Det blir ikke gjort så mye når man ikke klarer å gå fra tv og radio. Jeg er glad for at vi har frie medier i Norge, som vi stoler på!
Noen rester av gardinstoff fra soverommet, og litt snurrepiperier fra en skuff, har blitt et vaskeekte bling-halsbånd til Kuling. Turkisblankt stoff med sirkelmønster, turkise strass-blomster, og kraftige, helsveisede ringer og beslag fra ebay. Veldig mye jobb å sy på blomstene, men fornøyd med resultatet:
Mens tankene har handlet om helt andre ting, har regnet bøttet ned utenfor husveggen.
Vannet i kjelleren vet vi derimot godt hvor kommer fra. Det har regnet veldig mye i sommer, og gårdsplassen er til dels oversvømt. Vi har fikset en fin liten bekk, men skal få gravet en bedre løsning etter hvert. Slik ser det ut i dag:
Vannet renner ut på plenen, tross alt bedre enn gådsplass og kjeller...
Kuling er strålende fornøyd med å ha egen, frisk drikkekilde tilgjengelig.
Ja, det er altså god tilgang på vann.
En nyhet nå i kveld, er at veien vår er i fare. Normalt renner det en bekk under veien i rør, 2-3 meter nede i kløften som veien er bygget over. For noen timer siden var vann-nivået på oversiden en liten halvmeter fra grusen. Nå er det 20 cm igjen. Vi følger spent med, og legger eventuelt presenning og stein på grusen for å begrense hvor mye som skylles vekk. Tror at selve demningen holder, den består av store steinblokker, og bør tåle noen tonn med vann. Tror vi.
Bortsett fra uvanlig flomstor bekk, ser det noenlunde normalt ut på nedsiden av veien. Det er vel omtrent tre meter ned til bekken fra veien, og kløften er 4-5 meter dyp på det meste.
På oversiden, derimot... Er hele kløften fylt av vann! Vi har fått en fem meter bred sjø, som fortsetter innover i skogen. Vannspeilet står nå ca 20 cm under kanten på veien vår.
Jeg begynte å trene på en sekk med jord (flatt på bakken), i mangel av passelig lav kasse. Fremgang, absolutt. Men han har ikke noe vanskeligere for å gjøre det samme på bommen som på bakken, så egentlig er visst stegrekkefølgen min litt unødvendig. Virker som jeg like gjerne kan legge energien i de neste stegene, det er ikke vinkelen på planken, men motivasjonen og bevegelsen som er greia. Vi trener videre :-)
Ja, da jeg oppdaget at det domenet var ledig, kunne jeg ikke dy meg. Selv om det var litt styr å få det til. På høy tid at jeg registrerte enkeltmannsforetak uansett, siden jeg har noen små håp om å bli frisk nok til å holde litt kurs og ta noen frilansjobber etter hvert :-)
Jeg var ganske usikker på å ha bilde av meg selv i banneret, men når adressen er som den er, ble det som det ble. Eller noe sånt.
I det siste har Kuling levd litt i hormontåkeland. Har ikke alltid tid til å komme på innkalling, har noen ganger mer lyst å snuse enn å jobbe, overgår umiddelbart til andre ting hvis det blir feil i treningen osv. Han har ikke bare tisset på de andre hundene en del ganger (skal markere der de markerer, men har ikke tid til å vente til de er ferdige), han har også tisset på sofaen mens Sigurd satt der (!), på soverommet, osv. Vi har også hatt litt for mange episoder med seriøs slåssing (måttet skille dem fysisk) mellom ham og Orkan.
Det er absolutt å forvente at en ett år gammel hannhund gjør sånt. Misforstå meg rett, jeg er ikke overrasket. Og jeg har ingen planer om å kastrere ham kirurgisk, han har ingen store stressproblemer og kan forhåpentlig brukes i avl en dag, for han er virkelig en herlig hund!
Saken er bare den at en kjemisk kastrering vil gi oss litt rom for litt bedre trening, det vil gjøre at han ikke innarbeider så mange dumme adferder (som ofte befestes videre, selv om hormonene minsker etter puberteten, jfr Storm som er kirurgisk kastrert i dag, men oppfører seg som en intakt, overhormonell hannhund), og det vil antagelig bedre forholdet mellom ham og Orkan.
Altså er det nesten en win-win-sak. Det er bare én ting som gjør at jeg tviler: Kuling har vært veldig usikker på fremmede hunder. Det bunner i litt for mange møter med utrivelige brukshunder i løpet av tiden på HundCampus. Han har ikke fått bank, men gjentatte ganger har usosiale hunder gjort utfall mot ham når vi har passert etc.
De første gangene vi var på agilitystevner sa Kuling "Å, mamma, ånei - det er masse hunder her!" og ble lei seg. Så kom hormonene, og nå sier han "Å, mamma, kult - det er kanskje damer her!".
Tryggheten i forhold til fremmede hunder er verdt mer for meg enn markering, snusing, dårlig trening osv. Men jeg aner jo ikke hva utfallet eventuelt blir. Hva tror dere, kjære lesere?
Sånne kommentarer som denne, gjør meg ordentlig glad:
"Jeg liker denne bloggen så godt! Lar meg inspirere av
hvordan du utnytter irritasjon til å få motivasjon, tar tak i
noe som er så nyttig å trene på, planlegger ordentlig og
filmer treningen! :-)"
Jeg skriver egentlig denne bloggen som en slags treningsdagbok, siden jeg er selverklært håpløs på loggføring. Men at noen liker å lese den, gjør at jeg ikke gir meg, selv om jeg er tom for inspirasjon innimellom...
Den siste uken har vi merket at toalettet ikke tok unna ordentlig med vann når man nettopp hadde dusjet. Etter hvert tok igrunn ingenting på badet ordentlig unna. Det var helt tydelig at røret ble fylt opp med vann, på en måte som nok ikke var tilsiktet. Vi har dermed blitt godt kjent med husets avløpssystem. Kjøkken og vaskemaskin går heldigvis på et annet avløp, og jeg har en snill far, med gammelt hus, å ringe til. Han har vært borti sånt før.
Innkjøp av stakefjær, surring av hageslange, flytting av grenser. Sigurd med halve kroppen hengende ned i septik-kummen i et forsøk på å stake nedenfra. Uten noen større suksess. Vi fikk opp en stakekum i kjellergulvet, og ofret en kjøkken-øse til tømmejobben. Skulle gjerne hatt en pumpe. Flyttet litt flere grenser. Heldigvis luktet det ikke så ille som man skulle tro, det sakte siget av vann hadde nok vasket vekk noe av det verste.
Et eller annet sted i prosessen, med dritt (heldigvis hovedsakelig vår egen) opp til hårfestet, tok jeg meg selv i å ønske meg venner med spylebil som likte å jobbe gratis på kveldstid. Men som en facebook-venn påpekte - så rare venner har du nok ikke. Helt riktig, dessverre.
Nærmere midnatt begynte det endelig å komme rennelyder nede i septiktanken - vi har passasje! Enda har vi ikke full frihet i røret, det tar ikke unna like fort som vi skulle ønske. Men vi har lært en del om huset vårt.
Og vi har lært noe som gjelder de fleste hus: det blir veldig lett tett når huset har stått tomt en stund. Derfor: hvis du skal reise bort noen dager, eller flytte fra huset, skyll etter med noen ekstra bøtter vann i avløpet. Da får man skylt eventuelle papir-rester hele veien ut, så de ikke blir liggende og tørke i røret. Tørket papirstein fungerer nemlig utmerket til å fange opp mer papir og lage propp, neste gang noen tar i bruk huset.
Og definitivt - vi kommer heretter til å trykke to ganger på spyleknappen når vi har vært på do. For sikkerhets skyld, liksom.
Her er vår første økt i den nye planen. Startet forsiktig, med en veldig trøtt og uengasjert Orkan. Synes Kuling klarer seg bra! Har tatt med alle belønningene han fikk, men klippet vekk venting og leking. Et tilfelle av at han prøvde å stjele leken, jeg var litt utydelig, og han tolket det til sin favør. Vi har funnet noe å bygge videre på, nå gjelder det bare å gidde å bruke tid på dette, selv om det ikke er spesielt morsom trening!
Jeg blir faktisk både inspirert og demotivert av motgang. På én gang.
Etter å ha sett på (og lagt ut for allmen beskuelse) den ydmykende Kuling-videoen har hodet mitt iverksatt planlegging av tiltak. I stedet for å starte på halvvanskelig situasjon og høy forsterkningsfrekvens, som jeg vanligvis ville gjort (burlek, drysse godbiter), skal jeg gjøre det litt omvendt. Kuling funker tross alt helt omvendt av Orkan, så jeg må tenke fra baksiden.
