Det begynner å bli unghund av denne valpen...

Om en uke er Kuling åtte måneder gammel. Han har lenge sett ut som en nokså voksen border collie, men til min store fryd, har vi ikke sett så mye pubertal adferd enda. Han begynte tidlig å løfte på benet, man han markerer ikke. Det virker som han ikke vet hvorfor han løfter det, tisser helst på flatmark. Han interesserer seg ikke så veldig mye for løpetisper, men tisseflekker ute er spennende.

I dag trodde jeg at han nesedyttet på skulderen min for å få oppmerksomhet (jeg satt med ryggen til ham i sengen). Da jeg snudde meg oppdaget jeg at det han egentlig holdt på med var å jukke på, eller over, Orkan (som lå og slappet av). Jeg forsøker å forklare Kuling at jukking ikke er greit. Og at det kalles jukking selv om man gjør det liggende.

Men så lenge han ikke begynner å markere over alt, er jeg egentlig bare glad til.

Blåsløyfa

Hva er egentlig ekstreiørkravet for championat? Vet det er blåsløyfe (som Orkan ikke kan få pga. fargen) men må den tas etter fylte to år eller noe sånt? Kuling kan stilles ut i Sverige, kunne jo vært greit å gjøre det nå snart, mens jeg er så mye på den siden av grensen...

Bø: dubbelnolla!

I dag gikk alt bra. Eller, det meste. Orkan slet litt med underlaget (holdt på å tryne flere ganger), bomfeltet var ikke perfekt, vi har trent veldig lite i vinter og er ikke 100% samstemte i handlingen, men jess! Vi gikk to gode, feilfrie vinnerløp. Herlig følelse! Dessverre har jeg ikke hoppløpet på film, men agilityløpet har jeg i hvert fall:


Noe som ikke var så kult i dag, var at kroppen min fungerte veldig dårlig. Jeg klarte ikke å løpe på den første briefingen, og 8 minutter går fort i gangfart. Etter de 40 intense sekundene i ringen var jeg totalt utslitt... Satt for det meste i stolen min på et rolig sted og forsøkte å slappe av frem til hoppløpet, men det er ikke så lett å hvile i en hall full av folk og hunder. Jeg orket litt mer i hoppløpet, men ikke like mye som jeg skulle ønske...

Banene (Per Berg Kirkevold) var utfordrende, morsomme, og krevende. Likte dem godt :-)

Sushisaker

Åkei. Nå har jeg fått diverse ønsker og påminnslser, så her kommer mine tips til hjemmelaget sushi:

• * Det er enklere å få til sushiris enn annen ris.  Men grøtris (tregkokt) kan brukes i nødsfall, og visstnok annen ris også. Anvisningenen på sushirispakken stemmer sjelden, prøv deg frem med vann og ris til den er passelig gjennomkokt og litt (LITT) klissete. Vitkig å skylle den lenge og nøye før koking (det hvite vannet tar meg seg støv). 500g ris holder lenge til to personer.
• * Risen krydres med hvitvinseddik (eller sushieddik), en spiseskje matolje, sukker og salt. Etter koking. Søk på youtube hvis du lurer veldig, men mitt tips er en hel del eddik og sukker.
• * Helt nødvendig fyll for meg er avokado (fire avokadoer til to personer, minst), syltet ingefær (innvandrerbutikk eller bra matbutikk), og nori-flak (rundt, i, på osv).
• * I tillegg passer det bra med vårløk, tynne strimler gulrot, nepe (gjerne kinareddik), agurk, mango (nyoppdaget favoritt fra i går), etc. Prøv deg frem.
• * Fisk er ikke nødvendig, men hvis du først skal ha det, bør det være rå (frossen) laks. Vanlig laks fra frysedisken duger fint. Men som sagt, den må ha vært frossen. Hvis du kjøper fancy fersk filét, gi den to timer i fryseren og tin den igjen før du skjærer den i tynne skiver. Jeg bruker ofte reker, scampi, crabsticks og sånt.
• * Soyasaus er også nødvendig, her i huset går det mest søt teriyaki. Helst den med ingefær og sesamfrø i. Ikke en hvilkensomhest teriyaki heller, santa maria spicy world teriyaki sauce (ginger&sesame eller vanlig). Bland gjerne litt wasabi i sausen, eller prøv deg frem med litt vanlig kikkoman.
• * Fingrene fungerer fint, hvis du ikke er så god med pinner.
• * Syltet ingefær fungerer både inne i rullene, i en stabel, eller som tilbehør.
• * Jeg synes det enkleste er å rulle med matte (bambus). Nori, et tynt lag ris, en stripe fisk, avokado, ingefær og noe annet. ikke ta så mye fyll som du tror, det er enklere å rulle når de er litt tynnere.
• * Skjær i skiver, dypp i soyasaus, nyt.
• * Frokost dagen etter er også veldig godt. Oppbevar restene i kjøleskap, men la sushien bli lunken igjen før du spiser. Mikrobølgeovn virker.
• * Lurer du på noe mer? Jeg har jo bare skrevet det jeg kom på i farten. Bruk kommentarfeltet :-)

