I helgen har vi nemlig ikke bare hatt superbesøk av noen av mine favoritt-treningsvenner, Kuling og jeg har vært på gjeterhundkurs! Eller treningssamling, alt ettersom. Beskrivelsen varierte. Det gjorde også instruktørene, og vi fikk dermed høre mange forskjellige synspunkter i løpet av helgen. For meg ble det dermed en ganske allsidig innføring i hvordan sauegjeting fungerer.
 |
| Mine fine venner ikke bare kurset seg, men tok gjeterhundprøve og toppet listen! Catrine og Litchi vant, med hele 77 poeng til tross for null på et delmoment (sauene hadde ikke lyst å flytte seg for Litchi, men de ga ikke opp!). Karine og Lux på andreplass, 69 poeng (også de uten driving). Gratulerer! |
Og ærlig talt fungerer det meste ganske omvendt fra den hundetreningen jeg kjenner og praktiserer til daglig. Jeg har prøvd å se det hele i et innlæringsteoretisk perspektiv, og det hjelper. Men det er mange vinklinger å vri hjernen rundt!
For det første, hunden jobber for en forsterker jeg ikke har noen mulighet til å kontrollere - uten hundens hjelp. Jeg er dermed på sett og vis hjelpesløs, når jeg ikke har peiling på sau. Kuling har faktisk mye mer peiling på sau enn jeg. Ikke så rart, kanskje, men uvant helt generelt. Ikke bare har jeg null kontroll over forsterkeren (som, for uinnvidde, handler om følelsen av kontroll på sauen, sånn ca), det er i tillegg selve arbeidet som er forsterkende. Det blir dermed helt bakvendt å be hunden utføre en jobb, for så å belønne den. Feil, feil, feil, jeg havner helt feil i mitt eget perspektiv.
En helt nøvendig følge av at forsterkeren er utenfor min kontroll, er at trusler og straff blir en uunngåelig del av treningen. Hadde jeg kunnet plukke opp sauen fra bakken og latt den sveve femten meter oppe i luften hver gang hunden for eksempel ikke la seg fort nok, kunne jeg jo gjort det. Men så var det det her med at jeg ikke har peiling på sau igjen, da. Aner ikke om det er særlig praktisk å forsøke å få dem til å fly, men siden ingen andre gjør det, antar jeg at det er en dårlig løsning.
 |
| Et eksempel på metoder jeg ikke er så vant til å se: fysisk stopping med langline. Forresten ble langline brukt til flere ting enn å stoppe hunden. Uvant, og litt ubehagelig å se på... Men det tok jeg ikke bilder av. |
Samtidig må man forsøke å be hunden gjøre ting i situasjoner hvor man ser at det vil bli forsterket (av sauen, altså). Å be hunden stoppe opp når sauen er i bevegelse huheivilt er ikke så smart, for det er jo strengt talt når sauen er under kontroll at det er naturlig for hunden å være i ro. Reaksjon, aksjon, osv. Man havner altså lett i en ond sirkel om hunden går for nær, og dermed skremmer opp sauen, som slår ut til siden, så den må kompensere (slå frem og tilbake i halvsirkler), og det bare blir pendling og stress. Da vil man såklart gjerne be hunden roe ned, men det er unaturlig å roe ned når sauen ikke er under kontroll. Et av maaaange paradokser jeg har forsøkt å forstå, altså. (Løsningen skulle her vært å lære hunden å ikke bruke mer trykk enn nødvendig, så den bare kunne sneket rolig på passelig avstand fra sauen, men det er da en grunnferdighetsgreie som kan læres inn på mange forskjellige måter (like mange veier til Rom som antall instruktører, fikk jeg inntrykk av), så her mistet jeg oversikten. Dette skulle jo også bare være et eksempel på paradoks, så nå avslutter vi parantesen. Basta.)
