"En hel år"

Det merkes ikke noe særlig at Kuling har blitt "en hel år stor" (som han selv ville sagt det). På mange måter kan man vel nesten si at han ikke har forandret seg så veldig mye siden han flyttet hjem til meg, ni uker gammel (og godt er det, han har vært bra hele tiden!):

Flere bilder av den ett år gamle valpen (ja, for han kommer nok til å være "valpen min" en god stund til), kan du finne i dette albumet (KLIKK). Som kloke Sofia sa: "Man behöver inte skynda sig att bli vuxen ♥"

Bursdag!

Bebi Lu blir ett år i dag! Det samme blir Waylon, Vips og Ellie. Hipp hurra! Kuling feirer dagen med flyttepakking, husvask og kos på fanget mitt :-)

Puslerier i vårt nye hjem

Huset skal få sin egen merkelapp her i bloggen! Dagens aktiviteter handler i stor grad om å vaske ut av huset i Brevik, men jeg pusler litt hjemme på formiddagen. Har forsøkt å bekjempe en gjenstridig spirea (som insisterer på at den hører hjemme i agilityplenen min). Følte meg egentlig snill, som graver den opp for å flytte den til et annet sted, men hvis den skal fortsette å være så vanskelig blir den nok heller klippet ned og kompostert...

Har lett litt på nettet etter hundesenger i passende farge som stuen (brun, beige, etc). Lurer litt på disse i BiaBed-stil fra Hööks (med hvite saueskinn oppi), men vil gjerne ha andre forslag også!

Vi kjøpte kjøleskap i går (etter diverse diskusjon med Elkjøp, fordi det vi bestilte ble forsinket med tre uker) - endelig kunne vi handle mat, og spise det vi har lyst på! Feil årstid å være uten kjøleskap...

Nå går turen til ClasOhlsson, og videre til huset i Brevik. Det gjelder bare å passe på å ta det litt med ro også...

Stav 2011

Først vil jeg si noen ord om stevnet - det var nemlig utrolig velarrangert! Til og med været hadde de fått på orden på - nesten ikke regn, og heller ikke alt for varmt. Tror nok trygt jeg kan si allerede at dette var årets beste stevne (og da snakker jeg ikke om egne resultater, men om arrangørens innsats). Selv om halve året fortsatt er igjen. Jeg skulle ønske at flere stevner hadde hatt:

• Åtte offisielle individuelle løp på tre dager.
• Erfarne innropere som forteller hvem du er etter, og hvor lenge det er igjen (samt kan navnet på halvparten av oss!).
• Ringene plassert slik at man kan ha oversikt over alle fire (eller hvor mange man nå har) fra alle kanter, god plass til telt, og massevis av oppvarmingsmuligheter.
• Flinke dommere, og noen dommere man aldri har gått for før (det kan tross alt bli kjedelig å gå for samme dommer helg etter helg, samme hvor flink vedkommende er).
• Et vel utarbeidet tidsskjema, som blir fulgt til punkt og prikke. Hele helgen blir så mye mer avslappet når man kan stole på at briefingen ikke starter før den skal, og man faktisk kan bli sittende i stolen sin og slappe av de siste ti minuttene, selv om de holder på å bygge bane.
• Klasse 3 ferdig tidlig på søndag - det er tross alt disse ekvipasjene som vanligvis reiser lengst.

Listen kunne vært enda lenger, jeg tror alle arrangører kan lære noe av dette stevnet...
Dessuten har jeg på sett og vis vært på hyttetur hele helgen, med trivelige folk - takk for det!

Over til egne prestasjoner... Ikke et eneste resultat å skryte av! Orkan og jeg har vært litt på en "winning streak" denne våren, med en veldig stor andel feilfrie løp, og vi har begynt å få både flyt og selvtillit i banen. Den er det visst slutt på nå. Orkan gikk ett godt løp denne helgen - det aller første. Riktignok disket jeg (burde gitt ham tydeligere svingsignal når han kom så fort), men tiden hans hadde holdt til tredjeplass, et lite sekund bak vinneren. Og i dette selskapet (landslagsuttak), er jeg fantastisk fornøyd med at han viste at han kan oppnå sånne tider. Jeg bekymrer meg konstant for farten hans, så den tiden der skal jeg leve på en stund. Han kan når han vil! Film fra løpet:


