Vestlandstur, kort oppsummert

Mens vi var borte har noe skjedd her hjemme. Kanskje et lynnedslag, kanskje er det routeren sin feil. Sikringen har i hvert fall gått, og routeren er svidd. Det tar noen dager før vi får ny. Dermed kommer det til å drøye før filmer og sånt kommer fra helgen, men via mobiltelefon tar vi oss tid til en kort liten oppsummering.

Vi hadde en veldig, veldig hyggelig helg på Vestlandet. Langt å kjøre, og ikke det været som sto øverst på min ønskeliste. Men når Orkan og jeg vinner fire av fire løp på lørdag, får med oss to cert, og tittelen Junior-Norgesmestre, kan jeg vel virkelig ikke klage på været? Orkan jobbet faktisk som en helt hele helgen, tross mye flere løp enn han pleier å orke, og ganske fuktige forhold.

Bris gjorde det også bra. Så bra at jeg har fått helt ny tro på hennes fremtid som agilityhund! Hun og Sigurd gjorde mye bra på banen, og med meg i den andre enden av båndet gikk Bris også junior-NM og endte på en femteplass.

Sigurd var ikke bare en god handler for Bris, han har hjulpet meg oppvarming av Orkan, kjørt en stor del av den lange turen over fjellet, og generelt vært min gode støttespiller. Uten ham, hadde nok ikke lørdagen gått så bra som den gjorde for meg og Orkan.

En stor takk også til Bodil med familie. Vi har sovet godt, spist godt, og kost oss med gode samtaler. Vi kommer veldig gjerne tilbake, om ikke så alt for lenge!

Orkan er på facebook!

Orkan ville ha egen facebook-side, sånn at han kan tagges på bilder med ordentlig link. Han benytter selvsagt anledningen til å si litt om hva han mener om verden. Her er dermed en fersk screenshot av siden hans (legg merke til beskrivelsen: monark). Som dere ser, har han ikke så mange fans enda. Kanskje dere vil legge ham til? Søk i så fall etter "Orkanis Familiaris".

Basic grid med førerforstyrrelse

Som nevnt har vi lekt oss litt med en basic grid i kveld. Jeg økte avstanden til seks fot, høyden er fortsatt 20 centimeter. Synes han klarer ganske bra at jeg løper ved siden av så lenge han starter fra sittende. Og jeg er glad for å se at han veksler mellom høyre og venstre gallopp. Men jeg skulle ønske jeg hadde noen hoppteknikknerder å trene sammen med, det er ikke alt jeg klarer å se selv...

Gøy med fremgang!

Trente litt mer hoppteknikk nå i kveld. For det første fungerer Kuling utrolig mye bedre når det ikke er så varmt. For det andre forbedret han en hel masse ting fra den økten jeg filmet i formiddag! Han prøver virkelig å samle seg, og han får det til! Jeg har til og med lagt leken mellom de to siste hindrene i en BG (seks fot) og løpt alt jeg kan. Det hjalp ham til å virkelig bremse alt han kunne, for å klare å plukke med seg leken. Moro, moro, moro!

I morgen skal jeg fokusere på kontaktfelt. Tror jeg.

Samle seg selv om jeg løper

Først: Advarsel! Nerdete hoppteknikk-innlegg! Kun for spesielt interesserte (og for at jeg selv skal huske hva jeg har tenkt).

Etter hvert som jeg har begynt å trene mer handling med Kuling, har jeg oppdaget et område hvor han konsekvent hopper dårlig; når vi sammen løper på en rettstrekning/slak sving. Jeg har mistenkt at det handler om en kombinasjon av dårlig avstandsbedømmelse og mangel på evne til å samle seg fra stor fart. Tanken har vært å jobbe separat med de nevnte 'skillsene' (collection og distance evaluation).

I tillegg fikk jeg et godt tips på Vappu-kurset; power grid 1, 2, 3 og deretter one stride-grid. Tanken er å legge på en kommando for målstrekning (Gode forlag mottas med takk! Har ikke kommet på noe bedre enn "finish", "mål" er så lite distinkt, og "fram" vil jeg bruke om rett frem over ett eller to hinder. Målkommandoen skal  bety å søke hele veien til mål.).

