Vi har kjøpt hus!

Enn så lenge ligger annonsen her: http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=28110906
Sånn ser huset ut fra streetview (legg merke til agilityplenen!):

Ny design

Jeg liker variasjon, og nå var jeg lei av det lysegrønne. Bloggen ser dermed slik ut:

Når resultatene uteblir

Susan Garrett har skrevet et innlegg om å håndtere det å ikke vinne. Ta en titt her: (KLIKK).

Det tror jeg alle vinnerskaller trenger å jobbe med - for er det ikke vinnerskaller vi er? Hvis du skal bli ordentlig god, må du virkelig ønske det, og jobbe tålmodig og hardt for det; samme hvilken disiplin du konkurrerer i. Samtidig er det bare én plass øverst på pallen. For hver vinner er det mange tapere.

Det å takle nederlagene på en god, konstruktiv måte (for ærlig talt, vi kan si hva vi vil om målsetninger, men det er vel øverst på pallen du helst vil stå?) - uten å ødelegge ambisjonene - tror jeg er mye av nøkkelen til å holde det gående i en sport over tid. Samme hvor god du er.


Noen sitater (stjålet fra SG's innlegg):

Win as if you were used to it, lose as if you enjoyed the change!
-Ralph Waldo Emerson
(men tillat deg selv å glede deg over når det går bra, får bli min personlige kommentar)

Og Dalai Lama skal ha sagt: “When you lose, don’t lose the lesson.” -dra nytte av lærdommen i det som går galt.

Bilder fra Nordkisa

Jeg tok noen bilder i åpenklassene i helgen. På facebook ligger det to album, du kan se dem uansett om du er medlem der eller ikke: bilder fra lørdag (KLIKK), og bilder fra søndag (KLIKK).

Noen smakebiter:

Nordkisa 2011

Kort sagt: tre gode, feilfrie løp lørdag, et mønefelt og to disk søndag.

Den mer grundige versjonen: Oppvarmings-epiphanies! (ja, det lyder mye bedre enn "åpenbaringer")

Orkans store idol er Shjepa, på både godt og vondt. Når jeg har grått salte tårer over engasjementet hans (som ikke alltid handler om det jeg vil), har jeg fått inspirasjon av at Fanny har en fantastisk agilityhund i frøken Shejp. Jeg har også kunnet dra nytte av en del av det Shejpa har lært Fanny, de ligger et år foran oss i alder og trening. Det siste Fanny har nevnt for meg er at oppvarmingsrutinene spiller en veldig stor rolle for fokuset, men jeg har ikke helt klart å finne ut hva som er god oppvarming for Orkan.

Nå tror jeg vi har det! I fem av seks løp denne helgen hadde jeg med meg en fokusert, happy og rask schipperke inn på banen. De samme fem av seks løpene fikk jeg hjelp til å varme opp Orkan, og ropte ham til meg idét vi skulle inn i ringen. Det sjette (H3 søndag) kræsjet løpene for meg og Catrine, og jeg hadde startnummer 1. Jeg fikk følgende feilmelding: "Tut-tut-tuut; De er kommet til en schipperke som ikke er i bruk". Disk på feil tunnelinngang, fire ganger slalåmfeil og jeg bar ham ut av ringen. Sukk. Og jippi! Det gjør virkelig en enorm forskjell for oss å få hjelp med akkurat det der. Bare så synd at det ikke er særlig lett å finne noen som har tid til å jogge rundt med hunden min for meg på en travel stevnedag! Får bli millonær og ansette en assistent, kanskje?

Video og resultater, i kronologisk rekkefølge:

AG2 lørdag - feilfritt og seier.


H3 lørdag - feilfritt og femteplass eller noe sånt.


ÅH lørdag - mitt desiderte favorittløp fra denne helgen. Selv om det var noen som gikk raskere enn oss.