Etter dette gikk det nedover. To feilfrie løp, men med alt for dårlige tider. Fem løp med slalåmfeil. Jeg begynte å lure på om det er noe galt med Orkan. Han KAN virkelig slalåm. Fra alle vinkler. Med alle forstyrrelser jeg har klart å koke ihop (gå slalåm bak ham, legge meg på bakken, løpe en helt annen vei, osv.). Når han bommer på slalåmen er det fordi han ikke VIL. Og at han ikke vil i fem av åtte løp, gjør meg bekymret. Har allerede snakket med Laxmi, den eneste veterinæren jeg virkelig stoler på når det gjelder muskulatur og skjelett. For når jeg føler at noe ikke stemmer, er det dessverre ofte riktig... Her er video fra det siste løpet vårt (ag3 søndag), så ser dere hvor ille det var:

Det løsner med dyttene! Og bakbytter :-)

Plutselig kan Kuling springe over hele bommen, og stoppe fint i dytteposisjon. Han tåler også en hel del forstyrrelser (særlig bevegelse fra meg har vært vanskelig), og det går rett og slett så fint fremover at jeg er direkte imponert over den lille Lu'en!

I dag har vi også trent litt på bakbyttesaker. Den lille, skjeve strandplenen her får såvidt plass til en sånn kombinasjon (og i kveld tar vi over det nye huset, så vi får straks en svææær plen å trene på!):

Variasjon mellom 12A og belønning kastet til punktet X (blå linje), 12AB (rosa), og 12C (grønn) (alt på venstre side) gjør sistnevnte veldig vanskelig. Han forsvinner gjerne rett frem over A uten å ofre meg en tanke. Ikke vanskelig når vi har repetert det litt, men hvis vi kjører blå linje først, kan han bli litt for sprø til å tenke seg om.

Som kjent tenner Lu veldig på min bevegelse, og belønning i RZ er ikke verdt like mye som å løpe, alltid. "Men det er jo så kuuuult!" Her må jeg tenke litt annerledes enn med Orkan. Det holder ikke å stå stille og la ham løpe omveien tilbake til belønningen, han må feiles og tusle tilbake til start for at det skal bli kjipt nok å gjøre feil til at han gidder å prøve noe annet neste gang. Altså, jeg kjefter ikke på ham, men han får ingen belønning når han bare spurter avgårde uten å følge med!

En dårlig dag på agilitybanen

(Advarsel! Det kommende innlegget inneholder krafuttrykk, og kan oppleves som støtende av noen lesere. Viewer discretion is advised.)

I dag har det pissregnet i Sandefjord. Orkan er som kjent ikke så veldig glad i vått vær (han tisser helst på terrassen hvis det er fuktig i gresset), men stort sett pleier det å være mulig å få ham igang. Ikke i dag. Han nektet å komme ut av buret, og var umulig å få igang ordentlig på oppvarming (tross god hjelp fra Lise og Marita). Uten fokus, ingen god agility. Noe fikk vi da til, men han kunne konsekvent ikke slalåm (faen!). Jeg aner ikke om det er mulig å lære Orkan at det ikke er spesielt farlig å bli våt på labbene. Jeg har i hvert fall ikke lyktes hittil.

Når det nå i tillegg er meldt masse regn til Stav-stevnet kommende helg (som jeg allerede har betalt 800 kroner for, bare i startavgifter), føles det igrunn som jeg like gjerne kan bli hjemme. Igjen: faen!

Sandefjord, lørdag 18. juni 2011

Det ble ingen resltater å skryte av i dag; to disk. Men jeg er fornøyd med mye av det vi gjorde utpå banen, så får resultatene være så teite de bare vil!

Orkan hadde solide, trygge felt i agilityklassen, og tiden kunne i teorien hold til cert. Men jeg sende ham først rundt et hinder han skulle over, og deretter disket jeg oss frivillig for å belønne en perfekt slalåminngang (dårlig handling, vanskelig inngang, Orkan fortjente cred for den, han som ikke alltid har ment at det er verdt det å ta slalåmen på konkurranse!).

