31 March 2011

Straff-situasjon, belønning-adferd

Et velbrukt argument for belønningsbasert trening er at hunden lettere kobler egen adferd til belønning, mens straff kobles til hele situasjonen (Ikke unngå å trekke i båndet, men unngå å gå på fortau. Unngå å gå i nærheten av bordet når vi er i nærheten, i stedet for å unngå å gå på bordet og stjele middagen. Osv, osv osv). Frem til nylig har jeg ikke sett noen konkrete eksempler, så selv om dette er godt vitenskapelig dokumentert, har det ikke vært så veldig personlig for meg. Jeg har ikke "eid" argumentet, som man ville sagt på engelsk.

Kuling elsker hestemøkk. På noen av hans første sykkelturer syklet vi forbi noen staller. Når Kuling strakte seg etter møkka, sa jeg "kom igjen", eller "nei", eller noe annet relativt nøytralt for å redirigere oppmerksomheten hans til å fortsette fremover. (han er ikke redd for ordet "nei")
Ved et tilfelle bråstoppet han for å kaste seg over en møkkhaug, mens sykkelen (og de andre hundene) var i stor fart. Han fikk seg et utilsiktet røsk i selen, og ble ganske redd.

Når vi nå passerer hesteruker på tur, passer han på å holde minst en meters sikkerhetsavstand til dem. Han passer på å ikke se på dem, og springer raskt videre i en stor bue.

Jeg synes litt synd på ham, men skulle samtidig ønske at han hadde koblet dette til spising av hestemøkk generelt, så han kunne la den være i ridehuset. Der gomler han entusiastisk videre. For ham handler ikke dette om å spise hestemøkk, men å passere hesteruker når man springer foran en sykkel. Damn it.
Bildet er lånt herfra: http://mitt.dt.no/uploadedimages/0/14/14423-5.jpg