EDIT: her kommer de to siste filmene (H3-løpet på søndagen ble av samme årsak som oppvarmingen ikke filmet):

AG2 søndag fikk vi mønefeltfeil. På videoen ser det ut som han har en labb på feltet. I alle tilfelle: feltene våre skal være så sikre at det ikke er MULIG å se feil, så dette må vi jobbe med. (fullføre mønet på en god måte, selv om jeg befinner meg lagt bak og ut til siden)

Snapshot fra videoen; mønefeltet. Uansett om han hadde en labb på eller ikke, det er for dårlig. Skal trenes på. Til mitt forsvar (handlingmessig) har dette aldri skjedd før. Jeg kunne nok safet og reddet nappet ved å følge ham opp litt bedre. Men i min verden skal hindrene være trent godt nok til at man kan handle hunden ideelt, safeing er for pyser!

Hopp 3 søndag var katastrofeløpet hvor jeg endte med å bære ham ut av ringen... (ikke filmet)

Åpen hopp søndag pissregnet det, og Orkan skle og falt i slalåmen to ganger. Jeg var veldig sliten og fortsatt litt irritert over hvordan H3-løpet gikk (ti minutter tidligere), så jeg ga opp og tuslet ut av ringen...

Fineste Lu...

Han er flink til å være skadet, er han! Ligger i sofaen, slapper av og koser med den rosa grisen :-)

17. mai-feiring delvis etter planen

I går pyntet vi vovvene med sløyfer, og tok dem med for å se på barnetoget i Brevik. Kort tog, fort gjort (flaggborg, et korps, en barneskole og en barnehage), og noen taler. Vi kunne ikke "Brevikssangen" og fikk aldri tak i programmet, og følte oss igrunn veldig nyinnflyttet. Lurer på hvor vi bor neste 17. mai?

Vel hjemme ble det en nydelig lunsj, noen timer på sofaen, og til slutt en lang skogstur med innlagt hundebading. Da skjedde det. Kuling skar seg stygt i den ene bakfoten. Mye blod, og såret fullt av møkk, så umulig å se hvor alvorlig det var. Sigurd ofret en sokk, og noen 17. mai-sløyfer fikk tjene som surring. Langt å gå på skadet fot (plutselig ønsket jeg at han var like liten som Orkan, som går greit å bære), men hjemturen gikk greit og det hadde nesten sluttet å blø da jeg begynte å lete etter nummer til diverse veterinærvakt.

Omtrent en femtedel av tredeputen til en av tærne er skåret to tredjedeler av, men kloen er intakt. Det ble fem dype sting, og vi håper at mest mulig skal gro fast. Hvis den fremre delen av tredeputen dør, vil det veldig lang tid før det gror (tredeputer tar jo lang tid i utgangspunktet), og vi vet ikke hvordan tåen vil bli seende ut. Veterinæren trodde at den ville bli fullt brukbar og ikke til bry, men vi skal følge godt med og klippe bort eventuelle døde deler, og file ned tørre kanter.

Stingene skal få sitte i 10-14 dager, og Kuling må være i ro enda lenger enn det, for å hindre at det sprekker opp. Stakkars Lu. Han er vant til masse trening både fysisk og mentalt... Vi får prøve å se på dette som en sjanse til å trene inn mange tenketriks og leke stimuluskontroll. Det blir utfordrende å finne på triks som ikke innebærer så mye bevegelse...

Her er et bilde fra oppvåkning i pappas fang, en litt annerledes avslutning på nasjonaldagen:

Bilburet

Jeg har bygget bur, og fått diverse spørsmål om hvordan jeg gjorde. Legger dermed ut litt bilder og forklaringer:

Kanskje ikke så vakkert, men jeg synes ikke det henger på greip å bruke mange tusen kroner på spesialbestilte bur (for ingen standardbur får plass baki her) heller :-)

Dørene er laget av valpegrind, som alt annet (kompostgrind fra biltema), og bøyd til i burets fasong. I endene har jeg treverk (tynn lekt, konstruksjonsvirke, kostet nesten ingenting) av samme type som resten er bygget av, for å feste hengelåser og hengsler på.