Og så litt inspirasjon, da:

Noen er flinke til å strikke:

Og andre er flinke til å lage pene varianter:

Trent i Bø

Jeg og gutta trente i Bø i går kveld, helt alene, siden jeg var forsinket og de andre var ferdige da jeg kom. Startet den fine trenden med å glemme å føre treningsdagbok, så får forsøke å gjøre opp for meg her.

Orkan trente hovedsakelig på ekle vinkler på tunnelinngang (type komme fra "baksiden", skulle hente inngangen og fullføre vekk fra meg selv om jeg bakbytter til de mest utrivelige vinklene), og en og annen firepinnersslalåm. Det slår meg at Orkan faktisk har ganske dårlig forståelse når det gjelder ekle tunnelvinkler, i tillegg til at han synes tunneler er ekle på generelt grunnlag (lukter tiss, antar jeg). Når jeg fant frem ordentlig gode godbiter (så han tenkte seg grundig om), tok han riktig valg. Dette skal vi trene mer på, for det betyr mye for meg å kunne stole helt og fullt på selvstendigheten hans.

Kuling fikk begynne på stoppfelt på ekte vippe. Han overførte forkunnskapene sine bra, men (som ventet) måtte han tenke litt for å huske å ha bakbena på planken. Vi skal jobbe en hel del mer på stillestående (låst) vippe hvor han hopper på fra siden, fra større avstand og med mer bevegelse fra min side, før vi legger på bevegelse i selve vippen. Jeg vil bygge stor trygghet og glede før jeg tar noen sjanser med at han kan synes vippen er ekkel.

Bris skal stilles ut

På grunn av de runde ørene (Lapske har vanligvis spisse) har vi ikke stilt ut Bris noe særlig. Hun ble stilt ut på dogs4all i 2009, da var hun akkurat et år gammel. Kritikken var fin (lovende, hp, mycket söt, söööt!), men hun ble ikke plassert på grunn av sitt markete oppsyn og fordi hun var yngst og litt uferdig. Markete, altså, hun blir så overlykkelig når dommeren skal kjenne på henne, at hun ikke klarer å stå stille...








Nå er hun drøyt to år, og det er på tide igjen. Lørdag, i Bø, skal hun til pers igjen. Så nå børstes det, klippes klør, vaskes (hvite) ben, og trenes på å ikke bare stå fint, men å logre i tillegg. Når man først betaler over fire hundre kroner for å få høre noens mening om henne, bør hun vise seg fra sin beste side :-)

Jeg filmet litt stå-trening i dag, for å se henne fra en annen vinkel. Da jeg så filmen syntes jeg hun var mye penere skrått forfra enn rett fra siden, så jeg skal be Sigurd, Anja eller hvem det nå blir som viser henne om å ha det i bakhodet...

Signalkontroll

Kuling har lett for å koble signaler til egen adferd. Det gjør det enkelt og moro å trene signalkontroll. Jeg tror faktisk at Kuling allerede kan flere verbale signaler (ord) enn det Orkan kan. Litt skremmende at det påvirker meg så mye til hva jeg velger å trene på. Orkan er jo egentlig smartere (og på sett og vis enklere å trene) enn Kuling, men akkurat det med signaler er vi faktisk ikke så gode på. Jeg skal skjerpe meg! Og så skal jeg forsøke å holde en liten oversikt. Begynner på en liste her, men den er ikke komplett...

Er dere flinke til å føre treningsdagbok?

Som tittelen antyder, lurer jeg på hvor flinke dere er til å føre treningsdagbok. Jeg er nemlig håpløst dårlig på å journalføre treningen. Det er egentlig det denne bloggen er til for, her skriver jeg i hvert fall noe. Men jeg skulle gjerne vært flinkere til å skrive ting i kampens hete, der og da. Jeg hadde litt for mye tid i Oslo i dag (vært hos spesialisten, mer om det senere), og tittet innom en bokhandel. Der fant jeg en fin, liten bok med plastpermer og fire ulike deler. Perfekt tilpasset et røft liv i treningsbagen, og enkel å holde orden i. Den ble min.