Hoppklassen disket vi etter hinder 3, og jeg tør påstå at dette var en disk Orkan må ta på sin egen kappe. Han lot rett og slett plent være å reagere på en meget tydelig threadle (og tok dermed hinder 4 fra baksiden). Men resten av løpet gikk kjempebra (særlig perfekt fart og selvstendighet i en passasje hvor jeg dermed fikk plassert meg perfekt til en vågal serpentin), så jeg klarer igrunn ikke å være særlig misfornøyd med disken (vi får vel bare gå tilbake til first arm reward-leksene våre igjen).

Alt i alt - møkkaresultater, bra vær, fin Kan :-)
Og i morgen er det på'n igjen (selv om været er spådd å bli betydelig fuktigere enn i dag).


Må forresten også nevne at Kuling har vært en engel i dag! Han har stort sett sittet i bånd sammen med meg utenfor teltet. Ikke noe stress på løpende agilityhunder noen meter unna, han har lurt sikkert 20-30 mennesker til å komme bort og kline med ham, og han har ikke vært sur på noen av de passerende hundene. I tillegg trente vi litt nesedytter og tørrhandling på slutten av dagen. Gøy!

Travelt!

Trøblete internettforbindelse, haugevis med ubesvart mail, pappesker, agilitystevner. Bare å prøve å få sovet litt innimellom også!

Foten

Kulings fot har fortsatt ikke grodd så den ser normal ut, det er en stor kløft i tredeputen. Men den sprekker ikke opp, og gjør ikke vondt lenger. Så han får endelig trene igjen :-)

Varm valp, 19 kg!

Haha, for en tittel :-p

Veide Kuling i dag, og han er 19,4 kg. Det går oppover med vekten hans i hvert fall! Engasjementet hans har derimot vært lavt i det siste. Såvidt jeg forstår, er han rett og slett for varm. Enda han har lite pels (forøvrig er pelsen hans endelig såpass at jeg kan vise ham offentlig uten å skjemmes). Joda, han jobber. Og joda, han leker. Men han henger ikke godt nok i leken (innimellom vinner jeg drakampen), og han løper ikke så fort som jeg vil. Han har massevis av trøkk innabords, men for tiden er det litt mer krevende å lure det ut av ham enn jeg hadde blitt vant til. Han funker faktisk best når han akkurat har badet (og er kald).

Det gir seg ikke så mye utslag for hoppteknikk- eller lydighetstrening, men for nesedyttene blir det trøblete. Da trenger jeg fullt fokus og full sprut. Jeg har nemlig funnet et godt delmål, som presser meg litt; på Stav skal vi vise Mari hvordan dyttene ser ut (inkludert bevegelse fra min side). Da kan det ikke se dårligere ut enn siste film jeg la ut, og ærlig talt har vi trent lite på det (og glemt en hel del) siden dengang. Nå skal her dyttetrenes, og dermed skal det tydeligvis bades en hel del mellom øktene også :-)

Mangler motivasjon...

Det er litt motivasjonstørt her om dagen... Flyttepakking og diverse stress, ganske lite hundetrening.

Orkan trenger felt- farts- og LOPtrening, men hagen her er for liten for at jeg egentlig får gjort noe særlig nyttig trening med ham (og jeg har verken råd, tid eller ork til å kjøre langt og trene andre steder akkurat nå). Tror motivasjonen til å trene med ham kommer av seg selv, når vi får mer plass og større muligheter.

Kulings fot grodde absolutt ikke så pent sammen som vi håpet, og han må fortsatt holde seg noenlunde i ro. Jeg BURDE jobbe med feltene hans (han har bra endeadferd og posisjon, men trenger masse generalisering på min bevegelse og sin egen fart og avstand ned til posisjon). Men det blir liksom bare en økt her og en økt der. Ingen kontinuitet og dermed ingen fremgang. En annen ting han burde jobbet med, er hoppteknikk. Såpass tåler foten nå - og agilitykarriæren hans avhenger virkelig av at han lærer å hoppe godt. Det har bare ikke blitt noe av, riktig enda.

Jeg tror jeg trenger noen delmålsetninger for å komme igang med feltene hans igjen. Grunntreningen gikk både fort og bra, for jeg hadde et videoprosjekt som avhang av resultatene. Altså - jeg vet jo hvor viktig det er med gode felt (og irriterer meg veldig over alle som konkurrerer istykker feltene til unghundene sine). Det er bare det at debut er et år frem i tid (eller noe sånt), og jeg er en skippertaks- og deadlineperson. Dessuten synes jeg det er mye mer moro å trene handling og slalåm enn felt og hoppteknikk! Slalåm skal han i hvert fall ikke få begynne å trene på før han er godt over året, og før feltene er perfekte. Og handlingstreningen må vente til foten er fin igjen. Aner ikke hvor lang tid det kommer til å ta...