I dag har vi lekt med power grid 2 (11 fot, 30 cm) vs basic grid med 5,5 fot, 20 cm og syv hinder. Målet er at han skal kunne veksle mellom disse (for eksempel snu i en tunnel) og evne å vekselvis ta i eller samle seg. Det gikk ganske fint den ene veien (sitt, basic, tunnel, power) men hvis han kom fra fart inn i basic'en, eller om jeg løp fort ved siden av ham, ble det rot. Vi skal altså jobbe mer med forstyrrelser til BG først.

I dag har jeg filmet diverse variasjoner over temaet basic grid, mest for å kunne studere hvordan det blir feil. Planen min er å jobbe med en hel del førerforstyrrelser fra sittende først, og når jeg er fornøyd med det, begynne å jobbe på fart inn i griden. Kuling synes det er vanskelig, men det er akkurat dette han sliter med; komme fra fart, og deretter samle seg. Merkelig nok klarer han det fint inn i bend, men ikke rett frem.

Glad i Kuling!

Fordi jeg måtte ha med Shanti, valgte jeg å la Kuling bli hjemme da jeg dro til Fredrikstad-stevnet. Da merket jeg det. Jeg savnet Kuling på en ny måte! Jeg gikk rundt og tenkte at nå hadde det vært fint å ha en Kuling her. Tro hva han holder på med? Tro om han kjeder seg? Tro om han savner meg? Og joda, Kuling hadde det veldig fint den helgen. Han, Sigurd og Bris gikk til Gaustatoppen, blant annet.

Jeg har vært veldig fornøyd med Kuling helt siden jeg fikk ham hjem. Tenkt at "dette er en fin border collie, så heldig jeg er!". Men det tok tid før jeg begynte å bry meg om ham på et mer emosjonelt nivå. Da han falt gjennom isen, ble jeg veldig stresset, og tenkte etterpå at nå måtte jeg da ha blitt ordentlig glad i valpen. Og nå, etter et år, har han altså oppnådd fullverdig status som min favoritthund. Ja, alle hundene mine er favoritter, så han er ikke alene øverst på listen, men likevel. Kjærlighet!

Jeg lurer på hvorfor det har tatt sånn tid. Kanskje litt fordi jeg ikke egentlig hadde trodd at jeg kom til å kjøpe en border collie. Det er en del typske trekk ved rasen som jeg ikke liker. Eller kanskje fordi Sigurd virkelig ikke ville at jeg skulle skaffe valp? Han var så imot, at selv om vi ikke bodde på samme sted akkurat da (jeg på Hundcampus, han i Brevik), var det best at jeg ikke snakket om Kuling på telefon. S og K er forøvrig supervenner nå, det kom seg til slutt!

Det viktigste er at jeg og Kuling har en veldig god relasjon. Samme hvor lang tid det tok før jeg våget å slippe ham helt inn i hjertet mitt <3

Kuling synes det er en strålende idé å krype opp på fanget mitt mens jeg skriver dette :-)

Frontline i sprayform

Orkan reagerer med ekstrem kløe på Scalibor, og Exspot varer veldig kort tid på ham (han har en medikamentmetabolisme av en annen verden, må dopes til mange ganger sin egen kroppsvekt, smertestillende fungerer ikke, osv osv.). Siden han har vært kortklipt i sommer, har vi klart oss uten å flåttbehandle ham. Men nå må pelsen få litt lengde før vinteren, og på sopptur tiltrekker han seg mange små flått som er vanskelig å finne før de har hengt noen døgn og blitt store. Hva gjør man da?

Man plukker frem Frontline-sprayen som man kjøpte i Sverige før sommeren. Jeg har ikke turt å prøve den enda, men nå var det helt nødvendig med tiltak. Og tro det eller ei, Orkan tåler den! Man sprayer hele pelsen. Det lukter sprit til å begynne med, men etter litt merker man ingenting lenger. Gjentas ved behov. Endelig noe som fungerer!

JAAAAA!

Etter om og men (og enda mere om) har Bris i dag, for første gang, gått en vippe med fart, selvtillit og feltadferd! Jeg er så GLAD! Planke over sekk med jord, stekeplater og annet skrammel - det var verdt strevet :-)

Nå må vi bare finne noen forskjellige vipper å generalisere på før lørdagens debut!

Sigurd og Orkan springer bane

I det siste har Sigurd nesten tatt for gitt at det er hans tur å trene når Orkan skal hentes i bilen. Jeg tolker det som at planen om å få dem ut på konkurransebanen sammen faktisk kan komme til å fungere?

