27 June 2011

Stav 2011

Først vil jeg si noen ord om stevnet - det var nemlig utrolig velarrangert! Til og med været hadde de fått på orden på - nesten ikke regn, og heller ikke alt for varmt. Tror nok trygt jeg kan si allerede at dette var årets beste stevne (og da snakker jeg ikke om egne resultater, men om arrangørens innsats). Selv om halve året fortsatt er igjen. Jeg skulle ønske at flere stevner hadde hatt:

  • Åtte offisielle individuelle løp på tre dager.
  • Erfarne innropere som forteller hvem du er etter, og hvor lenge det er igjen (samt kan navnet på halvparten av oss!).
  • Ringene plassert slik at man kan ha oversikt over alle fire (eller hvor mange man nå har) fra alle kanter, god plass til telt, og massevis av oppvarmingsmuligheter.
  • Flinke dommere, og noen dommere man aldri har gått for før (det kan tross alt bli kjedelig å gå for samme dommer helg etter helg, samme hvor flink vedkommende er).
  • Et vel utarbeidet tidsskjema, som blir fulgt til punkt og prikke. Hele helgen blir så mye mer avslappet når man kan stole på at briefingen ikke starter før den skal, og man faktisk kan bli sittende i stolen sin og slappe av de siste ti minuttene, selv om de holder på å bygge bane.
  • Klasse 3 ferdig tidlig på søndag - det er tross alt disse ekvipasjene som vanligvis reiser lengst.
Listen kunne vært enda lenger, jeg tror alle arrangører kan lære noe av dette stevnet...
Dessuten har jeg på sett og vis vært på hyttetur hele helgen, med trivelige folk - takk for det!

Over til egne prestasjoner... Ikke et eneste resultat å skryte av! Orkan og jeg har vært litt på en "winning streak" denne våren, med en veldig stor andel feilfrie løp, og vi har begynt å få både flyt og selvtillit i banen. Den er det visst slutt på nå. Orkan gikk ett godt løp denne helgen - det aller første. Riktignok disket jeg (burde gitt ham tydeligere svingsignal når han kom så fort), men tiden hans hadde holdt til tredjeplass, et lite sekund bak vinneren. Og i dette selskapet (landslagsuttak), er jeg fantastisk fornøyd med at han viste at han kan oppnå sånne tider. Jeg bekymrer meg konstant for farten hans, så den tiden der skal jeg leve på en stund. Han kan når han vil! Film fra løpet:


Etter dette gikk det nedover. To feilfrie løp, men med alt for dårlige tider. Fem løp med slalåmfeil. Jeg begynte å lure på om det er noe galt med Orkan. Han KAN virkelig slalåm. Fra alle vinkler. Med alle forstyrrelser jeg har klart å koke ihop (gå slalåm bak ham, legge meg på bakken, løpe en helt annen vei, osv.). Når han bommer på slalåmen er det fordi han ikke VIL. Og at han ikke vil i fem av åtte løp, gjør meg bekymret. Har allerede snakket med Laxmi, den eneste veterinæren jeg virkelig stoler på når det gjelder muskulatur og skjelett. For når jeg føler at noe ikke stemmer, er det dessverre ofte riktig... Her er video fra det siste løpet vårt (ag3 søndag), så ser dere hvor ille det var: