Sprett

Filmet med mac'ens innebyggede webkamera, så kvaliteten er dessverre ikke noe å skryte av, men her holder i hvert fall Kuling på å lære seg et nytt triks: sprett! Vi trikser også litt med godbiter i nesen når man leker, etc.

2010 går mot slutten

Det er en drøy uke igjen av året, så det begynner vel å bli på tide å oppsummere hva vi har opplevd. 2010 var året da jeg nesten mistet Orkan, året da jeg etter mange års sykdom fikk ME-diagnose, året da Storm fikk en ny familie, og året da Kuling spratt inn i livet mitt.

Orkan skulle drive med agility i år. Han var så godt igang i slutten av 2009, med et par konkurranser bak seg, og opprykk til klasse 2, at jeg hadde store håp om å finpusse handlingen og få gode resultater. Konkurranser ble det nesten ingenting av, ei heller så mye trening. Orkan fikk magesår i februar. De første månedene var en hard kamp ut og inn av Jeløy dyreklinikk. I mai ble han endelig bedre, da vi fant medisiner som hjalp. Vi vet fortsatt ikke hvorfor han har magesår, og han er fortsatt ikke frisk. Men livskvaliteten hans er stort sett bra, man kan si det sånn at han er helt smertefri når han ikke er syk. Men han har tilbakefall med jevne mellomrom, og vi har fortsatt ikke funnet noen permanent løsning.

I de friske periodene har vi trent litt agility, og til og med rukket noen konkurranser. Men han har ikke fått trent nok til å være i toppform (verken fysisk eller agilitymessig), og både antall konkurranser og resultatene ble deretter. Han mangler noen opprykk til klasse 3, og målet om å gå NM i år, valgte jeg å droppe allerede i august. Utover høsten har vi trent litt spesialsøk, og jobbet med momenter med noen få hoppehindre. Momenttreningen har gitt gode resultater, så det lille jeg har testet handlingsmessig har vist  økt presisjon hos både meg og Orkan. Felthindre har vi ikke fått jobbet noe med, så der kan jeg nok vente meg en del rusk...

Vi holder jo også på med litt søkssaker for tiden. Vi har vært med på et forskningsprosjekt der Orkan fikk vise hvilke spyttprøver som kom fra kyr i brunst, vi har prøvd oss på lungekreft, og vi har søkt litt etter narkotika. Hundcampus er riktig sted å være hvis man vil bli god på sepsialsølk. Jeg lurer på å trene Orkan til å søke operativt etter hussopp. Eller kanskje noe helt annet. Vi får se hva helsen og tiden gir oss muligheter til.

Mål for det kommende året avhenger helt av om Orkan er frisk. Eller om han i det hele tatt lever. Jeg tør virkelig ikke å vente meg noe som helst. Men hvis han er i form, skal vi perfeksjonere feltene igjen, og vise verden hva vi er gode for. Vi skal fortsette å leke (hvem skulle tro vi noen gang har slitt med det!), vi skal få av litt fett og fikse litt muskulatur, og vi skal passe på å ha det gøy sammen. Mer konkrete mål enn dette vil jeg faktisk ikke sette. Det var tøft å gi opp målene for 2010, enda vi hadde gode grunner til å mislykkes, så jeg har ikke tenkt å sette meg i den samme situasjoen neste år.

Storm, ja. Verdens fineste lundehund! På senvinteren i fjor innså jeg at jeg ikke hadde ork til å gi ham nok oppmerksomhet. Jeg var fullstendig nedkjørt og utslitt, og Storm var ikke den eneste som fikk lide for det. Få vennskap har fått noen pleie de siste årene... Storm hadde tilbragt ferier og helger hos Sigurds kusine Mathilde med familie, og etter hvert ble det mer og mer. Både de og han stortrives med løsningen, det er vel egentlig bare jeg som synes dette er trist. Men man kan ikke være egoistisk når man ser at dette er til det beste for Storm. Jeg er så glad for å se at han nyter det nye livet sitt, med mer oppmerksomhet, som han slipper å dele med andre hunder (han og Bris har aldri vært særlig gode venner). Ryggen hans er overraskende bra. Han må fortsatt følges opp, men trenger ikke behandling like ofte som før. Konklusjonen for Storm 2010 får bli at han har hatt det bra. Målet for 2011 får bli at det fortsetter sånn. Det tror jeg vi skal få fint til. Det er godt å se ham lykkelig!

Kuling kom inn i livet mitt ganske uventet. Jeg fikk endelig en diagnose i juli, og livet forandret seg ganske mye. Jeg har det fantastisk mye bedre nå som jeg ikke må kjempe for økonomien. Jeg kan slappe av når jeg trenger det (og det trenger jeg en hel del...), og har dermed energi til å gjøre hyggelige ting også. Egentlig passet det veldig bra å bare ha én hund, men siden Orkan har vært til og fra alvorlig syk, ville jeg ikke risikere å bli helt uten hund. Det tar tid å bestemme seg for rase, oppdretter, kull, og så en hel masse venting. Derfor bestilte jeg til slutt en brasiliansk terrier tispe på fem måneder. Nå ville tilfeldighetene det slik at hun ble utsatt for en svært skremmende episode rett før jeg skulle hente henne (og ble preget av det etterpå), og sammen med oppdretteren kom jeg frem til at det var best for både hunden og meg at det ikke ble noe av.

Da sa Siv, at hvis jeg ikke kjøpte den lille trefargede border collievalpen hun hadde snakket så mye om, fikk hun ikke sove om natten. Hva gjør man da? Man undersøker en hel masse helse og en hel masse mentalitet. Hannhunden (Kito) kjente jeg jo litt fra før, og Siv kjente tispen (Tina), og hadde bare fine ting å si. Jeg besøkte valpene, og de var forsåvidt fine. Men jeg var ikke valpesyk. Jeg ville jo egentlig bare ha en frisk Orkan, og hvis jeg skulle ha en hund til, ville jeg ha en ferdig husren sak. Og jeg ville fortsatt ikke ha hannhund. Orkan skulle jo vært en tispe som skulle hete Bris, og terriertispa skulle hete Sol. Jeg ender visst alltid opp med hannhunder... I tillegg, hvem er så dum og kjøper en border collie-valp når man akkurat har fått ME-diagnose?

Jeg endte med å bestemme meg for å prøve. Siden jeg ikke var så emosjonelt knyttet til det hele, bestemte jeg meg for at jeg nok villle klare å selge valpen igjen hvis det viste seg at helsen min ikke taklet det hele.

Kuling har virkelig vært bedre enn forventet. Jeg trodde ikke så behagelige valper eksisterte! Han har kunnet være alene fra dag én, og vi har ikke hatt et eneste problem sammen. Vi har ikke trent så mange fancy ting, men vi har lekt en hel masse (og jøss som han leker :-D), vi har slappet av i mange forskjellige sammenhenger, vi har hilst på hundrevis av mennesker og hunder, vi har reist en hel del, og vi har kost en hel del. Kuling vil gjerne jobbe, men tilpasser seg min dagsform. Han er rett og slett bedre enn jeg ønsket meg.

Mål for neste år? Tja. Han blir 6 mnd den 28. desember. Vi skal jobbe med kroppskontroll, muskulatur, hoppteknikk, feltadferd, handling, og kanskje slalåm mot slutten av året. Vi skal fortsette å spore (Kulings desderte favorittaktivitet), og vi skal bestemme oss for en spesialisering å søke etter. Jeg tror nok ikke vi kommer til å debutere i agility i 2011, men kanskje vi finner på noen freestylesprell? Den aller viktigste planen for 2011 er i hvert fall å bygge opp en solid relasjon. Jeg var ikke valpesyk da jeg kjøpte Kuling, og jeg har vel vært litt redd for å bli glad i ham. Men han er en fantastisk liten sak, med godt humør, og stort hjerte. Jeg gleder meg til fortsettelsen sammen med ham!

Bris er jo ikke min hund, men jeg trener litt med henne innimellom. Du kan klikke på siden "Sigurd og Bris" for å komme til bloggen deres. Mitt mål for 2011 er å hjelpe dem til å bli debutklare. Det vil kreve mest av hoppteknikk og baneanalyse. Sigurd har jo ikke konkurrert agility før, og Bris har blitt målt til å være large. Enten får hun lære å hoppe bedre, eller så får hun konkurrere i Sverige (hvor hunder opp til 45 nå får velge om de vil være medium eller large). I tillegg har jeg et håp om å få henne komfortabel foran pulken, hun er jo en fenomenal trekkhund så lenge det er ski hun har bak seg :-)

Ut på tur, med god hjelp

Jeg har verdens beste hunder, som blir med meg ut på tur i skog og løssnø, trekker meg opp bakkene, og smiler bredt over en kald, hvit verden :-)

Verdens beste pepperkakedeig!

Jeg har aldri egentlig likt hjemmebakte pepperkaker. De kjøpte smaker mer. Men denne oppskriften er virkelig verdt å prøve!

150 g ekte smør
2,5 dl lys sirup
Smeltes sammen i en gryte.

Tilsett 1 dl vann, 2 ss ingefær, 4 ss kanel, 2 ss nellik og 1 ss kardemomme. (jeg oppgraderte til 1 pose=2 ss, men det var kanskje unødvendig å ta i så mye).

Bland 0,5 ss natron og 7,5 dl hvetemel, og bland så alt sammen (vent til røra er noenlunde kald, så ikke natronen går av pga varmen).

Sett kjølig til riktig konsestens (over natten eller noe sånt).

Steketemperatur: 175 grader.

Forresten, les denne! Test av hakkebakkeskogens pepperkakebakesang. Like fantastisk hvert år :-D

Klem!

Da jeg for én gangs skyld hadde de tre gutta mine samlet på ett sted, tok jeg noen gruppebilder i vinduskarmen. Legg merke til at Orkan gir Storm en klem, og smiler skikkelig til kameraet:

Og så et bilde som vieser omtrent hvor stor Kuling er nå:

Det får vel snart holde med bildespamming for i dag. Men resten av desemberbildene kan du se i et album på facebook, jeg tror ikke engang du trenger å ha facebook-konto for å se det med denne linken.

Andejakt og badedrama

Kuling jager ikke ender. Han jager derimot leksaker, selv om man kaster dem midt inn i andeflokken.

Han synes faktisk at det er "Kult!" å leke. "Kult!" er et ord han bruker en hel del.

Storm jager egentlig ikke ender. Man kan kunne tenke seg å apportere dem levende, så mamma kan lage julemiddag av dem. Snikte lundehundinstinkter skal man ikke kimse av.

Joker synes derimot at ribbe er bedre julemat enn and. Storm ble sur, og anda fløy.

Orkan, derimot, jager gjerne ender. Rett ut på den tynne isen i Svartälven. Som forøvrig er meget strøm akkurat her, 30 meter fra inntaket til det lokale kraftverket.

Kuling sa "Kult!" (som nevnt tidligere), og la til "Skal vi løpe?". Kort deretter la han på sprang etter Orkan, ut på isen. Orkan sprang oppå, Kuling ble våt. Og kald. Desperate forberedelser av redningsaksjon kom ikke med på bildene, men enden på visa ble at bårdekållisen kom tilbake på tørre land, litt hvitere enn før.

Kuling er egentlig ganske useriøs. Så også når han har badet i minusgrader.

Når enden er god, er allting godt. Men hva med anden?

Noen bilder av Kuling, fem måneder

Det blir dessverre dårlig kvalitet på disse bildene, på grunn av begrenset mobilt bredbånd. De er i alle fall klikkbare, så du kan se dem litt større enn på bloggsiden.

Agilitytrening?

Det blir virkelig ikke mye agilitytrening for tiden. I Hällefors har det vært snø i lange tider, og den kommer nok ikke til å forsvinne før godt utpå våren. Jeg har ikke de helt store mulighetene for innetrening, bare et par tilfeller gjennom vinteren. Ønsker meg virkelig et småbruk med hall...

Orkan er heller i stabil treningsform om dagen. De første ukene etter at vi byttet til V&H igjen (kylling) gikk fint. Etter at vi kom tilbake til Norge på juleferie har han derimot ikke vært så veldig frisk. Han må ha mat ofte for å ikke bli dårlig (kaster opp så fort magen blir tom), og har lagt på seg. Hvis dette ikke stabiliseres snart, får vi sette ham på kortison en periode og se om det kan roe omstendighetene.

Jeg hadde faktisk fått litt konkurranseinspirasjon igjen, og har skrevet påmeldingsfristene i veggkalenderen. Orkan har blitt så innmari flink, til tross for dårlige treningsmuligheter i høst, eller kanskje på grunn av, for vi har jobbet mye med detaljer i små kombinasjoner. Han leker bedre og bedre, i går tok han til og med villig båndet sitt som belønning for innkalling på tur!

Men akkurat nå ønsker jeg meg aller mest en frisk hund. Hvis han skal dø av dette, hadde det nesten vært bedre om han gjorde det med én gang. Jeg hater å se ham lide. Samtidig håper jeg jo at han skal bli helt frisk, og aldri mer få tilbakefall...

Det blir umulig å ta noen avgjørelser når han pendler så veldig frem og tilbake. Det meste av tiden er han frisk, og har veldig bra livskvalitet. Men så er det dette med tilbakefallene. Da er han i skikkelig dårlig form, og det er vondt å se på, selv om det ikke varer så lenge. Likevel, hver gang jeg har lurt på om jeg gjør det rette, har det ikke vært så vanskelig å komme frem til at han vil leve. Det meste av tiden hans er tross alt bra...

Variasjoner over temaet burlek

Da jeg begynte å leke burleker med Kuling som valp, oppnådde vi ingen større suksess. Han kunne godt ligge i åpent bur på møter, men han hadde ingen verdi for det. Ingen større lyst til å springe og legge seg der, og ville ikke bli liggende med forstyrrelser. Høy forsterkningsfrekvens hjalp ikke (antakelig mest fordi han ikke brydde seg så veldig mye om godbiter), og lek er en upraktisk belønning i noen tilfeller. Vi lekte litt you're in, you're out (frivillig inn, fri, leke, frivillig inn, fri, leke), men fremgangen var treg. Derfor bestemte jeg meg for å gi det hele litt tid. Dårlig fremgang betyr jo gjerne at man ikke bruker riktig metode.

I mellomtiden har Kuling ligget mye i bur, hver natt, og når han er alene. Det buret har han merkelig nok ikke noe imot. Springer og legger seg så fort jeg åpner døren. Derfor har jeg ikke sett på dette som et særlig påtrengende problem. Det viktigste målet for meg er at han skal kunne slappe av i bur (åpent eller lukket spiller liten rolle) mens jeg trener med Orkan. Han skrur nemlig på gæærn-giret hvis jeg trener med Orkan og han ikke får være med... Det giret har jeg bare sett i den situasjonen, og jeg vil helst ikke se for mye av det på generelt grunnlag.

Nå har vi begynt å leke litt med buret igjen. Jeg bestemte meg for å gjøre det litt annerledes enn sist vi prøvde, derav variasjonen med lukket dør. Nå måtte han tenke seg om, og vanskeligheten virket å gjøre ham mer tent på oppgaven.

Jeg kjørte også en kort økt hvor jeg shapet en unyttig adferd med Orkan (så jeg ikke trengte å fokusere på ham), mens Kuling fikk masse belønning for å bli liggende. På den måten var det egentlig Kulig jeg trente med, Orkan var bare et verktøy, samtidig som jeg fikk faset inn gradvis en forstyrrelse som jeg vet han synes er veldig, veldig vanskelig...

Siden jeg fant noe som fungerte, filmet jeg litt:

Dere får unnskylde ustelt hår og slapp klesstil, men på dager hvor jeg ikke orker så mye, prioriterer jeg heller å kose meg med hundene mine, enn å anstrenge meg for å se bra ut :-p

Søk i rom

Orkanis familiaris har trent søk i rom i kveld. Først et relativt enkelt søk på badet (tre synlige positiver, med tilsvarende synlige negativer, pluss én positiv gjemt i en sammenkrøllet boxershorts). Deretter gjorde vi et søk i gangen, fikk blod på tann, gjorde et søk på soverommet, og til slutt et lite gjesteromssøk.

For å forbedre frysmarkeringene hans tok jeg, i mangel på bane, i bruk fire høye kjøkkenglass. De sto på rekke i rommet, og ble dermed en del av romsøket, samtidig som han kjente igjen prosedyren med å sjekke flere like gjenstander på rad. Han dyttet hele nesen fint ned i glasset, og med fokus på belønningsplasseringen synes jeg vi fikk god forbedring på markeringene generelt.

I løpet av disse fire søkene så jeg en klar forbedring i søkesettet hans. Han bruker nesen aktivt, begynner å få større motivasjon for selve søket (kontra godbitbelønningen som selvsagt er veldig viktig for Orkan), og han tar selv initiativ til å hoppe oppi flyttekasser (med gryter og bestikk), skittentøyskurver og andre mindre farbare miljøer.

Det var gøy å se ham søke i en åpen toalettmappe, som blant annet inneholdt en parfymeflaske og andre sterke lukter. Han lot seg ikke forstyrre, og virker veldig sikker på hva han leter etter. Jeg hadde også gjemt et preparat under dyna, hvorpå han bukket oppå og snuste så godt han kunne ned i underlaget. Da han søkte i en pappeske med sysaker, veltet han noen tekstiler over der preparatet lå. Så slet han litt med å finne, så jeg prøvde å hjelpe ham ved å fjerne noe av det som lå over. Da markerte han sporenstreks det som hadde ligget over. En liten påminnelse om hvor lett luktene smitter, og hvor enkelt det er for hunden å vite hvor preparatet har befunnet seg, selv om man fjerner det...

Spesialsøk er sørenmeg moro! Nå gleder jeg meg til å besøke foreldre og svigerforeldre, så vi får noen "rene" rom å søke i. Alle rom her hos Sigurd er herved brukt til søk, og dermed risikerer jeg at de er smittet ned.

Juleferie

Jeg er i Norge, for å tilbringe julen med familien, og ikke minst, være sammen med Sigurd (Som forresten har levert masteroppgaven! Så flink, så flink, så flink!). Storm hadde et supert opphold på Hundcampus, og er nå tilbake med Mathilde i Oslo. I nyttårshelgen skal han være med oss på fjellet, det gleder vi oss til. Uten fyrverkeri, med vedkomfyr, sjelefred og skiturer.

I kveld skal jeg til Hvitsten på pepperkakejentekveld hos Karin. Hundene blir igjen hos Sigurd (jeg har gitt ham ørtogførti instrukser om Orkans medisiner), og jeg kommer tilbake i morgen.

Orkan er forresten ikke i superform, men ganske stabil. Han har fått Vom og Hundemats rene kylling i noen uker nå, og det går fint. Forutsatt at han får medisin både morgen og kveld, og får mat jevnlig. I går hadde jeg glemt å gi ham mat midt på dagen, så da kvelden kom, ble han dårlig igjen. Heldigvis fikk jeg i ham maten sin, og oppkasten sluttet. Håper virkelig at det nye fóret kan gi oss litt stabilitet etter hvert... Det fungerer i hvert fall ikke dårligere enn det spesialtørrfóret han har fått de siste månedene, hvilket jo ikke er så dumt i seg selv!

Litt trening har vi også fått til. Kuling leker litt signalkontroll, Orkan leker søk i rom. Jeg var litt nervøs for å ta med meg treningspreparater over grensen, hva hvis bilen hadde blitt søkt med hund? Riktignok er det fullstendig lovlig, men kan være en smule forvirrende hvis en hund skulle markere på noe jeg har med meg... I alle tilfelle var det ingen kontroll, så jeg slapp å forklare.

Romsøket går fint fremover. Orkan blir stresset hvis jeg har godbitene i hånden, da tilbyr han all mulig adferd, og er ikke sikker på at han skal søke. Hvis jeg i stedte holder maten bak ryggen, eller lar den ligge i lommen, jobber han roligere. Han tilbyr fint bukkemarkeringene vi har trent inn på bane, men fryser ikke nesen godt nok mot preparatet enda. Jeg vurderer å bygge en bane så vi kan få fintunet frysmarkeringene så raskt som mulig. Det er jo en hel del uker til vi er tilbake i Sverige.

Dette ble visst et rotete innlegg. Men siden jeg skriver bloggen som en treningsdagbok for meg selv, får leserne leve med at brukervennligheten ikke alltid er på topp. Eller?

Hundcampusvideo

Jeg har dårlig internett-tilgang for tiden, men noen stikkord kan dere få: veldig vondt i magen, Kuling gjennom isen i Svartälven, Storm optimert til 0,000000000005% på en time, og Orkanisfamiliaris spiser rå kylling.

Forrige helg hadde vi grunnkurs i spesialsøk på campus, hvor min oppgave var å tusle omrking med kamera: