22 March 2011

Toveismonolog

Scene: ute i hagen, jeg fikser med gjerdet, og mine hunder er innenfor.
--------------------------------
Løs husky (gjør entré): Bor det tisper her, eller?
Jeg: Bris, hold kjeft, det er ikke lov å drepe andre hunder.
Dame (kommer ruslende nedover veien): Kom her!
Løs husky: Ikke faen!
Dame: Kom!
Jeg: Du vet at det er båndtvang?
Dame med løs husky: (snakker ikke høyt nok til å høres helt oppe fra veien)
Jeg: Du vet at det er båndtvang, eller?
Dame med løs husky: Mja, men var han nede hos deg nå?
Jeg: Nei, men nå var han bare halvveis ned hit, men han har vært innenfor gjerdet vårt før.
Dame med løs husky: (snakker ikke høyt nok til å høres helt oppe fra veien)
Jeg: Men det er jo ikke for mine hunders skyld at det er ekstraordinær båndtvang, det er for rådyrene!
Dame med løs husky: men han har hittil ikke jaget noe, og vi har rådyr rundt huset.
Jeg: Jeg ville ikke sluppet løs en hund jeg ikke har kontroll på.
Dame med løs husky: (går videre og snakker fortsatt ikke høyt nok)
--------------------------------

Jeg skjønner at en av baksidene av medaljen "bo ved havet" er at folk benytter gårdsveien vår til å gå tur på. Men jeg synes godt de kan ta ansvar for hundene sine. Og seg selv, for den sakens skyld.

Bortsett fra denne insidenten har morgenen vært som en wiki-artikkel på temaet "vårfølelser". Fikset med gjerdet, drukket kaffe, lest noen sider i "mating in captivity" (esther perel), og latt solen kile kinnene. Fjorden er nesten isfri, og tre kvinand-hanner snatret opprømt over en hunn. Hun følte seg sikkert innmari sexy.