Noen som har gode forslag til hva jeg kan bruke som delmål? Og belønninger til meg selv? Feltene hans kommer selvsagt ikke til å bli gode hvis vi ikke trener på det!

Hundene har også vært på ferie

Det var ikke bare jeg og Sigurd som var på en aldri så liten ferietur i helgen! Tusen takk til dere som har passet dem for oss. Det er ikke ofte vi reiser bort uten hunder, og med fire stykker er det litt administrasjon når man først skal bort :)

Bris var i Oslo, jogget løs (!) i Frognerparken, ble omdøpt til frøken "Rosa", og hang med fasjonable venner. Nå ønsker hun seg Louis Vitton-sløyfe!

Orkan besøkte gamle schipperkevenner på Gvarv, men det glemte jeg å ta bilder av. Men selv om bildet er gammelt, har han faktisk lekt med Jacinta i helgen. På bildet var de åtte og elleve uker :-)

Kuling var hos Catrine, og fikk kline med mange mennesker i bursdagsselskap. Han fikk til og med tilbud om mange nye hjem, og selv om han ser litt bortkommen ut på bildet, tror jeg ikke det er helt riktig!

Storm er jo igrunn mer på ferie enn han er hos oss, og dette bildet er ikke helt ferskt. Men her er han altså med sin andre familie på påskefjellet :-)

Verdt å ha i bakhodet. Ironisk nok!

"Hanging onto resentment is letting someone you despise live rent-free in your head." 

Oslo Hundeshow 2011

Kort oppsummert: Orkan er endelig klar for agility klasse 3, og er dermed en vaskeekte klasse 3-hund. Nei, vent. Han er ikke vanntett. Regn funker ikke (et uengasjert løp sist på lørdag). I tillegg til regn ble ni løp på en helg litt mye og han var generelt sliten på søndagen.

Men vi vant en ag åpen-klasse (vår første seier i åpen), vi gikk et herlig hopp 3-løp som hadde holdt til cert hvis jeg ikke hadde klart å dra ham forbi siste hinder (ropte BRA! = klikk), og vi kvalifiserte oss til åpen hopp-finale, ranket som nr 6!

Finalen vil jeg helst glemme, Orkan var sliten og jeg syntes det var en smule flaut å gå en sånn finale med en uengasjert hund som blant annet poppet ut av slalåmen, og blindbyttet meg til en disk. Velger å fokusere på de løpene som ble bra, resten kan letes frem på min youtube-kanal hvis du skulle være nysgjerrig :-)

H3L lørdag - synd med siste hinder, helt og fullt min egen skyld. Nydelig innsats fra Orkan!


ÅAG lørdag - vi vant, selv om løpet ikke føltes så bra (kroppen min nektet å løpe fort). Uansett gøy å stå øverst på pallen i en åpenklasse :-)


ÅH fredag - et helt ok løp, som kvalifiserte oss for finale (femteplass, ranket som nr 6 totalt)


AG2 søndag - ikke et godt løp, men jeg er veldig, veldig fornøyd med at jeg klarte å omstille meg og samle noen krefter etter at ÅH-finalen gikk dritt. Jeg klarte å dra med meg en veldig sliten Orkan gjennom banen, selv om han stoppet opp og snuste (!) i slalåmen. Endelig det siste nappet (og seier), og slutt med safeing og denslags tull :-)

En stund siden sist

Oi, jeg har ikke skrevet om Oslo Hundeshow, engang. Skal få lastet opp noen filmer i løpet av dagen. Var sliten da jeg kom hjem, og det ble noen dager på sofaen. I helgen har jeg og Sigurd vært på minicruise til København, med champagne, commodore class, piknik i parken, nydelig mat og generelt god stemning. Verdens beste julegave, fra verdens beste mamma!

Ellers går det i planlegging av overtakelse og flytting. Det er mye som skal ordnes! Men først skal jeg sove litt mer. Selv om helgen var fantastisk, ble det litt mindre tid i sengen enn jeg er vant til.