En annen sak som var helt uvant for meg, er at hunden skal bevege seg på stor avstand fra meg (i noen tilfeller jo større jo bedre), og hvis jeg beveget meg i en retning skulle hunden bevege seg motsatt, altså opprettholde en situasjon hvor vi har sauen mellom oss, på en rett linje. Hvis jeg vil ha Kuling til å bevege seg ut til høyre på tegningen her, er det naturlig for meg å bevege meg til høyre. Men her er det altså fullstendig motsatt. Kuling skal bevege seg tilsvarende, så vi fortsatt er på hver vår side av flokken. Dæggern, så vanskelig jeg hadde for det til å begynne med. Det ble mye enklere da vi begynte å flytte rundt på sauen uten gjerder og sånt, da kunne jeg gå foran i fartsretningen, og konsentrere meg om å styre Lu inn bak.
 |
| Balanse. Tror jeg. |
 |
| Fikk lurt en uskyldig tilskuer til å ta bilde av Kuling også. Ikke det typiske skrytebildet i gjeteposisjon, men et aldri så lite bevis på at vi kan kontrollere sauer sammen! |
Jeg har virkelig fått se hundehold fra et annet perspektiv, mye nærmere opprinnelsen til hvorfor hunder og mennesker lever sammen. Nå tenker jeg ikke på konkurransegjeterne, men de som er avhengig av at hunden fungerer i daglig arbeid, i femten timer i strekk på fjellet, og i mange år. Det investeres mye i opptrening av en gjeterhund, og hvis den for eksempel skulle vise seg å ha HD, er alt bortkastet. Da klarer den ikke den store belastningen og kravet til utholdenhet i tøft terreng. Takk og pris for det, på et vis. Vi som kjøper BC til andre ting, er jo innmari glade for at de som forvalter rasen tenker helse og mentalitet foran utseende. Det kan dessverre ikke sies om så mange andre hunderaser...
Det var uvant å se brutaliteten her og der. Både i at hvis hunden brekker beinet og du ikke orker å bære den i ti timer hjem, skyter du den. Eller slår den ihjel på annet vis. Og går fra den på fjellet. Fordi du ikke har noe valg. Sånn tenker jeg ikke så ofte. Også i resten av behandlingen av noen av hundene. Selv om man i forhold til sauen ikke kontrollerer forsterkerne, og må bruke straff og trusler, er jeg glad for at jeg kan trene hundene mine annerledes til andre ting. Når vi sitter på sidelinjen, eller skal inn i bilen, eller noe annet. Jeg har ikke så lett for å sitte å se på at en hund blir lagt opp-ned og trykket i bakken, samme hva årsaken er... Og noen ble forresten oppriktig imponert over at Kuling både kan leke intenst og slippe (og la gjenstanden være) når jeg ber om det.
 |
| Trykket og avstanden skal tilpasses etter hvor mye som er nødvendig for å få sauene til å bevege seg, uten å stresse dem. Vanskelig balansegang. Dette er Rolf Moseids Bjørk, som får figurere dagens demonstrasjon av hvordan det kan se ut når det blir litt for hett. |
Det er så mange andre ting som er omvendt enn jeg er vant til å tenke, men dette innlegget er vel strengt talt langt over maksgrensen allerede. Hurtighet, tøffhet, intensitet, forsiktighet, aggresjon, ro, trykk, ja det meste. I det virkelige liv, langt fra behesket "treningssau", skal man forholde seg til dyr som springer fort, langt, vekk når man kommer mot dem på fjellet, og som ikke har det minste lyst å bli flyttet på av en hund...
Jeg har lyst å trene mer gjeting. Helt klart. Jeg vet hva jeg vil trene på, faktisk. Til å begynne med. Så trenger jeg nok mer veiledning. Men det fikser vi sikkert, for jeg har truffet noen instruktører jeg liker. Nå må jeg bare finne noen hyggelige sauer å trene på. Tørre å spørre her og der, først og fremst.
På sikt har jeg lyst å gå noen meningsfulle fjellturer. Kanskje neste høst? Stemningen for å bli med på sank virket i hvert fall åpenhjertig!
 |
| Bonus: vakreste Vips igjen (Kulings favorittbror). Siv var nemlig der og gjetet med Kry! |
Svenske laget først!
Nederland leder, Russland på andre, Slovenia på tredje. Ny dag i morgen!