Dessuten blir jeg glad av å se dem. De er så flinke, så flinke!

Agility iMap på mac'en

Jeg har savnet et banetegningsprogram som funker på mac, men ikke tatt meg råd til å kjøpe CRCD. Derfor ble jeg veldig glad da jeg fant et luretriks som lar meg bruke agility iMap (agilityvision-app) på mac'en! Linkscape og et pdf-dokument med hindre i løser alle mine problemer :-)

Her er dagens bane, noe klasse 1-aktig som får plass på banen vår, og som gir Sigurd og Bris trening i å gå hele baner.

Jeg har dessuten en tynn ambisjon om å se hva Kuling mener om noen av utfordringene her. Gleder meg!

Hoppteknikk

Kuling har testet figure 8 for første gang i dag. Brukte tunnel i den ene enden, siden vi ikke trenger å gjøre det så alt for vanskelig enda. Han forsto øvelsen ganske raskt (prøvde seg på å flanke rundt oxeren en gang, som forventet), og generelt synes jeg han fikset det ganske bra.

Jeg ga ham korte avstander i benden (4 fot) fordi ha har hatt vanskelig for å samle seg tilstrekkelig når han kommer fra en rett linje. Men det viste han ikke så mye av nå, vi får vel teste noe tilsvarende med en rett basic og se om vi kan fremprovosere det der.

Den største utfordringen var egentlig ikke selve griden, men å holde hodet sånn passelig kaldt med en utplassert fotball. -Vanskelig! sa kållisen.

Barneskirenn! (evt lilleputtfotball?)

Det var veldig mye enklere å fikse Kulings intensitet enn jeg trodde. La meg gjøre regnestykket enkelt:

   Liten Kållis
+ Fin fotball
= total, komplett, altovergripende mani!

Nå har jeg en stresset arbeidsmaskinkållis, akkurat når det passer meg. Og når jeg vil ha tilbake den behagelige, tenkende, smarte lille kållisen, er det bare å fjerne fotballen. Hællemin så herlig simpelt det kan være innimellom!

(Men vi må ta med oss fotballen på litt proofing her og der. Det følger nemlig noen utfordringer med en sånn ekstrem "high value"-leke. Flick til utlagt belønning, for eksempel...)

Jeg elsker planer!

I det siste synes jeg Kuling har vist litt lite intensitet i treningen. Jeg klarer å fremprovosere stress (ved å la ham se på andre hunder trene, eller ved å løpe fort) og dermed fart. Men det jeg ser etter er egentlig ikke fart, jeg vil ha motivasjonen hans høyere. I dag har jeg prøvd å lære ham å singelsteppe, og tendensen er der. Men så lenge han ikke gir alt, blir det ikke helt bra...

Ingenting er som en god plan! Jeg har lovet meg selv, og Catrine, at frem til neste helg skal jeg trene to økter med både Bris og Orkan, for hver økt jeg trener med Kuling. Altså mye mindre trening enn kållisen er vant til. I tillegg skal jeg trene enkelt. Vekt på hoppteknikk, har jeg tenkt. Der er det ikke så mye behov for tenking.

Mindre trening + mindre tenkng = mer moro? Verdt et forsøk :-)

Kontaktfelt, del 6

Siden Bris har ti dager på å bli trygg på vippa, er det en del fokus på denslags i heimen om dagen. Det har Kuling også fordel av. Vi er nå på stadiet "bomplanke på brettet jordsekk, med langpanne under enden":

Neida, vi har ikke glemt slalåmen

Jeg fikk et spørsmål på konkurranse nylig, om jeg ikke hadde lært Kuling tolv pinner. Trodde jeg hadde skrevet masse om det, men på tide med en liten oppdatering, kanskje. Vi trener ikke slalåm så veldig ofte, for jeg vil ha mer muskler og bedre teknikk på Kuling først. Men vi vedlikeholder ferdighetene, og prøver å generalisere litt. Gikk ut en tur midt på dagen i går (varmt! sa Kuling) og testet hva vi husker:

Bris: frem mot debuten

For det første er Bris redd for vippa. Har puslet med det en stund, men ikke lagt nok innsats i det til å få noen stor fremgang. Nå har både jeg og Sigurd tatt tak, ute ligger en av plankene til bommen stablet oppå en sekk med jord, med en langpanne under enden (så det skal bråke litt når den lander). Bris synes fortsatt det er ekkelt, men kommer med jevne mellomrom over det - og da øker vi høyden litt. Jeg tror faktisk det kan ordne seg, men vi har bare ti dager å gjøre det på...