Jeg skal starte med enkel situasjon, svart-hvitt. Målsetningen er at jeg skal kunne ha begge hundene innenfor samme gjerde, og bare trene med den ene, mens den andre gjør noe annet (ligger og slapper av, eller snuser rundt). Om vi ikke oppnår det, er målsetningen på trappetrinnet under at Kuling skal kunne ligge i åpent bur, eller på et bord, hundeseng etc, og være stille mens jeg trener Orkan. Sistnevnte er minimum.
Plan:
Trinn én: bytte på å leke med Kuling og Orkan innendørs. Kuling får overta når han legger seg ned. Både lek og godbiter. Eskalere til shaping av adferder med Orkan, ikke bare ren lek. Hele tiden skal Kuling belønnes for å velge å ligge når jeg trener med Orkan. Hvis Kuling eskalerer, får jeg god trening i å holde Orkan gående til han gir seg.
Trinn to: overføre til å befinne seg på den andre siden av grinden til kjøkkenet.
Trinn tre: løs, ute, samme som trinn én.
Trinn fire: på bord, i åpent bur etc. Kunne ligge på litt avstand, mens Orkan trener.
Trinn fem: tåle at jeg og Orkan løper.
Trinn seks: kunne stå bundet, i bur eller bak gjerde/grind (denne situasjonen har han fått en hel del erfaring med å oppføre seg dårlig i).
Ja, eller utfordringer, som det heter så fint på norsk.
Vi har endelig fått ordentlig internett (etter et år med mobilt smalbånd), og jeg kan se film på nettet igjen! Når man bor uti huttaheiti uten så mye treningsmiljø, er det veldig kjekt å kunne se til andre for inspirasjon og input. Tror ikke vi skal snakke om hvor mange blogger jeg har i google reader'en min...
I dag har jeg sett på SG's gratis-webinar om utfordringer, en del av 'puppy peaks' (hvor man får følge treningen med valpen Swagger). Og jeg vet at vi har en utfordring, Kuling og jeg. Ja, mange, såklart. Men én som jeg har ignorert, puttet vekk og ikke orket å ta i, så lenge jeg har hatt ham. Han er et år nå. På tide.
Kuling kan ikke se på at jeg trener med andre hunder. Han kan ikke engang se på at jeg går omkring på agilitybanen uten hund. Det klikker. Jeg har ingen gode ord for det - hopping, manisk bjeffing, skriking, hyling, biting i gjerdet, buret eller vinduskarmen (har måttet sparkle vinduskarmen i det nye huset allerede, fordi han ble glemt i spisestuen da vi gikk for å snakke med naboene, i hagen). Han må rett og slett være i bur, utenfor synsrekkevidde, hvis jeg skal trene med Orkan. Manage-typen av løsning, hvis man refererer tilbake til webinaret.
Spørsmålet er - vil jeg nøye meg med å måtte sette ham vekk hver gang jeg skal trene med en annen hund? Jeg har jo klart å lære ham å oppføre seg når andre hunder går agility (ikke helt perfekt enda, men likevel, enorm fremgang), fordi jeg ikke vil ha en 'crazy gjete alt-border collie' som smyger seg langs banen på vei til start, eller ligger bundet og bjeffer. Og neida, jeg vil ikke ha en 'crazy, klikke på sin egen eier-bc' heller. I tillegg går dette ut over hvor mye jeg trener med Orkan. Det får en viss negativ undertone. Så det SKAL ordnes. Problemet er at dette ikke har blitt noe enklere å fikse, når jeg har latt det gå et år uten å egentlig gjøre noen langvarige forsøk.
Joda, vi har trent litt burleker. Men så ble Kuling redd for buret (kun i den situasjonen, han springer gjerne dit i alle andre situasjoner, som når han skal få mat, eller skal legge seg om kvelden), og jeg ga opp litt. Og joda, vi har gjort litt annet også. Men det holder ikke å gjøre halvveis, hvis man skal fikse et problem som stikker dypt.
