Kuling elsker hestemøkk. På noen av hans første sykkelturer syklet vi forbi noen staller. Når Kuling strakte seg etter møkka, sa jeg "kom igjen", eller "nei", eller noe annet relativt nøytralt for å redirigere oppmerksomheten hans til å fortsette fremover. (han er ikke redd for ordet "nei")
Ved et tilfelle bråstoppet han for å kaste seg over en møkkhaug, mens sykkelen (og de andre hundene) var i stor fart. Han fikk seg et utilsiktet røsk i selen, og ble ganske redd.
Når vi nå passerer hesteruker på tur, passer han på å holde minst en meters sikkerhetsavstand til dem. Han passer på å ikke se på dem, og springer raskt videre i en stor bue.
Jeg synes litt synd på ham, men skulle samtidig ønske at han hadde koblet dette til spising av hestemøkk generelt, så han kunne la den være i ridehuset. Der gomler han entusiastisk videre. For ham handler ikke dette om å spise hestemøkk, men å passere hesteruker når man springer foran en sykkel. Damn it.
Bildet er lånt herfra: http://mitt.dt.no/uploadedimages/0/14/14423-5.jpg



