I tillegg er jeg ikke sikker på om hun kan hjul, mur og lengde godt nok. Mur er jeg faktisk ikke sikker på om hun har trent på i det hele tatt. Vel - antagelig, men jeg husker ikke. Og litt ekstra generalisering kan da vel umulig skade? Dermed ser det slik ut på plenen vår nå:

Handlingsmessig rekker man ikke å gjøre så mye på ti dager. Generelt kan jeg vel si det sånn at Bris er enten ganske treg, eller veldig selvstendig. Når hun først drar på, blir jeg ganske overrasket over veivalgene hennes. Mitt stalltips er at hun kommer til å være ganske treg på sin første konkurranse, så farten blir nok et større problem enn å få henne til å gå riktig. Men man vet aldri, hun er en liten lurepus :-)

Skissene fra Vappu-kurset

Jeg lovte å legge ut skissene - selvsagt ble jeg spurt etter at jeg hadde laget dem. Beklager, men jeg skriver som en full kråke i måneskinn (ellerno). De er forøvrig klikkbare, kanskje størrelse og oppløsning kan hjelpe litt på tolkningssjansene?

Video fra Fredrikstad

Kort sagt: VM i nesten!

AG3L lørdag: Nesten bra nok. Men Orkan fikk for seg at numerskiltet til pølsa kunne inneholde noe spiselig. GAH! Trodde han begynte å bli for rutinert til å gå på den der? Ikke. Vi fikk ikke vegring, og 3. plassen skulle holdt til cert. Hvis vi ikke hadde fått med oss et halvt sekund i tidsfeil. Enda mer irriterende at han tok seg en runde i starten, altså.


H3L lørdag: Finfint, til nest siste hinder. Bakbytte-threadle-bakbytte: skulle blitt stående litt lenger i den threadlen, gitt! Vanskelig timing. Dermed fikk vi en vegring. (Merket at jeg hadde en liten Greg sittende på skulderen, som ropte "Patience, patiene! Stand still on your threadles!" men jeg hørte ikke godt nok etter...)


AG3L søndag: Det pissregnet, og Orkan hadde virkelig ikke lyst. Jeg fikk med nød og neppe dratt ham gjennom banen feilfritt. Nok en tredjeplass, som hadde holdt til cert - hvis vi ikke hadde fått 0,3 i tidsfel. Utrolig surt! Vi har liksom aldri slitt med tidsfeil før! På den annen side - når det har regnet har vi vanligvis ikke fått til noe som helst (særlig ikke slalåmen), så på en måte er dette stor fremgang. AHGRRR!


H3L søndag: Rett og slett ikke raskt nok, og en hel del veldig store svinger. Svingene har forøvrig vært dårlige generelt i det siste. Vet ikke helt hva det kommer av, men kanskje det kan henge sammen med at han har fått mer selvtillit og tror mer på veivalgene, er mer stabil på linjene. Det eneste jeg er godt fornøyd med, er at han tok slalåminngangen. Den var vanskelig.

Debut og mesterskap

Jeg har lenge påstått at Bris er klar for å debutere, mens Sigurd på sin side har hevdet at hun ikke kan vippe (hun synes den er skummel), og at det kommer til å ta evigheter å lære henne det. Vel - nå har jeg meldt henne på et stevne, så vi har to uker på oss. I tillegg må hun bli litt mer vant med å hoppe høyt. Siden hun her liten og tung, er 65 cm mye forlangt av kroppen hennes...

Et stevne av den litt mindre sorten (Vestlandet), så kanskje, kanskje jeg klarer å overtale Sigurd til å gå med henne selv? Hadde vært gøy å få dem i gang!  Jeg har meldt dem på Arendal også, for sikkerhets skyld :-D

Bergensturen blir konkurranse for Orkan også. Det er ikke bare offisielt stevne, det er  Ungdoms-NM (NKKU-mesterskapet) i tillegg. Dette er det siste året jeg er ung nok til å delta, så jeg har lyst å gi det en sjanse. Når vi først er der, går jeg med dem begge i U-NM-klassene.

Dermed blir det både debut og mesterskap på samme dag for frøken Bevi!

Kontaktfeltprosjektet (del 5)

Video nummer tre ble til i dag. Hadde ikke så mye treningstid, men fisket med meg kameraet ut en liten tur. Har brettet jordsekken dobbel, så det er en hel del bevegelse i vippen. Får finne en måte å skape lyd (treverk mot gress er ganske stille) i neste stadium.

Nes, HundCampus, Klickerklok, Vappu, Shanti - og avgårde igjen!

Jeg har vært på en aldri så liten (impulsiv) miniferie! Kort oppdatering, snur i døren for Fredrikstad (NTK-stevnet).

Først var det Nes. Orkan gjorde tre dårlige og tre gode løp. Sånn sett fornøyd. Men tidene i de gode løpene holdt ikke til mer enn fjerde plass som best, to sekunder fra certet. Det er utrolig frustrerende, og jeg mister helt lysten til å konkurrere med Orkan... Selv om han altså egentlig presterte ganske bra.
Ida med Ben og Maja (som trener litt her hjemme hos oss) gjorde mye bra, her et bilde inkludert Majs og premie:

 Så bar det videre til HundCampus. Litt søvn, og en lang, herlig tur i skogen med verdens beste Anniken. Blåbærpai hos Jessica, valper hos Jeanette. Og vin med gode venner på Herrgården. Selvsagt får Orkan være med på restaurant! Han fikk til og med smake på paste med reker. Vin fikk han derimot ikke:

Deretter Klickerklok. I egenskap av Fannys personlige oppvarmer, ble det mye gåing, og beinhinnebetennelsen min informerer om både ditt og datt. Men jeg fikk med meg en hel del av avansert hoppteknikk-kurs med Vappu. Vappu er en god instruktør, og hyggelig attpåtil! Godt å treffe gamle venner igjen her også. Fanny, Thomas, Karine, Catrine, Bodil og Bjørnar. Og flere.

I tillegg fikk Kuling møte sau for første gang. Først litt skummelt, men deretter bare veldig, veldig gøy. Helst ville han rast rundt og fått dem til å springe hele natten, tror jeg. Altså ikke umiddelbart en fin, rolig stil - men han gjorde heller ikke noe dumt mot sauen.

Et bildebevis på Orkans manipulerende evner: Bjørnar holder paraplyen, Bodil holder schipperken. Snakk om service i regnværet!

Og så hjem igjen, da. Her har vi Shanti, for hennes mor og far er på tur ute i den store verden. Hun flørter med Orkan, som blir totalt perpleks og ikke våger å røre så mye som et lyebryn:

Nå får jeg vel returnere til klesvask og pakking. Har egentlig ingen forventning til Fredrikstad-stevnet, men bøttevis med inspirasjon til å trene hoppteknikk med Kuling. Jeg har lovet bilder av skisser fra kurset, men det får vente til jeg er hjemme igjen.

Til helgen er det også Nordisk, hvor ikke bare Bodil, men flere fine venner skal delta. Jeg er spent, og ønsker dere lykke til!

Sigurd og Orkan!

Som nevnt prøver jeg å overtale Sigurd til å konkurrere med Orkan etter hvert. Her trener de sammen:

Og neida, Orkans sære trekk blir ikke helt borte, selv om han bytter handler. Her gjør han som på Stav; tar seg en munnfull gress der det passer ham...

Orkan krever

Orkan er noen ganger en slitsom hund å trene. Og kanskje enda mer slitsom å satse på. Innimellom får jeg veldig lyst å pensjonere ham. Akkurat nå har jeg det sånn. Og på Stav hadde jeg det sånn. Han bare ville ikke, rett og slett. Uten noen annen grunn at det er noe som passer ham bedre enn det jeg foreslår. Rimelig demotiverende at han plutselig ikke kan noe av det jeg har lært ham, når det er tre dager til neste konkurranse. Gleder meg ikke.

Jeg liker at Orkan har personlighet. Litt som at jeg liker at Sigurd har egne meninger (om alt fra interiør til blomsterbed). Jeg har faktisk ønsket meg en mann med meninger. Men at han skal ha egne meninger, da gitt? Unødvendig! Det samme gjelder Orkan.

Jeg tror at Orkan ville gjort det bedre på agilitybanen med Sigurd enn med meg. Jeg blir sliten av utfordringer, Sigurd blir inspirert. Jeg er riktignok en bedre handler, og mer gjennomtenkt i treningen. Men Sigurd får Orkan til å gå fortere, ved å være sprø, gæærn og rask selv.

Det gjenstår bare å overbevise Sigurd om at det er en strålende idé å begynne å konkurrere agility.

Debut - hva mangler?

Jeg gleder meg til å konkurrere med Kuling! Han synes alltid det er gøy å trene, og da synes jeg også det er gøy å trene. Vi lærer masse sammen. Og vel - vi trener jo for konkurranse.

Aldersgrensen i Norge er ett år, og det synes jeg er alt for tidlig. Da Kuling var 12 mnd hadde han knapt nok sett et hoppehinder med høyde på i det hele tatt. Han hadde ikke sett slalåm, og han hadde knaptnok prøvd ut feltadferden på noe annet enn en skuff. Hunder er ikke bygget for agility, og helsen hans får stå øverst på prioriteringslisten.

I Sverige er grensen 18 måneder, det synes jeg er noenlunde fornuftig. For Kulings del betyr det å debutere etter nyttår en gang. Mest sannsynlig utpå våren, når stevnene flytter ut til frisk luft, grønt gress og bedre plass. Altså har vi minst et halvår på oss. Jeg trenger oversikt. Hva skal vi lære på det halvåret?

• Feltadferden er brukbar på møne, men han trenger mer proofing på høy hastighet på bommen, og vippa har vi såvidt startet på.
• Slalåmen er grei nok, mer rutine, mer muskler og mer teknikk, så er den i boks.
• Hoppteknikken tror jeg vi er i rute med, han hopper stort sett veldig fint når han svinger, men trenger jobb på blant annet avstandsbedømmelse, for det er ikke alltid rett frem i høy fart blir timet ordentlig.
• Han har ikke sett mur, og bare såvidt prød seg på hjul. Det er hindre vi ikke har her hjemme, men når hundeklubbene i området våkner etter sommerferien skal vi få tatt en titt på det.
• Handlingsmessig er jeg godt fornøyd med grunnlaget. Han kan finne på å dra på en stor linje uten å følge med på meg (som typisk står stille og dermed signaliserer sving), men ellers har han bra forståelse for det meste. Typisk med hunder som lett overfører verdi til hindrene. Fokus på belønning i rz.

Konklusjonen blir at vi har begynt på det meste, men trenger rutine. Og ruitine tar det tid å opparbeide. Jeg vil ikke konkurrere med en hund som ikke er helt klar. Alt vi lærer skal settes i sammenheng, vi skal få mer trygghet på handlingen, og vi skal reise til nye steder og trene.

Men det virker da ikke helt uoverkommelig å ha dette klart til våren?

Kontaktfeltprosjektet (del 4)

Sånn, her kommer video nummer to.

Vi har begynt å jobbe med vippende planke (som ligger oppå en sekk med jord), fordi jeg mistenker at det kommer til å kreves en del trening før Kuling føler seg trygg på høye, skranglete vipper. Han plages i hvert fall ikke med at den beveger seg litt, og både toleransen for bevegelse og intensiteten i dyttene har blitt bedre. Glad!

Filmen er ett og et halvt minutt lang, og inneholder alle repetisjonene (inkludert feil) fra to økter. Enjoy :-)

Bling

Orkan var sjalu på Lu, så da fikk han selvsagt sitt eget bling-halsbånd, han også. I pelsriktige farger, såklart. Mamma fikser.

Verdens beste Kanis hadde forøvrig ikke lyst til å gå ned fra hyllen sin for å bli fotografert <3

Slalåmoppdatering

Litt trening ble det likevel, Kuling sa at han hadde så lyst, så lyst! Og så var det på tide å oppdatere status på slalåmprosjektet. Eller, det er vel strengt talt ikke noe prosjekt lenger, Kuling kan slalåm. Men vi generaliserer på bevegelse, vedlikeholder innganger, og håper på teknikk. For (som videoen viser) har han ikke helt bestemt seg for hvordan han skal stokke beina sine enda...

Skal vi se...

En leser påpekte at jeg ikke har blogget noe særlig i det siste. Oida! Ehm. Tja.

Hele gjengen har fått vaksiner i dag, så ingen av dem skal trene. Dermed er det ikke så helt enkelt å komme opp med treningsfilosofiske grublerier. Det jeg derimot kom over, ved en tilfeldighet, er en forklaring på hvorfor Orkan ikke var så imponert over den nye kållisen jeg hadde dratt i hus:

Men... Han var jo veldig søt, da?