Grunntrening, stoppfelt

Endelig er den lenge lovende nesedyttvideoen klar!

Jeg har holdt på med grunntrening til stoppfelt, hovedsakelig til vippe, men også muligens til bom og møne. Jeg skal i hvert fall ha kommando på både løpende og stopp, så jeg kan bruke dem i ulik situasjon, eller velge å bare bruke det jeg liker best. Løpende felt finnes det jo ingen fasitsvar på (selv om jeg er veldig fornøyd med Orkans løpende, og har bygget en presisjonsdings til treningen med Kuling), så jeg vil ha knallgode stopp i bakhånd.

Denne filmen består av trening fra den siste måneden, og nå begynner jeg å bli fornøyd med grunnlaget. Så fort det blir vår og ordentlige treningsforhold, skal vi overføre adferden til vippe, og generalisere min posisjon til større avstand og raskere bevegelse. I mellomtiden skal vi vedlikeholde det grunnlaget vi har og videreutvikle det så godt vi kan innendørs. Jeg gleder meg, for nå har vi et godt grunnlag!


Og til dere som har trøbbel med å forstå hva jeg skal med dette her, kan dere se på denne videoen, som Fanny har lagt ut:

Et favorittbilde

Redd kårderbållis

Jeg prøver å gi en balansert versjon av treningen vår, ikke bare solskinnshistoriene. Hvis du ikke liker livets baksider, kan du slutte å lese her. Kuling er fantastisk å trene med, han er engasjert, balansert og glad. Men som de fleste andere border collier i puberteten, får han det for seg å være redd innimellom.

Livet er ikke alltid bare en dans på roser. Jeg holder på å lage en sammensatt film om felttreningen vår, derfor har dere ikke hørt så mye om nesedyttene enda. Jeg bruker laptopen til å filme, men i dag ble den plutselig farlig. Vi kommer gjennom sånne ting, ingen fare! Men jeg må jobbe med meg selv for å ikke bli alt for frustrert i mellomtiden... Det hjelper jo ikke Kuling det aller minste om jeg skulle bli i dårlig humør, så her er det bare å smile og le:

Er det mulig?

Dette med at Orkan er frisk når han ikke er syk (altså glad, smertefri, lykkelig og full av energi), er ganske vanskelig for enkelte å forholde seg til (og jeg har måttet gruble litt for å forholde meg fornuftig til det selv). Jeg får stadig høre en del unødvendige ting (hvordan KAN folk få seg til å tvile på om jeg setter Orkans beste først?) om at jeg ikke burde trene med en hund med magesår.

For Orkans del spiller det ikke så stor rolle hva vi trener på, han blir like giret uansett. Det er rett og slett opphissende å jobbe for mat. En opphisselse vi jobber for å ha kontroll på, men den eksisterer. Han blir faktisk mindre stresset av trening som invovolverer bevegelse (agility etc) enn av stillestående saker. Og han blir mindre stresset av å jobbe for leke enn å jobbe for mat. Men det er en litt for lang historie til å ta her, akkurat i dag.

Faktum er at Orkan ikke ville hatt et bra liv hvis jeg ikke trente med ham. Han er ikke typen til å gjøre ingenting. Han er ikke typen til å ikke bruke hodet. Da ville han funnet på egne prosjekter. En scihpperke uten trening tar gjerne over verden. Og de som mener noe i den forbindelse kan gjerne si det til MEG, ikke til alle andre. Forresten har jeg skrevet et innlegg om dette tidligere, det kan du lese her: http://klikkeragility.blogspot.com/2010/05/utrolig-hva-folk-far-seg-til-si.html

Sånt er vel en av baksidene med å skrive en treningsblogg for en hel masse lesere. Men dette gjelder ikke bare fremmede som har meninger om ting de ikke vet noe om, det gjelder faktisk også folk jeg kjenner personlig. Sårende.

Hva har vi lært om magesår?

Jeg tror jeg må ringe veterinæren og fortelle noen ting. For nå har jeg og Orkan kommet frem til noen ting som faktisk funker! Gulrot er for eksempel tingen. Grønnsaker generelt, kanskje? Men Orkan velger gulrot fremfor agurk når han får begge deler servert. I tillegg er gulrøtter bra for pelsfargen, synet og så videre...

Noe av det viktigste vi har lært er at det er veldig vanskelig å bruke medisiner som må tas på tom mage. Losec/omeprazol er overlegen, den virker på en halvtime, og han kan få den med mat. Men Orkan må ha 5 mg morgen og 5 mg kveld, hvis jeg gir ham hele dosen én gang i døgnet, blir han dårlig etter 22-23 timer. I perioder hvor han har blitt dårlig til tross for omeprazolen, kan han få en lav dose kortison i noen uker. Det funker.

Når han blir dårlig, arter det seg ved at han kaster opp. Alltid på tom mage, så det kommer ikke opp noe særlig. Ukomfortabel og lei seg. Hvis jeg får gitt ham mat (og medisin) med én gang, roer det seg. Tenk om vi hadde visst det de første månedene! Da ble oppkasten bare verre og verre til han spydde blod, og det kom gjerne blod ut i flere ender. Når han ble så dårlig ville han jo heller ikke ha mat, og det var nesten umulig å få i ham medisiner, vi måtte gi ham alt med sprøyter, og da fikk han heller ikke i seg de medisinene som trenger å være i magen for å fungere. Nå gir jeg ham rett og slett mat sammen med tabletten så fort han blir dårlig, og han blir aldri så dårlig som han ble før.

Sultsmerter er nesten et kriterium for magesårdiagnose hos mennesker. Det forklarer veldig mye om Orkans ekstreme forhold til mat. Han har rett og slett vondt, og mat fikser det. Snakk om betinging! Men han kan ikke ha fri tilgang på mat (da ville han spist seg ihjel), og det er der grønnsakene kommer inn. Jeg har begynt å spe på de mange små måltidene hans med rå grønnsaker, og det gjør at han ikke trenger like mye av hundematen, og dermed ikke blir like fet. Jeg tvilte litt på at rå grønnsaker ville tilfredsstille magesåret godt nok, men det gjør de! Endelig har han begynt å gå ned i vekt igjen!

Den nye godbit-dispenseren (dog pyramid) som han fikk til treårsdagen på lørdag, er forresten genial! Han må virkelig jobbe for å få ut maten, uten at den farer veggimellom sånn som vanlige godbitballer gjør. Riktignok tåler den ikke tygging (så Bris og Kuling får ikke låne den, de ga den fort stygge riper og hakk), men ellers kan jeg ikke se noen ulemper. Hvis jeg fyller den med bare gulrotbiter gir han opp etter en stund. Hvis jeg derimot putter oppi 10-15 tørrfórkuler i tillegg, holder han det gående i en time. Fint at han ikke kan kaste i seg maten. Jeg tror det er god muskeltrening for frambeina også, for han må bruke dem i mange forskjellige vinkler og med en hel del kraft på (han er jo en liten hund!).

Vi har hatt kontroll på selve magesåret en stund nå, Orkan har det veldig bra når han har det bra, og anfallene (eller hva jeg skal kalle dem) er korte og går over. Men vi har ikke hatt kontroll på vekten hans, siden løsningen har involvert mat. Nå begynner jeg endelig å se enden på den visa, hvis dette med grønnsaker kan fortsette å fungere så bra som nå :-)

Ridehustrening i Skien

Flere ganger har det vært bare meg og Sigurd på ridehustreningene til Skien agilityklubb. Ganske deilig, egentlig. Men begrenset, siden vi ikke har tilgang på felthinder. Denne gangen var i alle fall slalåmen der, stor forbedring!

Orkan fikk kjøre noen varianter av slalåminnganger, og litt tunnel fra ekle vinkler. Alt supert, og han lekte kjempebra. Dermed ble det bare to korte økter, jeg vil gjerne gi meg når vi har den gode følelsen :-)

Sigurd og Bris trente med snøball som belønning. Bris' overlegne favoritt! Synd man ikke kan bruke dem så godt om sommeren, og at man trenger ny for hver repetisjon... De var i hvert fall kjempeflinke!

Kuling fikk trene litt one jump med lav bom (har ikke med meg bumpsene til Norge denne gangen), og jeg testet selvstendigheten hans på både 180 og 270-graders svinger. Passer på å ta ham inn (first arm reward) omtrent halvparten av gangene. Vil ikke at han skal bli en sånn border collie som finner egne linjer og fester på dem uten videre. Han er veldig flink til å reagere på handlingssignaler, enda vi ikke har trent særlig mye på det. Han har også vett på å vente på signal, minst like viktig som å utføre adferden når han får beskjed. Han vil gjerne springe til nærmeste hinder (rask verdioverføring!) men følger med og venter på meg. Kjørte også litt hoppteknikk på tre lave hinder i grid. Det ser fordømt fint ut så langt. Fin Lul!

Presangtesting

Man tager: 1 stkl bursdagsschipperke, 1 stk nina ottosson dog pyramid, 1 gulrot i småbiter, og et par tørrfórkuler (for motivasjonens skyld, gulrot er jo ikke SÅ godt).
Resultatet blir som følger:

Hurra!

Hurra for Kan som fyller tre år, ja ham vil vi gratulere!
Alle i ring omkring ham vi står,
og se nå vil vi marsjere! (Bris og Kuling går fvf)
Bukke, nikke, neie (Kuling og Bris bukker etter tur),
snu oss omkring (snurr),
danse for deg med hopp og sprett og spring
(Kuling gjør noen krumspring),
ønsker deg av hjertet alle gode ting (mat, såklart)!
Si meg nå hva vil du mere?
(Kanis titter på presangen sin, en Nina Ottoson-Pyramid med goduser i)

Høyt våre flagg vi svinger, hurra!
Ja nå vil vi riktig feste.
Kanis er min, og Kanis er bra,
ja han er den aller beste!
Se deg om i ringen hvem vil du ta?
Dans en liten dans med den du helst vil ha -
vi vil alle sammen svinge oss så glad,
og Ingerid skal bli den neste, til å feste (9. mars).

Verdens vakreste treåring!

Vi starter dagen med en bursdagsgulrot og sofakos. Så har jeg lovet ham en lang tur i solskinnet, og kanskje vi til og med tar med kameraet? Den lille, kule gule har bursdag!

Gulrot og agurk

Magesåret betyr mat ofte for Orkan. Gamle nyheter nå, kanskje, men han har i alle fall lagt på seg jevnt og trutt, og jeg har ikke klart å slanke ham. En kurselev på Hundcampus bruker agurk som godbiter til cockeren sin. Det satte meg på en ny idé: rå grønnsaker fyller magen, men er knapt fordøyelige, og dermed ikke særlig fetende. Nå kjører jeg prosjekt "fyller agurk og gulrot magen bra nok til å tilfredsstille magesårets krav?" med Orkan, og han tygger villig ivei. Altså, jeg erstatter noen av måltidene hans med rå grønnsaker, og prøver å finne ut om det fungerer bra med magesåret eller ikke. Vi får se :-)

Når jevnes proporsjonene ut?

Jeg og Kim lurer på hvor lenge forholdet mellom høyde og lengde fortsetter å være utsabilt? Vi synes at begge valpene våre (7 og 6 mnd) har ganske korte rygger i forhold til hva vi håper de får når de blir voksne. Har noen av dere lesere bilder av hundene deres i denne alderen, som man kan sammenlikne med hvordan de ble som voksne? Her er Kuling og Flink i dag:

Jeg har bygget en dings!

Fikser med filmer

I dag har jeg og Kim begynt å legge gulv i det nye kjøkkenet. I tillegg har vi trent litt valpeagility (nesedytter og one jump, samt se rolig på at andre trener), mens Orkan, som ikke er i form, har tatt det rolig i sengen min. Vi har også klippet sammen diverse treningsfilmer. Jeg har en nesedyttevideo på gang med Kuling, men skal få frem en ferdig vippeadferd før jeg syr den sammen og legger den ut. I mellomtiden kan dere titte på det vi fikset med i dag:

Orkan er på flaska!

På grunn av magesåret må min vakre Orkanis familiaris ha mat ofte. Han synes det er strålende at jeg endelig har forstått det der med maten (men jeg burde gi ham åtte ganger så mye, da), men den uunngåelige bieffekten av at han aldri kan ha tom mage er at han legger på seg. Nå veier han 7,5 kg, og idealvekten hans ligger nok helst under 7. Hvordan slanker man en hund som ikke kan få mindre mat? Det eneste jeg kan komme på er å øke arbeidsbelastningen. I mangel på en kjettingstump å trekke på tur, har vi funnet frem noen brusflasker. Orkan er rett og slett på flaska.

Målet for den kommende måneden er at vi, hver eneste dag, skal gjøre noen form for fysisk trening. Altså trening av Orkan, men jeg må jo være med. Vi går såklart turer i skogen som før, men nå med flasketrekk. Som variasjon går vi litt på ski (høyere tempo), og i går jogget vi intervaller fra lyktestolpe til lyktestolpe. Jeg elsker å løpe, men angrer alltid etterpå... Den fordømte beinhinnebetennelsen gjør at jeg lengter veldig til det blir barmark og sykkelføre. Den siste tiden har det vært mildt her, men på disse kanter kan man nok ikke regne med at snøen er borte før næremere april.

Ønskeliste:
Sol, sommer og badetemperatur

Vanntredemølle (bildet er lånt herfra)

Solvarme skogsveier å sykle på

Og et hus med egen hage, agilityplen, utsikt og sol hele året. Jeg har spesielt to i tankene, men det blir bare plass til bilde av det ene i dagens innlegg (bildet kommer fra annonsen på finn.no)