18 May 2011

17. mai-feiring delvis etter planen

I går pyntet vi vovvene med sløyfer, og tok dem med for å se på barnetoget i Brevik. Kort tog, fort gjort (flaggborg, et korps, en barneskole og en barnehage), og noen taler. Vi kunne ikke "Brevikssangen" og fikk aldri tak i programmet, og følte oss igrunn veldig nyinnflyttet. Lurer på hvor vi bor neste 17. mai?

Vel hjemme ble det en nydelig lunsj, noen timer på sofaen, og til slutt en lang skogstur med innlagt hundebading. Da skjedde det. Kuling skar seg stygt i den ene bakfoten. Mye blod, og såret fullt av møkk, så umulig å se hvor alvorlig det var. Sigurd ofret en sokk, og noen 17. mai-sløyfer fikk tjene som surring. Langt å gå på skadet fot (plutselig ønsket jeg at han var like liten som Orkan, som går greit å bære), men hjemturen gikk greit og det hadde nesten sluttet å blø da jeg begynte å lete etter nummer til diverse veterinærvakt.

Omtrent en femtedel av tredeputen til en av tærne er skåret to tredjedeler av, men kloen er intakt. Det ble fem dype sting, og vi håper at mest mulig skal gro fast. Hvis den fremre delen av tredeputen dør, vil det veldig lang tid før det gror (tredeputer tar jo lang tid i utgangspunktet), og vi vet ikke hvordan tåen vil bli seende ut. Veterinæren trodde at den ville bli fullt brukbar og ikke til bry, men vi skal følge godt med og klippe bort eventuelle døde deler, og file ned tørre kanter.

Stingene skal få sitte i 10-14 dager, og Kuling må være i ro enda lenger enn det, for å hindre at det sprekker opp. Stakkars Lu. Han er vant til masse trening både fysisk og mentalt... Vi får prøve å se på dette som en sjanse til å trene inn mange tenketriks og leke stimuluskontroll. Det blir utfordrende å finne på triks som ikke innebærer så mye bevegelse...

Her er et bilde fra oppvåkning i pappas fang, en litt annerledes avslutning på nasjonaldagen: