Nye landslagsregler (!!?)

Hva i all verdens land og rike? Mens vi andre har nytt julefreden, har det skjedd saker. Plutselig fikk vi nye landslagsregler slengt i fjeset, to år før gyldigheten av de forrige gikk ut, og etter at kvalifiseringsperioden (ifølge det nye regelverket) er gått ut. WHAT?

Det nye regelverket inneholder en hel masse jævla piss, om jeg skal si det rett frem. Men det skal jeg vel ikke. Jan Egil (http://cirkus.blogg.no/1325158912_dagmar.html) og Annica (http://annicav.wordpress.com/2011/12/28/gunga-film-o-agilitymaffia/) er to av mange som har skrevet noen ord om det.

Personlig ble jeg tatt litt på sengen. Har man en brukbar klasse 3-hund skal man liksom tenke i retning av å søke, forestiller jeg meg. Men de reglene der, de innebærer vanvittig mye reising til konkurranser og samlinger, og ikke har jeg noen større tro på at jeg hadde blitt tatt ut heller. Nok en grunn til å flytte til Sverige - de har noenlunde vettige uttaksregler, og de vet i alle fall om det på forhånd når reglene skal endres!

Møkkademokrati! Eller mangelen på slikt, altså.

Evaluering av mål for 2011

Så veldig mye mer rekker vi vel ikke å oppnå i år, så jeg drister meg til en oppsummering. Fjorårets målsetninger og oppsummering av 2010 kan leses i sin helhet her (LINK), men jeg klipper inn noen korte sammendrag.




Målsetningene for Storm: Konklusjonen for Storm 2010 får bli at han har hatt det bra. Målet for 2011 får bli at det fortsetter sånn.

Jeg har nesten ikke sett Storm i år. Han har bodd i Oslo på heltid, og med huskjøp i Telemark og min lite samarbeidsvillige helsesituasjon, har jeg bare besøkt ham noen få ganger. Han har det i hvert fall bra, så med mindre noe forandrer seg blir han boende der på ubestemt tid. Selv om jeg savner ham, er det flere å ta hensyn til - det er mange som er veldig glad i ham.

Målsetningene for Orkan: Mål for det kommende året avhenger helt av om Orkan er frisk. Eller om han i det hele tatt lever. Jeg tør virkelig ikke å vente meg noe som helst. Men hvis han er i form, skal vi perfeksjonere feltene igjen, og vise verden hva vi er gode for. Vi skal fortsette å leke (hvem skulle tro vi noen gang har slitt med det!), vi skal få av litt fett og fikse litt muskulatur, og vi skal passe på å ha det gøy sammen. Mer konkrete mål enn dette vil jeg faktisk ikke sette. Det var tøft å gi opp målene for 2010, enda vi hadde gode grunner til å mislykkes, så jeg har ikke tenkt å sette meg i den samme situasjoen neste år.

Vel, våre spede resultatmål ble solid overgått. Orkan tok nappene i klasse 2 med diverse seire, ble flyttet opp i klasse 3 i sommer, ble juniornorgesmester, tok to cert, tok flere seire og pallplasseringer i klasse 3, ble sammenlagt klubbmester og deltok i sitt første NM. Vi har fått fettet av og musklene på, kroppskontrollen er tilbake og magesåret er under kontroll (selv uten medisiner!). Vi har fortsatt å leke, og vi har utarbeidet belønningsrutiner som fungerer på konkurranse. Dessuten har vi hatt det gøy sammen, en hel, god del - det viktigste målet :-)


Men feltene er fortsatt ikke perfekte, og vi har ikke vist verden hva vi er gode for (på langt nær!). Så litt gjenstår. Kanskje noe for neste års målsetninger?




Målsetningene for Bris: Bris er jo ikke min hund, men jeg trener litt med henne innimellom. Du kan klikke på siden "Sigurd og Bris" for å komme til bloggen deres. Mitt mål for 2011 er å hjelpe dem til å bli debutklare. Det vil kreve mest av hoppteknikk og baneanalyse. Sigurd har jo ikke konkurrert agility før, og Bris har blitt målt til å være large. Enten får hun lære å hoppe bedre, eller så får hun konkurrere i Sverige (hvor hunder opp til 45 nå får velge om de vil være medium eller large). I tillegg har jeg et håp om å få henne komfortabel foran pulken, hun er jo en fenomenal trekkhund så lenge det er ski hun har bak seg :-)

Debutklare ble de, og debuten gikk supert! Jeg har mye mer tro på Bris som agilityhund nå enn jeg hadde da jeg skrev disse målsetningene. Large-høyden er ikke noe stort problem, hun hopper mye bedre enn jeg hadde trodd. Feltene er nydelige, og hun går fortere enn jeg hadde drømt om. Litt mer trygghet og rutine, så...! Sigurd er ikke så glad i å konkurrere så jeg vet ikke hva det blir på sikt, men Bris har i hvert fall potensialet og forkunnskapene :-)


Pulken har vi ikke rørt. Men hun blir stadig tryggere på alt annet, hun hilser på fremmede folk (og dommeren på agilitybanen!) med stor iver, hopper nesten i overkant ofte, gjemmer seg ikke når man finner frem halsbåndet, og ligger gjerne i sofaen. Hvem trodde at hun skulle forandre seg så mye etter fylte to år? Nå ble hun tre i desember, og er en triveligere hund enn noen gang. Hun har til og med begynt å bade!




Målsetningene for Kuling: Mål for neste år? Tja. Han blir 6 mnd den 28. desember. Vi skal jobbe med kroppskontroll, muskulatur, hoppteknikk, feltadferd, handling, og kanskje slalåm mot slutten av året. Vi skal fortsette å spore (Kulings desderte favorittaktivitet), og vi skal bestemme oss for en spesialisering å søke etter. Jeg tror nok ikke vi kommer til å debutere i agility i 2011, men kanskje vi finner på noen freestylesprell? Den aller viktigste planen for 2011 er i hvert fall å bygge opp en solid relasjon. Jeg var ikke valpesyk da jeg kjøpte Kuling, og jeg har vel vært litt redd for å bli glad i ham. Men han er en fantastisk liten sak, med godt humør, og stort hjerte. Jeg gleder meg til fortsettelsen sammen med ham!

Vi begynner å nærme oss klare for debut i agilityringen, vi har begynt å legge et lydighetsgrunnlag, vi har prøvd oss på gjeting, vi har sporet litt (men ikke mye), og jeg har blitt vanvittig glad i ham. 2011 har vært en dans på roser med min allerallerfineste lille Lu!

Julekort

Siste trening før jul

I går var Kuling og jeg på Gvarv og trente sammen med Linn og Ida. Jeg hadde til og med tatt med videokamera!

Lurer på hva røykerne tenker

Hånd i hånd med mitt usendvanlig dysfunksjonelle immunforsvar, har jeg en ganske upraktisk allergi: sigarettrøyk. Det er ikke en liksomallergi heller; huden rundt øynene og munnen sprekker opp. Ikke bare er det vondt, jeg blir seende ut som et spøkelse på heroin. Sånn omtrent. Ikke særlig kledelig.

At en hel del mennesker velger å røyke, deriblant også flere av mine venner, skal jeg ikke legge meg opp i. Ei heller at mange røyker inne i sitt eget hjem. Det er deres egen sak, både ulemper og fordeler angår jo først og fremst dem selv. Trist nok påvirker det hvor ofte jeg besøker dem, men sånn er livet. Helsesituasjonen min har nok av ulemper, jeg legger litt innsats i å verken tenke på dem eller snakke om dem oftere enn jeg anser konstruktivt.

Dóg er jeg glad for røykeloven, som gjør det mye enklere for meg å ferdes i det offentlige rom! Jeg håper bare den før eller senere blir utvidet til å gjelde røyking rett utenfor inngangsdører også. Supert at jeg kan gå på kafé, men litt ugreit å måtte passere gjennom en røyksky for å komme inn døren.

Men altså. Noen situasjoner lurer jeg på om røykerne i det hele tatt reflekterer over. Det gjelder særlig i forbindelse med kollektivtransport. Som når man står og venter på en buss i to plussgrader og pissregn, for eksempel. Og det kommer to røykere gående, stiller seg opp sammen med meg inne i buss-skuret og tenner hver sin sigarett. Og jeg blir nødt å gå ut og stille meg i regnet. Heller våt og kald enn hoven og sprukken, faktisk.