Hvis du har orket å lese helt hit ned (unnskyld, jeg prøver vanligvis å holde innleggene korte og lettleste), har du vel forstått at jeg trenger å legge en plan. Bigtime. Jeg er litt usikker på om det er spesielt lurt å ha flere prosjekter gående samtidig (vi er jo midt oppe i et nesedytte-krafttak), men jeg skal gruble litt på det. I mellomtiden kan du få nyte en video av en ting jeg IKKE har fått til (ofte blir jo folks blogger mer skrytesider enn ærlige treningsdagbøker, jeg er sikkert også sånn når jeg ikke tenker meg om).
Sånn ser Kuling ut hvis han står bak gjerdet i hagen mens jeg trener med Orkan (og som du hører på slutten, dette er ikke noe pluss for forholdet mellom meg og Kuling. Jeg blir rett og slett frustrert, enten jeg vil eller ikke):
Slalåmfokuset har gitt meg en unnskyldning til å skulke felttreningen. Fysj. "Men det er jo så gøøøøy..." Skjerpings! Nå har vi nemlig fått ned noen trær, og bommen kan ikke påstås å skade det nye gresset når den står over flekkene.
Merkelig at jeg har kjørt meg sånn opp i et hjørne med Kulings felttrening, vi KAN jo lære oss saker, bare se på slalåmen, liksom... Den gikk fra null til hundre på noen dager, mens vi har puslet med felt i et halvt år nå. Her må legges en plan. Først tar vi et lite tilbakeblikk på hvor langt vi hadde kommet i februar:
Siden det har vi overført adferden til minibommen vår, og testet den på møner omkring. Men Kuling bremser ikke bra nok (dermed blir det ofte feil hvis han tar i, og ofte riktig hvis han har lav fart frem til posisjon), han tåler ikke særlig mye bevegelse fra meg (tenner noe ekstremt på at jeg løper), og han prøver seg på å titte opp etter fem-seks dytter. Med andre ord er feltadferden ganske halvveis, og hvis jeg vil drive med halvveissaker kan jeg like godt velge en annen sport først som sist.
Planen:
Filme og forklare i bloggen.
Kreve intensitet, Kuling er ikke typen som tipper over i stress helt av seg selv
Gå tilbake til kasse og få med alle forstyrrelser fra starten av, på samme måte som slalåmen.
Bevise at vi har fullført hvert stadium før vi går videre.
Legge ved grunnleggende-filmen.
Skrive en stegrekkefølge, hva må han kunne for å gå fra et stadium til et annet?
Foreløpig stegrekkefølge:
·Dytter på kasse etc.
oFra posisjon med frambeina på, til dytter med meg:
§bak
§foran
§ut til siden
§løpende i full fart
oFra bur/ligg (alle forstyrrelser skal være godkjent i hvert steg)
oFra halsbånd (starter sammen)
·Opp fra siden av nedgangen
oGå på egenhånd,
obli sluppet fra halsbåndet,
ofra lang avstand.
oSkal tåle full bevegelse før jeg får gå videre.
·Fra toppen
oSamme krav som før. NB på antall dytter.
·Hele bommen
oIkke la seg friste til å legge på hoppehinder før vi har perfekt utførelse.
Gøy at så mange følger med på Kulings slalåminnlæring! Det inspirerer meg til å filme mer av treningen enn jeg ville gjort ellers. Flere etterspør film av hele økter. Selv synes jeg det er kjedelig å se på at andres hunder leker, men la gå - her har dere en komplett økt. Et drøyt minutt med trening. Fire repetisjoner, 100% suksess.
Jobber vekselvis med å stikke fra ham, og å pushe litt på linjen i bakbyttene. Bakbytter er relativt nytt for ham, men etter en feil på første forsøk, tok ham poenget, og blir i slalåmen selv om jeg stikker langt sideveis. Noen av forstyrrelsene blir lettere å jobbe på i full 12-pinners slalåm, men foreløpig vil jeg holde meg til seks pinner for å bygge mer selvtillit og trygghet på oppgaven. Han er jo tross alt bare en liten, liten kållis <3
Vi har lekt oss med kameramannforstyrrelser, at jeg løper ved siden av, og flere hindre. Filmet ikke at jeg økte antallet pinner, men satte rett og slett to sett med fire pinner etter hverandre, gradvis nærmere, og hadde dermed åtte. Jobber nå mest på seks, fordi det gir meg kombinasjonen av kort slalåm og dermed belønning for gode innganger, men samtidig lang nok til at det krever at han virkelig samler seg og jobber med bra teknikk. Jo lenger slalåmen blir, desto større blir fristelsen til å poppe ut for å følge min bevegelse. Det går fortsatt både jevnt og fort fremover. Kuling er virkelig KUL å trene med!
Som dere ser på filmen har verdens snilleste nabo vært på besøk med motorsag. Vi graver røtter og hugger vekk stubber nå, og skal få sådd gress snart. Jippi for verdens fineste hage!
Har også lagt ved et bonusklipp av Bris, som har lært seg å singelsteppe. Trodde ikke at den lille kroppen hennes skulle få til det, men ved diverse triksing med kortere avstand mellom pinnene osv, fant hun ut av det til slutt. Fin frøken :-)
Vi har ikke trent noe særlig de siste dagene, jeg har hatt fullt opp med montering av kjøkkeninnredning... Dermed har det ikke skjedd så mye spennende heller, men film skal det bli likevel! I dag har vi lekt litt med proofing av diverse innganger på fire rette pinner. Tror vi er rimelig klare til å gå videre til å ha et hoppehinder foran, eventuelt gå opp til seks pinner først.
Det vanskeligste for Kuling akkurat nå er å samle seg når han (og jeg) kommer i stor fart rett på. Han har lært fra trinn én å samle seg fint når han kommer fra vanskelige vinkler, men at han må bøye kroppen også når han kommer rett på, er nytt nå som pinnene står helt rett. Når det i tillegg er fryktelig spennende at jeg løper sammen med ham, blir det feil innimellom. Men det er ikke verre enn at det skal trenes på! De fleste handlere har jo kapasitet til å løpe fra hunden sin i slalåm, og jeg vil ikke bli en av dem som må vente på hunden og dermed ikke få plassert meg ideelt. Det samme gjelder forresten kontaktfeltene. Det skal nok en HEL del proofing til før Kuling stopper pent samme hvor fort jeg løper!
Det var bra for Kuling med litt avslapning. Utpå kvelden, med lavere temperatur, flyttet vi slalåmen bort på en ny del av plenen og prøvde igjen. Det gikk mye bedre. I denne videoen leker vi med tryggheten på ulike innganger og min bevegelse, med portene ca ti cm åpne. I kveld har vi kjørt litt på fire rette igjen, skal se om jeg får filmet litt av det i morgen.
Jeg ble ganske ivrig da jeg oppdaget at jeg hadde lært Kuling slalåm på bare to dager. Når jeg blir ivrig går det gjerne litt fort i svingene, og i dag morges fikk jeg straffen for det - noen innganger hadde blitt litt trøblete for den lille Kulingen.
Fysj på meg, jeg lovte jo å ikke haste med dette! "Men det er jo så gøøøøy!" som han sier på reklamen. Og det er det jo. Men enda morsommere enn rekorthastighet på innlæringen, er jo tross alt en perfekt slalåm i år etter år.
Planen for i dag var dermed å gå litt tilbake, åpne portene noen cm, og proofe vanskelige innganger. Vi skulle lage den utlovede "steg fire-videoen". Men Kuling gir ikke 100% i dag. Han jobber, men ikke like intenst som han pleier. Og han kommer helst ikke tilbake med leken. Jeg vet ikke om han er sliten, støl etc, han har jo tross alt brukt noen uvante muskler de siste dagene. Det kan også være varmen. I alle tilfelle tar vi en fridag, en lang tur i skogen, og slapper av. Kanskje vi prøver litt i kveld, når det er kjøligere. Får se.
Vi har holdt på i to dager (syv-åtte økter) og har kommet til del tre - gradvis lukking av portene. I denne videosnutten er portene omtrent to fot store (normal pinneavstand), står 4,5 fot fra hverandre, og er under en fot brede, altså rundt 20 cm "åpne".
Klipping er visst for pyser, jeg ble bedt om å legge ut en økt i sin helhet. Dermed - trinn to, i form av nesten tre minutter sammenhengende trening (og film). Søren så fort det går fremover! Skal ut en tur og leke oss med å vri litt på portene straks :-)
Mens vi venter på mannen med (nei, ikke ljåen) motorsagen, har vi litt begrensede treningsmuligheter. 15*12 meter er vel omtrent det jeg har til rådighet for øyeblikket. Jeg har kappet noen grener av epletreet, men stammen står jo der enda. Og borte ved sypressene vil det nok ta lang tid før gresset blir i god form. Dermed blir det ikke så lett å starte på nye prosjekter (vi vedlikeholder ferdighetene på et par hoppehindre, og bommen står i andre enden av hagen + hoppteknikk såklart), og jeg savnet et prosjekt å ta tak i. Jeg funker nemlig best sånn; konkrete prosjekter og problemer å løse. Da blir det både motivasjon og progresjon.
Kuling har jo tippet det magiske året, og begynner å bli veldig solid og fin i kroppen. Dermed våger vi oss på et slalåmprosjekt! Jeg bruker samme metode som med Orkan og Bris, fordi jeg er veldig fornøyd med resultatet på dem begge to (at Orkan har gjort en del slalåmfeil på konkurranse handler om motivasjon, ikke om forståelse).
Susan Garrett's 2by2-metode er den eneste metoden jeg kjenner til hvor hunden får ordentlig forståelse for inngangene fra dag én, samtidig som den lærer å bremse opp og samle seg i inngangen, for deretter å dra på. For å tvinge meg selv til å ikke gå for fort frem, har jeg en plan om å filme hvert trinn i treningen, og bevise at vi gjør det ordentlig :-) Her er trinn én:
Jeg har lenge prøvd å forklare at Kuling smiler når han får kos - ikke med tennene foran, men med munnvikene bak. Folk skjønner ikke helt hva jeg snakker om. Nå fikk jeg endelig et bilde av det :-)
Skulle nesten hatt et bilde uten smil til sammenlikning, men dere ser vel at han trekker munnviken opp og bakover? Han er så søøøøt <3
I går tenkte jeg at "nå må jeg sannelig sette igang og slanke Kuling". Han ser bollefeit ut, rett og slett. Men så er det bare ullpelsen på vei tilbake, som stikker rett ut til alle kanter. Søte bållisen min <3
I går kveld gravde vi opp en hel del busker fra plenen og flyttet dem til nye hjem, andre steder i hagen. Hullene ble fylt igjen med jord og toppdekke fra der vi satte buskene, i håp om at det skal gjøre tilhelingen raskere. Så lenge det vokser noe i toppdekket, vil det forhåpentlig tåle mer stryk enn om vi hadde lagt på bare jord og gressfrø. Spennende!
Det gjenstår nå et epletre og en klynge med enorme sypresser, så har jeg en stor, åpen plen å trene på! Mann med motorsag (kollega av Sigurd) kommer i slutten av denne uken, eller neste.
Den bortre delen av plenen (hvor sypressene står) består av mye mose og ellers spede grasarter (som smyle etc). Jeg lurer litt på om den egentlig trenger vertikalskjæring, men siden det dreier seg om fryktelig mange kvadratmeter, håper jeg det holder med gjødsel og kalk, samt fjerning av sypressen. Den gjør jo hele miljøet surt. Den delen av hagen blir nok ikke klar for trening i år uansett, det vil ta tid før vi får gress der hvor sypressene har stått.
Huset har fått sitt eget fotoalbum på facebook: Hjem, kjære hjem. Foreløpig inneholder det mest bilder fra annonsen og visning, men jeg oppdaterer det etter hvert som vi blir ferdig med forskjellige ting. Gårsdagens prosjekt var 'orden i sysakene', inkludert saueskinn i en hylle, etter forslag fra verdens beste Heidi. Orkan likte ideen!
Lover flere bilder av hagen når trærne er borte. I mellomtiden en liten smakebit fra gårsdagens thriller. Stillingen er nå Saab-Spirea: 2-0. Brukte bilen for å få bikket busken over på siden, så vi lettere kunne komme til og kappe røtter. Gjenstridige saker!
I dag skal vi "en tur" på IKEA. Det er noen timer å kjøre (Kristiansand og Oslo er like langt), så når vi først drar, prøver vi å gjøre det ordentlig. Dvs solid huskeliste fra ikea.no. Den er allerede oppe i over 15 500 kroner, så vi får prøve å ikke komme på for mange ekstra ting underveis...
Til stuen vil jeg ha liftgardiner, fordi det står møbler (skrivebord, sofa, spisestuebord etc) under vinduene. Men jeg har ikke funnet noen fine (lyse, med svakt blomstermønster) i riktig bredde. Trenger 175, 155, 2*135 og 110 - ikke akkurat standardstørrelser. Så jeg lurer på å sy selv. Noen som har gjort det?