Buret er bygget av tre rammer i bilens fartsretning (her ser du altså to av dem), som er festet sammen med valpegrinder, i all hovedsak. Grindene er stive nok til at man ikke trenger særlig kraftige rammer.

Ovenfra. Buret er smalere foran, siden bagasjerommet er bredest bakerst (90 cm foran, 100 bak). Det var veldig enkelt å få til, siden rammene bare sitter sammen med grinder. I bunnen har jeg ikke netting, men jeg kjøpte gulvbelegg for å beskytte bilen mot fukt. Kunne like gjerne brukt bagasjeromsmatte i gummi. De blå reimene du ser lengst bort/ned fester buret til bilens bagasjesikringssystem. Dermed kan ikke buret tas ut uten at man befinner seg inne i baksetet og har felt ned veggene. Jeg kan gå fra bilen hvor som helst, med burene låst, og bakluken åpen. Veldig deilig å slippe å lete etter skygge når man skal parkere!

Detalj fra døren, pappa var smart nok til å hjelpe meg å bøye endene på grinden, så de ikke kryper ut av krampene.

Hengelås med kode fungerer mye bedre enn med nøkkel! Greit å slippe å være redd for å miste/glemme nøklene...

Praktisk med litt plass ved siden av. Her bor burvifter, vannflasker og ekstra bånd.

Det er ca 20 cm luft over buret, nok til at jeg ser godt ut bakover, men ikke nok til at et menneske kan krype inn i bilen over buret. Når buret er låst, kan bakluken stå åpen samme hvor jeg parkerer.

Kristiansand - lørdag 7. mai

I går var vi i Kristiansand. AG2-løpet gikk vi to ganger, da vi ble disket på første forsøk, uten at noen forsto hvorfor (ikke dommeren heller). Endte med fem feil; jeg hadde planlagt en decel som ikke ble noe av (gled fremover tross fotballsko), og Orkan sprang pent rundt hinderet... Hopp3 dro vi, uvanlig nok, på oss et riv. Pyttsann, sånt skjer. Ellers veldig fornøyd med det løpet. Moro å komme i mål og få skryt for at den lille gule går fort :-D

Jeg tok en del bilder i går, du finner dem her (KLIKK). De er vanmerket og lavoppløselige. Hvis du har lyst på et eksemplar til privat bruk (hjemmeside, blogg, på veggen etc) koster det 200 kroner, og kan du sende en mail til : ingerid.klaveness@gmail.com med hva du vil ha. Bilder til publikasjoner koster mer.

Noen smakebiter:

Liker ikke matbutikken

Etter at jeg begynte å redusere hvilket stress jeg utsetter meg selv for, merker jeg mye tydeligere hva jeg egentlig synes er slitsomt. Øverst på dagens liste står en matbutikk stappfull av folk og med mange ting i hodet. Note to self: dra på en mindre hektisk tid av dagen, og ta med en god handeliste!

Lille Lu har vokst!

Vel, han har ikke skutt i været siden han var et halvt år, men han strekker seg faktisk litt enda. I dag fikk jeg ham til et sted mellom 54 og 56 cm (la oss si 55 for ordens skyld), og 17,4 kg. Det begynner å bli hund av valpen min :-)

Bildet tok jeg i anledning familietreffet på søndag. Tror Kuling prøver å si noe sånt som at "Hvis jeg står her og er vakker, kan du stille skarpt på meg, i stedet for de gærningene som leker?" (gærningene er forøvrig søsknene Waylon, Vips, Ellie og rumpa til mamma Tina).