Da lurer jeg på om disse to røykerne skjønner at det er plagsomt. Og om de synes det gjør noe å plage andre mennesker. Og så tar jeg, passelig demonstrativt, et bilde av meg selv der jeg står i regnet. Og er glad for at telefonen min er gammel og dårlig, så det ikke gjør så mye at den blir våt. Selv om bildet blir dårlig. Så har jeg noe å illustrere dette innlegget med:

Vinter i bloggen - og fikset på adressen

Jeg har lagt inn en vinderheader, siden det straks er jul, og jeg gleder meg til skiføre! Hele fargetemaet på siden gikk ad undas, men enten fikser jeg utseende på hele siden etter nyttår, eller setter tilbake den gamle headeren. Litt visuelt rot får det være så lenge :)

I tillegg har jeg endret på adressesammensetningen sånn at sidene nå skal hete ingerid.no/sidenavn. Tidligere lå alt sammen under paraplyen ingerid.no, men enkeltsidene lå skjult bak denne, og het egentlig klikkeragility.blogspot.com/sidenavn (som bloggen het før jeg skaffet eget domene). Litt trøbbel i overgangsfasen, men nå tror jeg alle adresser skulle være tilgjengelig igjen (også uten www foran). Si fra hvis det er noe som ikke virker!

Klubbmester 2011

I kveld var det juleavslutning og utdeling av sammenlagtpremier i Bø og Sauherad hundeklubb. Jada, vi bor i Nome kommune, men Bø er omtrent like langt som Skien, og en veldig trivelig klubb med gode treningsforhold, så det er vår "hjemmeklubb"! Årets klubbmesterskap har bestått av to delkonkurranser og neste år blir det fire; to om våren og to om høsten. Det plukkes poeng for plasseringer, og deles ut en eller flere klubbmestertitler i hver gren.

Orkan fikk tildelt pokal, bok og applaus for tittelen "sammenlagt klubbmester, agility konkurranseklasse".

Kuling kom på delt fjerdeplass sammenlagt, en aldeles hederlig innsats av en liten kållis som verken har debutert i konkurranseringen eller fylt ett og et halvt. I tillegg fikk han diplom for femteplass (hvis jeg husker riktig i farten) sammenlagt i rally-lp. Hyggelig overraskelse!

Bris fikk ikke bare tredjeplass sammenlagt i agility, hun fikk i tillegg delt tredjeplass i sammenlagtlisten over rally-lydighet rekruttklasse, så hun fikk med seg enda en premie! Allroundpus!

Og jeg - ja jeg fant en mandel i grøten!


Litt klubbskryt til slutt: I høstens klubbkonkurranser har etter sigende hele 124 ekvipasjer vært i aksjon, og mange har deltatt i flere grener! Bare i agilitydelen har 28 ulike ekvipasjer deltatt (og vi er altså bare fem som har konkurrert offisielt tidligere, snakk om rekruttering!). Søren ikke verst for en klubb som var i krise og døden nær for bare noen måneder siden! Vi har noen fantastiske ildsjeler med på laget :-)

Satspunkt og wrappesaker

Isabelle og jeg begynte å pusle litt med tabben fra første filmklipp av Kuling (forrige innlegg). Når jeg først var inne i videoprogrammet og tok ut et ekstra klipp, tok jeg screenprint også. Det første bildet er fra første film, hvor Kuling ikke reagerer på decel og flyr frem, og dermed ikke får noen wrap rundt vingen (jeg fb i satsen). I den andre satser han nærmere, og lander finere = bedre sving. Men den er fortsatt ikke helt bra, han lander et stykke unna og svingen blir ganske stor (se videoklippet). 

Kuling synes dette er vanskelig på høye hindre (hindrene her er 60 cm høye). Noe å trene på, samtidig som jeg gleder meg veldig over at han blir eldre, mer moden og bedre musklet for hver måned som går :-D

Videoklipp fra repetisjon nummer to (den første ligger altså i forrige innlegg):

Kuling prøver seg på 19-hinders bane

Synes det gikk bra, med unntak av bommerten ved hinder 11 (etter tunnelen i bortre hjørne tok han hinderet igjen på vei tilbake i stedet for å wrappe rundt vingen). Han er ikke så flink til å samle seg godt og svinge tight over høye hindre enda (tross alt er han ikke ett og et halvt år gammel engang), og da kan det bli litt sånn plunder hvis jeg er utydelig :)

Vanskelige baner

I går kveld dro vi til Gvarv og trente agility - som alle andre fornuftige mennesker gjør en lørdagskveld, vel? Film av Kuling kommer, men dette innlegget skal faktisk handle om Orkan. Eller egentlig om meg.

For jeg ble sliten bare av å briefe en ordentlig vanskelig bane. Anpusten bare av å forsøke å holde den i hukommelsen, liksom. Banetegningen kommer nederst i innlegget, men den ser absolutt ikke så vanskelig ut på papiret, så jeg vet ikke helt hva som gjorde det. Avstander og vinkler ble annerledes, og det ble vanskelig å rekke dit man ville plassere seg.

Greia er at jeg begynte å lure på om ikke jeg rett og slett egentlig liker enkle baner bedre. Tabu, og kanskje litt flaut, men jeg tror faktisk det er litt sånn. Jeg liker å kunne sende hunden, stikke videre og la den fullføre linjen selv, mens jeg plasserer meg. Og det er faktisk mye enklere i en klasse 2-bane. Jeg er for eksempel ikke så glad i mange threadler på rad, sikkert fordi de er mitt svakeste punkt handlingsmessig (og Orkan har råtten reaksjon på dem). 

Det handler egentlig ikke så mye om enkelte handlingsverktøy, som om den generelle følelsen av flyt i handlingen. Rent generelt - jeg tror faktisk at jeg liker litt enklere baner. Innimellom, i hvert fall. Men hvorfor det? Jeg har jo ikke verdens raskeste hund, og han er godt teknisk trent, så egentlig bør jeg vel ha fordel av at banene ikke går rett frem? Jeg skjønner meg ikke helt på meg selv...

Hva liker du?

Adventspusling

I kveld har jeg puslet med etiketter på små flasker hjemmelaget likør, limt sammen søte kort, og kokt sammen noe som straks skal bli en pepperkakedeig. Det lukter godt i huset, det brenner tre lys i spisestuen, og den allerallerbeste pepperakeoppskriften har jeg fått av mamma <3

Ukens triks - til 22. desember

22. desember er jo bittelille julaften, så etter det tar vi en liten juleferie.

Ukens triks: hoppe gjennom armene. Ingen av mine hunder kan dette, så ukens ambisjon for egen del er å se hvor mange hunder jeg rekker å lære opp!

Bildet er stjålet herfra: LINK

Vi la en plan, og det fungerte!

Etter innlegget litt lenger ned her, om en plan, snakket vi litt i kommentarfeltet. Klipper inn min oppsummeringskommentar, i stedet for å skrive et helt nytt innlegg om omtrent det samme:

Det har gått fremover igjen! Jeg rakk ikke å skrive noe fredag kveld, for jeg skulle avgårde til Sverige neste morgen. Men etter to vanskelige økter, fikk vi til en hel del bra (veldig få vipperepetisjoner per økt, andre ting så fort vi hadde overstått den repetisjonen. Litt hoppteknikk og sånt). Og på onsdag kom mirakelet - han kunne gå vippe på aller første forsøk, første økt for dagen! Det virker faktisk som det går riktig vei, om enn i en solid humpete kurve :-D

Premie på vei i posten!

Hilde (gnafsebikkja.blogspot.com) tok forrige ukes triks på alvor, og stilte opp med imponerende resultater:


På vei i posten er derfor en rosa, lilla og svart fleeceflette. Gratulerer!

Vårt bidrag til ukens triks

Orkan har stått på noen saker, men jeg har vært en hel del bortreist, så veldig mange ble det ikke. Han har jo stå på saker-kunnskaper fra før, for eksempel denne:

Men det bildet er jo gammelt, så vi har forsøkt å få til noen nye:

En trestamme

En skrivebordsstol

En stor stein

En plastboks

Et stormkjøkken

Vanskelig!

En matboks-favoritt!

...og en reise-matboks-favoritt :-)

For vanskelig....

Vi prøvde til og med en kurv fra hyllene på badet, men det ble for vanskelig, gitt. Og så reiste jeg til Sverige...

Legge en plan

På onsdag gikk alt til helvete med vippa. Orker ikke forsøke å beskrive, men kan nevne at Kuling stakk ut av lokalet, sto på parkeringsplassen og ville ikke komme inn igjen. Jeg overdriver altså ikke når jeg bruker begrepet "tilbakeslag".

Vel, i dag skal vi prøve igjen, har jeg tenkt. Jeg skal ha en plan, og jeg skal filme. Og går det dritt igjen, så skal vi ta vippepause resten av 2011.

Planen:

• Sette frem flere hindre, men starte økten med vippe. Hvis han går over den, trener vi noe annet resten av økten. Altså ikke repetere om igjen og om igjen bare fordi jeg kan. Jeg er redd for at det kan øke fryktnivået hans uten at jeg klarer å se det der og da (stresshormoner som bygger seg opp for hver repetisjon eller whatnot).
• De første forsøkene skal gjøres slik vi avsluttet sist (som fungerte!). Jeg bærer/leier ham til starten av oppgangen, og holder ham der til han frivillig velger å fortsette over (men han får ikke lov til å hoppe av på siden). Ida står i andre enden med fotball/jollyball. Favorittperson og favorittleke er nemlig vitkig. Dette med å ikke gi ham andre alternativer orker jeg ikke å forklare nå, sier bare at det faktisk har fungert, uten at jeg mener verken at det er logisk, eller vil anbefale andre å gjøre noe liknende.
• Hvis alt går helt supert, skal jeg fortsatt starte hver økt med én vipperepetisjon (i beste fall med nesedytter), og deretter bruke annen agilitytrening som belønning og stress relief (på norsk).
• Hvis alt går til helvete skal jeg avslutte, eller slå meg selv i hodet, eller i hvert fall minne meg selv om at det står et videokamera der som tvinger meg til å ikke bli sur!
• Vippa skal stå på laveste innstilling, og det skal ligge et par lag ekstra kunstgress under som demper noe av nedslaget.

Et minutt med fri ved fot

Kuling og jeg har begynt å pusle med litt fvf-ideer:

Lydighets-rampestreker

Sivs adventskalender tøyser med tankene mine! Jeg har nemlig fått lyst å konkurrere lydighet! Så da trener vi, da :-)

Ukens triks - til 13. desember

EDIT: fristen er onsdag 14. desember, kl 12, siden jeg muligens er bortreist på tirsdag.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

På tide med en ny utfordring, og denne gangen til og med en konkurranse. Den kommende uken skal det handle om å sette alle fire bena på saker. Premien går til den som filmer/tar bilde av flest ulike gjenstander, miljøer, hunder, etc. Det kan være alt fra stubber, bokser, opp-ned vannskål, til hva nå enn du måtte finne på. Oppfinnsomheten og generaliseringen gjør seieren :-)

Googlet og stjålet. URL: http://lh5.ggpht.com/_wFNNld5bMng/S4OitL8lnQI/AAAAAAAAFiU/pTSHVyjSqi4/031%5B3%5D.jpg

Stjålet fra: http://www.clickertraining.com/files/u2/dog_in_tree_250.jpg

Premien blir en spesiallaget fleeceflette, i noenlunde valgfri farge (så lenge det er noe jeg klarer å få tak i, altså) med håndtak og frynser:

Ukens triks, hviske i øret

Kom på i morges at jeg hadde jo ikke trent ferdig ukens triks, så dette ble litt hastig gjort. Orkan er en god skuespiller, men han er ikke så veldig flink til å holde snuten i ro. Litt uling og dytting mot mitt stakkars øre :-p

Gjennombrudd!

I dag skjedde det noe helt utrolig. Jeg vet ikke engang hvordan det skjedde. Men det gjore det! Og jeg har videobevis!

Altså, vi trente på bang-leker, nesten uten bang. Og så kunne jeg ikke dy meg for å teste bomplanke over mur-kasse. Som var nesten like høy som den laveste innstillingen på vippen vår. Og det turte vi også. Og plutselig løp vi rundt som gale, jeg og Lu, og Ida og Maja. Først lot jeg alle kriterier blåse vestover en lang marsj, og fokuserte all energi på fantastiske belønninger. Ser helt gæærnt ut på filmen :-D

Etterpå kunne han faktisk feltkriterier og det hele, og vi kunne gjøre disse fantastiske sakene i kombinasjon med andre hinder. Hva i all verden? Hvem har byttet ut den lille, redde, forsiktige kållisen min med en stor, tøff, vakker, intelligent en? Dette er den Kulingen jeg egentlig kjenner, men han har vært bortreist en stund, rett og slett. Tusen takk du som byttet ham tilbake, jeg er veldig glad for å ha fått igjen superkållisen min!!!

Det kommer sikkert noen tilbakefall. Men nå har han forstått at det er han som lager bevegelsen, det er han som lager lyden, han kan kontrollere det akkurat som han vil, og det er ikke  nesedyttene som lager alt bråket (en misforståelse fra vi holdt på med flat vippe liggende på bakken, som skranglet når han satte frambeina i bakken). Så uansett hvilke tilbakefall som måtte komme - for det første har vi denne filmen å motivere oss med. To minutters sammenhengende galskap og glede. I tillegg har Kuling skjønt hvordan dette med vippe egentlig henger sammen. Og det tror jeg hjelper en hel masse. Han forstår, nå.

Snurr fantastisk film!

De nye reglene er endelig sluppet!

Allerede i overskriften til dette innlegget er jeg såklart provosert. Det er virkelig endelig. Vi er i desember, for søren, og frem til i dag har hele prosessen vært unndradd offentlighet!

Hvis jeg fikk bestemme, hadde hele prosessen vært offentlig! Og demokratisk! Alle, ikke bare de som er medlem av en flink klubb, skulle fått lese forslaget, komme med innspill, og aller helst stemme over hva som blir vedtatt. Jeg håper virkelig vi kan få slutt på dette udemokratiet snart. De som ikke allerede har besvart spørreskjema om agilityorganisasjon, bør gjøre det her (og nei, det er ikke mitt skjema, men jeg liker initiativet!): https://docs.google.com/spreadsheet/viewform?formkey=dFVzbnM5anRFYkxUVzdyM3BGWG1yVnc6MQ

Diverse agilitynyheter, inkludert det nye regelverket, kan du lese her: http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=13210

Det er en masse bra i det nye regelverket, som seg hør og bør. Kvalifiseringskravene for NM er nå endret til prosentsats av antall påmeldte, i stedet for 10 i liten, 15 i mellom og 20 i stor. I år var det nemlig overlegent vanskeligst å kvalifisere seg i liten, som hadde flest påmeldte, og færrest videre. I tillegg har man begynt å bruke begrepene small, medium og large - en klar forbedring spør du meg. Jeg er fan av det norske språket, absolutt, men det er litt upraktisk med sml-forkortelser som forvirrer mot alt man skriver internasjonalt.

En annen ting jeg er veldig glad for, er at kravene til slalåmens utfordring strammes inn. Den får ikke lenger ha "ben" i veien for hunden, og midtdelen får ikke være bredere enn 8 cm. Veldig mange klubber må altså skaffe seg ny slalåm, men etter å ha sett Orkan ramle og slå seg i slalåm alt for mange ganger, mener jeg det er verdt det. Så blir det interessant å se om det faktisk håndheves! Må innrømme at jeg tviler.

Nye krav også til felthindrene. Ikke bare må de som har hvite, svarte eller brune felt male om eller kjøpe nye (det er jo ikke bare-bare å male om gummibelegg, for eksempel), men bommen er kortet inn fra maks 4,2 meter til 3,8. Spennende å se om det blir overholdt. Og jeg skjønner forøvrig virkelig ikke vitsen med akkurat det, hva var feil med den gamle lengen?

Men la oss hoppe til det som gjør meg aller mest irritert: opprykkskravene til klasse 3 er endret igjen. Ikke endring i seg selv, men at de endrer det til tre napp, nå med pallplassering. Kunne de ikke tatt i bruk intelligensen (oups, nå blir jeg vel utestengt for kritikk når som helst! Det er jo virkelig ikke tillatt å være uenig i avgjørelser fra verken dommer eller andre!) og brukt en prosentsats, sånn som de endelig har gjort med NM-kvalifiseringen?  Hvor er logikken? For de som ikke har forstått det allerede: det er enklere å havne på pallen hvis det er tre startende i klassen enn om det er seksti.

En formulering som nybegynnere lett kan mistolke til at du ikke kan gå fra hunden på start og plassere deg ut i banen: "Fører må ikke passere mellom starteller målepinne (markørene), gjør han det vil det dømmes feil (5 feilpoeng) og tiden starter idet fører passerer startlinjen." Altså, hva er starteller? Start eller? Start-teller? Jeg mistenker at man ikke skal passere mellom tidtagerutstyret og hinderstøtten. Men det er da virkelig ikke fysisk mulig? Og man kunne formulert det bedre?

Og så dette med at du må ha statsborgerskap for å få lov til å delta i NM. Mange nordmenn blir aldri statsborgere her! Vi har sågar hatt norgesmestre som ikke har statsborgerskap. Ingen andre sporter har det sånn. Hvor i all verden kommer disse rasistiske (oups, nå blir jeg vel arrestert igjen!) tilnærmingene fra?

Og jada, du kan bli disket for å "gi opp". Jaha, hvordan det avgjøres? Må jeg si at "nå har jeg gitt opp", eller kan dommer bestemme at jeg har gjort det dårlig nok til at det klassifiseres som oppgitthet? Hvordan i alle dager skal dette kunne håndheves rettferdig? Er ikke litt av vitsen med et regelverk at bedømmelsen skal være lik for alle??? (Beklager den irriterende overbruken av spørsmålstegn, jeg er som nevnt en smule frustrert.)

Og neida, det er ikke lov å påvirke hunden med gjenstander utenfor ringen. Hvordan skal det håndheves, da. Ikke bare blir du disket, du kan få rødt kort for det også. Det er nemlig forbudt. Uten at det avgrenses tydeligere, fungerer det bare som skremselspropaganda mot belønningsbasert hundetrening!

Hunden skal forresten ikke kunne passere gjennom vingene på hoppehindrene. Orkan kan gladelig demonstrere at det går an å passere gjennom nesten hva som helst! En hel del klubber må altså ikke bare bytte ut slalåm og felthindre, de må ha nye hopp også.

Jeg kunne fortsatt på denne listen hvor lenge som helst, men du er sikkert lei av å lese, så jeg skal gi meg nå.

Bare én ting til - det aller verste er ikke ulogiske, uintelligente, urettferdige regler. Det er mangelen på åpenhet, demokrati og utviklingsevne. Jeg skulle ønske norsk agility ble styrt av utøverne selv! Det er jo vi som vet hva som er best for sporten vår!

Manners minder-agenda

Første punkt på min Manners minder-agenda er å lære alle hundene å ligge rolig foran den (nei, ikke samtidig). Først og fremst fordi de alle sammen har tendenser til å bråke når de venter på trening, men det kan jo være kjekt til andre ting også, som når det ringer på døren, for eksempel. Etter et par økter er status ganske forskjellig på de tre hundene. Den mest interessante er Kuling, mer om ham straks.

Bris klarer fint å ligge foran den, hun legger seg spontant så fort hun får sjansen. Men når forsterkningsfrekvensen går ned, begynner hun å pipe. Lavt og stille, men hun piper. Jeg vil altså lære henne å slutte med pipingen, det hadde vært kjekt på generelt grunnlag! Uheldig nok er hun ikke spesielt oppmerksom på at hun sutrer, så i stedet for å forsterke opphør av lyd, har jeg forsterket slikking på hullet der godbitene kommer ut, dytting med snuten, at hun ser bort fra maskinen etc. Konseptet "ikke" er sørenmeg vanskelig for en liten hund å forstå, men i tilfellet Bris og lyd hadde det vært veldig, veldig fint om jeg klarte å gjøre henne oppmerksom på det...

Orkan må tenke seg om litt før han legger seg, og han tåler ikke at jeg går omkring mens han ligger der. Mer forstyrrelsestrening. Men også noen økter med lav forsterkningsfrekvens for å provosere frem skraping, biting, etc.

Lille Lu veksler mellom å være litt redd for den, og å synes den er kjempefin. Han er så rar :-) Egentlig er han jo, som nevnt, ikke en redd hund. Men midt oppe i alt styret med vippa, har han blitt generelt skeptisk til lyder. Vi trener på velting av kopper og kar, og håper at alt sammen skal roe seg når vi kommer over vippeskrekken. Akkurat nå er nemlig klesstativet, kaffekvernen og andre bråkete gjenstander god grunn til forsiktighet. Innimellom. Plutselig er han kjempetøff og tør alt mulig, og plutselig er han forsiktig. Samme som med vippa. Han spiste halve frokosten sin fra manners minderen, men så ville han ikke ha mer, og var skeptisk til hele konseptet.

Jeg innser at jeg sannsynligvis har forsterket noe redselrelatert adferd ved å senke kriteriene så fort han blir redd. Men jeg har ikke egentlig trodd at han er utspekulert nok til å tenke sånne sammenhenger? Tror det fortsatt ikke, men skal prøve å holde øynene litt mer åpne i den retningen. For frykten hans henger fortsatt ikke helt på greip, altså...

Overtro

Kuling har fått en MannersMinder, til å hjelpe oss i "se på"-treningen. Han skal bare bli helt sikker på at den ikke biter først, så skal vi ta den med ut i praktisk trening. (Og jada, bildet er oppstilt. Han var bare litt forsiktig i begynnelsen.)

Lu holdt helst litt avstand i begynnelsen. Nå er han stappmett!

Bris og Orkan er såklart ikke redd for sånne, så jeg lot dem spise hvert sitt måltid fra den. Hvis du har lest litt etologi har du sikkert vært borti begrepet "overtroisk adferd". Altså, hvis man for eksempel setter en maskin til å levere godbiter hos høner i bur, si hvert nittiende sekund, lærer hønene helt selv inn en masse morsomme adferder, som de tilfeldigvis holder på med akkurat når godbiten kommer sprettende. Ligge på rygg, springe i sirkler, flakse med vingene, pusse én bestemt fjær osv.

