23 August 2011

Glad i Kuling!

Fordi jeg måtte ha med Shanti, valgte jeg å la Kuling bli hjemme da jeg dro til Fredrikstad-stevnet. Da merket jeg det. Jeg savnet Kuling på en ny måte! Jeg gikk rundt og tenkte at  hadde det vært fint å ha en Kuling her. Tro hva han holder på med? Tro om han kjeder seg? Tro om han savner meg? Og joda, Kuling hadde det veldig fint den helgen. Han, Sigurd og Bris gikk til Gaustatoppen, blant annet.

Jeg har vært veldig fornøyd med Kuling helt siden jeg fikk ham hjem. Tenkt at "dette er en fin border collie, så heldig jeg er!". Men det tok tid før jeg begynte å bry meg om ham på et mer emosjonelt nivå. Da han falt gjennom isen, ble jeg veldig stresset, og tenkte etterpå at nå måtte jeg da ha blitt ordentlig glad i valpen. Og nå, etter et år, har han altså oppnådd fullverdig status som min favoritthund. Ja, alle hundene mine er favoritter, så han er ikke alene øverst på listen, men likevel. Kjærlighet!

Jeg lurer på hvorfor det har tatt sånn tid. Kanskje litt fordi jeg ikke egentlig hadde trodd at jeg kom til å kjøpe en border collie. Det er en del typske trekk ved rasen som jeg ikke liker. Eller kanskje fordi Sigurd virkelig ikke ville at jeg skulle skaffe valp? Han var så imot, at selv om vi ikke bodde på samme sted akkurat da (jeg på Hundcampus, han i Brevik), var det best at jeg ikke snakket om Kuling på telefon. S og K er forøvrig supervenner nå, det kom seg til slutt!

Det viktigste er at jeg og Kuling har en veldig god relasjon. Samme hvor lang tid det tok før jeg våget å slippe ham helt inn i hjertet mitt <3
Kuling synes det er en strålende idé å krype opp på fanget mitt mens jeg skriver dette :-)