Livet som sykemeldt

Det blir lite ME i denne bloggen, og mye hund. Morsommere å skrive om hund, rett og slett. Men jeg får en del spørsmål, og kan jo si noen ord:

Etter at jeg ble sykemeldt har jeg det utrolig mye bedre. På en vanlig dag står jeg opp mellom ti og tolv, ligger på sofaen noen timer, ser på tv, drikker kaffe. Hvis det er fint vær går jeg en tur eller trener litt med hundene i hagen. Noen dager i uken drar jeg en tur hjemmefra på ettermiddagen/kvelden. Handler mat, drar på agilitytrening, eller besøker noen. Men ikke hver dag. Samler krefter. Lytter til kroppen. Beskytter meg selv mot for mange inntrykk. Lys, lyd og berøring er innimellom ganske ubehagelig.

Det blir helgene som er mest aktive. Drar på besøk til familie, agilitystevner, pusler i hagen, snekrer, etc. Fin balanse, faktisk, så lenge jeg tar meg tid til å ta det rolig imellom.

Selv om jeg hviler veldig mye, og ser mange timer på tv eller leser, mens kroppen får være i ro, prøver jeg å komme meg ut en liten tur hver eneste dag. Gå en halvtimes runde i skogen, eller noe. Jeg skal ikke svinne vekk og miste all muskulatur, selv om det lett kan bli sånn. Det krever sitt å komme seg opp og gå ut, særlig når det er kaldt eller regner (da får jeg mer vondt), men jeg tror det er veldig viktig å bevege seg litt, noe legene støtter (innenfor rimelighetens grenser).

De sier at hvis jeg skal bli helt frisk må jeg bruke mindre energi enn jeg har, så kroppen får beholde noe overskudd å reparere seg selv med. Vanskelig balanse! Jeg vil jo så innmari mye, og når jeg endelig orker noe, er det fryktelig vanskelig å la være! Samtidig som jeg skal hvile, skaper man jo på sett og vis overskudd ved å bevege på seg - noen prosesser i kroppen kommer igang på den måten. Sist jeg var hos spesialisten fikk jeg kjeft fordi jeg ikke tar det nok med ro, så jeg prøver å begrense meg litt mer... Men jeg vil jo ut! Jeg vil jo en hel masse!

Livet handler absolutt ikke bare om hundetrening og agility, selv om det kanskje ser sånn ut her i bloggen. Men for all del, når jeg skal ut og mosjonere får hundene bli med. Og når jeg først ligger på sofaen og ikke får gjøre noe, pusler tankevirksomheten ofte rundt en hobby jeg er glad i :-)

På en måte føles det som om livet mitt forsvinner mellom fingrene på meg, mens jeg bare sitter her og ser på. Det blir viktig å finne ut hva som egentlig betyr noe, og sette det øverst på listen. Så får jeg prioritere vekk resten. Jeg trodde penger og karriære var viktig, men i det store og det hele får familien, hundene og turer i skog, fjell og sjø veie mer.

Fortere, fortere!

Det var verken tull eller tilfeldig, det jeg sa om at Kuling har tatt i bruk noe ekstra intensitet jeg ikke har sett før! Kjørte en stor, åpen dobbelboks med ham på Sem i går, og rakk ikke NOEN av de framforbyttene jeg hadde planlagt. Han går fort, rett og slett! Kommer til å trenge noen killer-bakbytter med den hunden... 


Dyttefeltene ble fint overført til lav bom, og han beholdt tryggheten når vi hevet den til normal høyde. Bra fart over hel bom, men trøbbel med å bremse opp godt nok. Derfor skal vi jobbe mer med vektforskyvning før vi prøver det igjen, jeg vil ikke at han skal begynne å bremse for tidlig.

Orkan jobbet med fartssaker i dobbelboksen, makaronitunneler fra baksiden, og slalåminnganger + forstyrrelser. Han bommet og gikk rett til 2. inngang når han kom fra kl 7 (og da starter slalåmen fra 12 og går til 6, altså!), hvis jeg ikke fulgte ham godt opp. Generelt var han både flink og rask, samtidig som jeg merker at risikoen for at han plutselig blindbytter meg til en off-course tunnelinngang øker betraktelig når han blir mer intens :-)

Sigurd trente med Bris, som først mente at løpetisper kanskje var mer interessant enn tennisball, men jaggu om han ikke fikk henne med seg på notene! Jeg er så imponert over dem, begge to :-D (Bris har ikke villet SE på baller engang, eller andre leker for den sakens skyld, frem til nylig...)

Kuling 10 mnd: bend work og høyde

Høyde: bump-6-bump-10-hopp 20-50. Vi trener ikke mye på dette, han skal få bli eldre først, men jeg vil gi ham en tidlig idé om øvelsene og litt selvtillit på hindrene, også når høyden øker. Synes han takler det godt og balansert, men han hopper unødvendig høyt over de laveste. Liker at han samler vekten rundt det første frambeinet som tar i bakken, synes det ser velfordelt ut.

Bend work: Bakbena er mye mer med enn før! Men han skal få jobbe litt med slice, for å kjenne på avstanden mellom bakbena i takeoff-øyeblikket. Her hvor bend'en er veldig høy (35 cm) tar han av med samlede bakben, og det er forsåvidt ok, så lenge han bruker dem bra til å pushe fra i landingen og får et effektivt steg fremover.

Fortsatt masse å jobbe med, men kjempegøy å se at han lærer!

Trening på Gulset

Orkan fikk jobbe med en kort hopp bane med diverse serpentiner og threadler (Jippi, bra fart!), slalåmselvstendighet (Jippi, kjempeflink! Fullførte alt!), og makaronitunneler fra baksiden (Jippi, han snudde ikke en eneste gang, og hadde bra driv!). Tungt underlag for ham, og noen av hindrene på mediumhøyde. Et riv, ellers veldig bra. FlinkKan <3

Kuling fikk jobbe en økt med tunnel rett frem vs brå sving ut (stillhet vs Ku-ku-ku-ku-ku), og to økter med selvstendighet, fremforbyttekombinasjoner og sånt (smallhøyde). Han hadde veldig bra driv og fart! Ikke at han har hatt dårlig før, men kanskje mitt fokus på det de siste dagene har påvirket forventningene hans litt? Moro i hvert fall, han er fin, og litt sprø, Lulen min :-p

Bris fikk teste slalåminnganger (flink!), fremforbytte/selvstendighets-sekvenser (flink!), og jeg testet også å sette opp noen av hindrene på large-høyde. Det ble for vanskelig, hun gikk rundt eller under. Kan ikke klandre henne, hindrene der oppe har bare tre høyder, og hun har ikke selvtilliten til det. Men bra å ha prøvd litt, da vet vi hvor landet ligger. Hun har hoppet så høyt før, men er ikke i toppform fysisk, og trenger mer trygghet og teknikk. Stolt av frøken pus, tross at vi ikke har trent nevneverdig sammen på et år, føltes det ganske synkronisert å gå med henne. Men det beste av alt - hun lekte som en liten engel med revehalen som Orkan har fått av Siv (www.amokk.no), enda åtte hunder og førere satt og så på henne! Jeg ble rent rørt og veldig glad, gitt :-D

Driv til posisjon

Jeg og Kuling har vært ute og lekt en økt med fokus på det drivet jeg savnet i går. Klar forbedring!

Kuling: handling og nesedytter

En liten videosnutt fra Kulings kveldstrening. Han har kost seg med noen enkle handlingssaker, og vi kjemper videre med nesedyttene. Jeg skulle ønske noen kunne gi meg en fasit for å få mer verdi for dyttene, jeg belønner så bra jeg kan, men synes likevel ikke at han har driv nok til posisjonen... Tidligere i dag trente vi hoppteknikk, høydeøvelse med bump-6-bump-10-hopp og høyde fra 15-45 cm. Det ser veldig bra ut, også når han får høyde på det, og når han får løpe inn i øvelsen. Skal filme litt hoppteknikk en dag også :-)

Fartsfunderinger

Mine grublerier over hvordan jeg skal få lurt farten ut av Orkan på en pålitelig måte (ikke bare når det passer ham selv), grenser nesten litt til gråt og tenners gnissel. Men bare nesten. Jeg liker å ha en plan for saker, men dette har jeg faktisk ikke noen god plan for. Det jeg derimot har, er en evaluering av hvordan farten hans ser ut i dag, hjemme i hagen. Kanskje litt feigt å teste fart på vår lille, kuperte gressflekk med små avstander og vanskelige bakker, men det er nå disse treningsmulighetene jeg har!

Kulings helg

Kuling har klint med folk, lekt med hunder, slappet av i nærheten av hunder som springer, og møtt både søsken, mor og far. Du finner massevis av bilder her: (LINK).

Agilitybilder fra Arendal

Jeg hadde ikke med noe objektiv som egner seg for agilityfotografering, men mens jeg ventet på premieutdeling fredag ettermiddag, la jeg meg på magen i solen og knipset litt med vidvinkelen. Ingen bilder å være stolt over, men folk pleier å være glad for bilder av seg selv og hunden sin, så jeg legger dem ut likevel. Du kan finne dem i dette facebook-albumet (LINK). Men husk at dette er MINE bilder, du kan ikke ta dem, bruke dem, publisere dem, eller ta noen form for credit for dem uten MIN tillatelse. Forresten er facebook-kvaliteten skikkelig crappy (de komprimeres, fargemettes og skarpes opp alt for mye), så hvis du ønsker deg bildet i ordentlig oppløsning og med brukbare farger, eller hvis du har lyst å bruke det på nettside etc, kan du sende meg en mail.

Kuling har vært statist

I videoen under er Kuling og jeg forstyrrelsesstatister for Siv som jobber med Pelle. Mer om Prosjekt Pelle kan du lese på amokk.no! Kuling jobber med å slappe av, titte på meg, og andre sånne saker. Det var ganske vanskelig å ligge rolig når Siv lekte klaaaaar-feeeerdig-gå! med Pelle, veldig god trening! Kuling har også trent på å være rolig og fokusert omkring agilityringene på konkurransen. Klar fremgang! Stort sett har han rett og slett vært enkel å ha med seg! Livet er en fest, og Kuling er ikke bare invitert, festen er til for ham! I tillegg hadde vi familietreff med både foreldrene og hele kullet, men mer om det kommer når jeg får redigert bildene.

Arendal

Arendal ble bra resultatmessig - startet med et møkkaløp i ag2, 15 feil og 5. plass. Deretter gikk det oppover: seier i hopp 2 på lørdagen, andreplass i ag2 søndagen, og feilfri debut i hopp 3. Tiden i klasse 3 holdt riktignok ikke til noe mer enn en 7. plass, men helt ærlig hadde jeg ikke ventet det heller - Orkan har ikke rykte på seg for å alltid gi alt fartsmessig... Han tar i når det passer ham selv :-p

Men altså - det føltes ikke så aller verst å få prøvd seg mot de beste, og jeg vet at det ekstra giret eksisterer (han bruker det mye oftere her hjemme enn på konkurranse). Alt i alt er jeg godt fornøyd, men kjenner at vi skal legge litt ekstra vekt på fart på trening fremover...

Nevnes må også at jeg har kost meg glugg ihjel sammen med Siv, Bodil og familie. Kuling har oppført seg godt, også rundt agilityringene. Og helgens dommere (Ton Van Laar, Nederland og Sasha Grunder, Sveits) hadde tegnet veldig gode baner! Utfordrende, men både morsomme og flytige å gå. Og ikke minst - det fantes mange mulige måter å løse dem. En super helg!

Video, først hopp 3-debuten.


Hopp 2 (lørdag), feilfritt og seier (inkludert et veddemål som gjorde at jeg måtte melde opprykk til klasse 3 på søndagen).


Ag2 søndag, feilfritt og 2. plass.


Ag2 lørdag, litt katastrofe...