Som et aldri så lite eksperiment for underholdningens skyld, lot jeg Bris og Orkan få utvikle noen overtroiske adferder. Orkan sine var ikke så hyggelige til å begynne med (løfte maskinen og riste den, eller bite forsiktig i kantene), så jeg byttet ut godbitene hans mot gulrotbiter. Ikke fullt så motiverende, så til slutt så det slik ut:

En avslappet Orkan, med masse halvtyggede gulrotbiter utover gulvet...

Bris, har derimot bestemt seg for at det er veldig, veldig viktig å presse snuten mot godbitskålen. Eller hvile haken på den. Intenst.

Bris er overtroisk. Og såklart kommer godbitene dettende uavhengig av om hun holder hodet sånn.

Noen ulemper er det, med å la dem utvikle overtro. Noe av det skal trenes vekk igjen. Jeg har nemlig tenkt at de skal kunne ligge avslappet foran MM'en og bare vente pent. Men hva gjør man ikke for et lite stykke god underholdning?

Adventstanker

Heidi delte denne i sin blogg. Underholdende og tankevekkende på én gang. Jeg liker :-)

Nye rabies-regler ved innførsel fra EØS?

Det kan se ut som vi får samme regelendring som svenskene - at vi ikke lenger trenger to doser og sjekk av antistoffer? Jeg har to halvferdig vaksinerte hunder, som dermed skal slippe dose nummer to :-D
(Med mindre vi skal til andre deler av verden, da. Den tid, den sorg!)

http://www.mattilsynet.no/import_eksport/reise_med_dyr/hund_katt_ilder/kommer_du_til_norge_fra_et_eu_e_s_land_eller_et_listef_rt_tredjeland_med_hund__katt_eller_ilder__b_r_du_forberede_deg_p__nye_regler_97356

Struggles (del 4 - fremgang!)

Det er vel på høy tid med episode fire i "prosjekt Kuling ser på". Siden det er lenge siden de forrige tre, kan du lese deg opp her:

1. Problembeskrivelse med video
2. Målsetning og planlegging 
3. Vi starter treningen

Fremgangen var langsom en stund. Både fordi jeg ikke liker å trene på sånt (halve grunnen til at det ble så ille i utgangspunktet!), og fordi det er sånt som er veldig vanskelig å trene vekk, selv om man prøver... Som jeg skrev om i de tidligste innleggene, holder det ikke for Kuling å ha høy forsterkningsfrekvens med godbiter etc (slik som jeg har forstyrrelsestrent burleker med blant andre Orkan med gode resultater), det er selve jobbingen som er den kraftfulle forsterkeren.

Men joda, vi har trent. Og "ukens triks" har faktisk hjulpet en masse på dette også (utilsiktet nok), for jeg har hyppig byttet på å trene korte økter med alle hundene, og Kuling har visst fått en bedre forståelse av at det blir hans tur, bare han venter litt...

Dagens trening føltes likevel mirakuløs. Jeg lekte litt med Orkan, og plutselig, litt ut av det blå, tilbød Kuling en masse fantastisk adferd. Eller egentlig - han tilbød veldig få, veldig fine adferder, faktisk. Så flink at jeg måtte finne frem videokameraet!

Nyt, smil, og le av alt fjaset mitt :-D

Godt debattinnlegg om ME

Det er veldig frustrerende å ha en alvorlig sykdom som det ikke finnes behandling for. Enda mer frustrerede er at noen tjener mye penger på såkalt "behandling" som gjør mange pasienter svært mye sykere. Og at rundt halvparten av norske fastleger tror ME er en psykisk sykdom.

Jeg har vært deprimert. Jeg vet hva depresjon er. Dette er ikke depresjon! Jeg blir ikke friskere av at noen tror det. Heldigvis fant jeg til slutt leger som visste hva jeg har, og hva som hjelper. Og heldigvis finnes det forskere som har funnet gode spor å følge.  Men nok om det.

ME-foreningens generalsekretær har skrevet et godt, og viktig innlegg angående hvem som bør få ansvaret for den nye kompetansetjenesten. Les det her: http://www.serendipitycat.no/wp-content/uploads/2011/12/011211_Dagbladet_Gilje.pdf

Advent

Det er aldeles ikke jul enda. Ingen klementiner, ikke pinnekjøtt (enda jeg blir sulten bare av å skrive om det!), ikke gløgg, ikke julepynt. