv på tur, som pinner, søppel og småstein :-p

Jeg foretrekker alltid drakamp fremfor kasting, både på grunn av at jeg vil ha dragningen mot meg (gir kortere svinger i agility) og på grunn av belastningen på hundens kropp når den bremser for å plukke opp en kastet ball.

Fremover skal Kuling bli enda sikrere på at man ikke bare leverer fra seg en leke og forventer et nytt kast. Ved avlevering vil jeg at han automatisk kamper til han får beskjed om å slippe.

Satusoppdatering

Det ble ikke plass i statusfeltet på facebook, så here we go:
Ingerid har trent hoppteknikk med alle vovvene. Collection vs extension for Bris og Orkan, basic og puppy bend for Kuling. I ettermiddag skal Orkan begynne på et spesialsøksprosjekt. Forresten har jeg fått en veterinær til å titte på kloen hans, og hun var enig i at det er best å la den være. Godt!

Hoppteknikk-kurs

I helgen var vi på hoppteknikk-kurs i Drøbak. Instruktør var Vappu Alatalo, som jeg har vært på kurs for tidligere også. Jeg hadde lenge sett frem til å få noen tilbakemeldinger på Orkan, som ikke har hoppet like bra etter magesår-trøbbelet. Antagelig fordi han ikke er i like fin fysisk form som før alt dette skjedde. Da han ble syk var han ekstremt godt musklet, og hoppet stort sett kjempebra, men sykdommen stjal bortimot en fjerdedel av kroppsvekten hans, inkludert muskulaturen. Nå ble det ikke til at Orkan fikk gått kurs, han har skadet en tå. Han halter ikke, men jeg synes ikke han bruker kroppen like godt som han pleier, og da er det ikke fair å be ham gjøre krevende øvelser. Surt, men sant. Kuling fikk prøvd seg litt, og selv om det er et lite plaster på skuffelsen, gjorde han en fin innsats i valpeøvelsene.

Flere kursdeltakere spurte om jeg kunne legge ut notatene mine. Det kan jeg forsåvidt gjøre, men jeg vil nevne et par ting før du blar nedover: Jeg tok disse notatene som påminnere for egen del, og lot være å skrive ned en del ting jeg vet fra før. Hvis du vil lese et mer nøytralt referat fra grunnkurs i hoppteknikk (med samme instruktør), kan du heller trykke på denne linken, så kommer du til en bloggpost som er snart to år gammel. Notatene fra dette kurset er ikke særlig fullstendige og forklarende. Ei heller godt skrevet, men så lenge du ikke tror det er et fullstendig referat, er det vel ingen større fare.

Hoppteknikk Drøbak, oktober 2010

Lørdag

Jumping is a skill. They learn it well, or they learn it bad. You can teach the dog to do it.

Subskills:

1.     Path

a.     Handling needs to tell the dog where to go, not how to go there.

b.     Do not push lines

c.      A dog that knows handling and jumping will easily find the quickest path themselves.

2.     Distance

a.     Evaluating how many meters there are between the obstacles (even weaves and contacts).

b.     How many strides do I need for this on this ground. Knowing its own powers, skills, surface and so on.

c.      Courage and self esteem. Shy dogs that don't trust their skills will buy time (or collect courage) by adding strides. A careless dog will just go.

d.     The perfect dog is one that has self esteem and is a bit bold, but careful enogh to understand when it is craziness.

e.     If the dog is motivated for the job, it will try to optimize the strides, if not it may even trot.

3.     Take-off spot

a.     The correct answer is very different according to where we are coming from, and where we are going.

b.     Turning equals closer take-off.

c.      Also a little bit about personal preference of the dog. Some dogs like being closer. That is okay within reason.

d.     Would like takeoff and landing at equal distance from the jump.

e.     Fixing this is one of the hardest things with an older dog with a lot of jumping experience.

f.      The structure of the dog (striaght shoulders) have problems with the front part lifting first, picking up the legs etc. They will have to throw the front legs in the air.

g.     Needs to know how to use the body

h.     Need time to figure that out before start handling

i.       Jump height and length matters. Longer, higher, further away.

4.     Weight transfer

a.     Normally 60-80% front heavy, depending on breed (when walking).

b.     Spine needs to be bent in order to do the wieght transfer (needs a flexible back). Stiffness makes it very hard to do a god weight shift (specifically to the hind of the back). Instability in the hips, knees etc.

c.      Hip Dyspasia no problem with C or D as long as you keep the muscles in perfect shape.

d.     Pushing the spring together in order to push out.

e.     Dogs are not allowed at human pilates classes, get the pilates for pooches dvd from cleanrun.

f.      Work on balance exercises.

g.     Spine and lumpar area is most important with regard to core musculation.

h.     If they don'nt: hurting, not enough stability. Different types of bodie structures.

i.       Daily stretchin sideways is nessecary.

j.       Some dogs that slip on the course will skip the weight transfer, look at championships.

k.     Jumping with no hind legs means flat apex.

l.       Mental note: even a healthy dog, whenever he has been training a lot (lactic acid) will noe be wanting to do good weight transfer. Take two days of and give him trotting to get rid of the lactic acid. If not fixed, go to a physiotherapist.

5.     Angle of elevation

a.     The height of the jump

b.     The direction (coming from and going to)

c.      Speed of the dog

d.     Harder to balance the dog when going straight up (short apex)

e.     Requires muscle

6.     Height

a.     Easiest point

b.     People tend to keep the bars up and never take them down again. Wrong. The dog stops looking for the bar.

c.      Keep the bar moving (large dog 35-75) is the easiest way to fix a dog that drops bars. Same with puppies, never leave the bar in the same spot.

d.     Sometimes dropping bars is because too high drive. Needs to be fixed there, not here.

7.     Rebalancing

a.     Body weight evenly ditributed around the leading gallopp front leg.

b.     Not front heavy, not head high.

c.      Belgians stiffen up early

d.     Rebalancing reqyires good wheight shift and good trajectory, balanced flight. Core muscles in front.

e.     The front legs should flex to absorb the hit.

f.      Every time the dog lands unbalanced. he will need at least one or two strides to recover. Ideally you want the first stride to push forward. Each stride cost syou 0,3 seconds of course time. You may loose 0,6 sec per jump on the entire course with an unbalanced dog.

Distance and weight transfer are some of the harder things. Take off can be challenging, rebalancing is hard if the rest of the jump is not good as well as physical thing. Height is the easiest, often the only thing agility people understand.

One stride before take-off is the latest point you can safely give the dog information.

Advantages with this system:

·      Teaches the dog to move forward, not just jump clean.

·      While we are teaching them by the normal movement, they will learn by the way that is safest for the body – the ergonomical way of jumping (like in the forest), not self evident that this is transfered to artificial jumps.

·      Mecklenbur system: starts the dog on one jump, teaches the dog to never touch that bar. Makes them a little slower than  this. Needs to tell the dog specifically from the front when to extend and when to collect.

·      Faster, more motivating (have their own job to do), we don’t dictate, we just teach, they are going to make a way of jumping not breaking themselves.

Puppy: train the moving with the handler on the flat. Greg Derrett has made good work on foundation. Train the obstacle skills separately. Train handling separately. Train jumping separately. Then put them together.

Puppy: fire up the love for the sport. Then they learn problem solving. Need to learn basic skills before start thinking about handling.

Puppy handling: trees, uprights.

Limit: wrist. (puppy jump height)

Patricia Hirn (physiotherapy for sport dogs).

Get the dog checked every month if training seriously. If only once a week, at least a check-up two times a year.

Søndag

Progressive: extension is the point, not the length.

Busy dogs have a hard time pendeling between collection and extension, and doing just collection is very difficult. Every other time.

Distance: Both dist and height. L: 9-21 (or even more), M: 7,5-21, S: 6-21. Always change every time. Work from a starting point (9, 12, 15 etc) and work towards one direction. Usually just one foot at a time.

If using distance grid for height, (up to normal jumping height), you don't change the distance. Same the other way around. Always start easy, challenge the dog, then come back to the easy.

With training you will figure out what is difficult for the dog, not always obvious when it comes to distance.

Usually easier with the short distance, it is a lot easier for the dog to see.

Loading confidence: worried dogs can have a happy pill by doing very easy exercises where they succeed in everything.

Do distance with all kinds of obstacles (tunnels make little sense, but even contacts and weaves).

Set point avstander: 5-6, 4-5, 3-4. Up to jump height. Use single, oxer, wall jump, tire (add 1 ft).

Bend work: inside hind leg makes them able to turn.

Mental note: do slow motion to look for counter gallop.

Advanced exercises:

Landing exercise: low, 6, oxer, 9, 35, 9, 35

Power out of bend:

Distances: 12, 15, 18 and 6 in the middle. (35 på sidehoppene, lavt i midten)

Kjøres først fra midten og ut, deretter fra utsiden og hele veien gjennom.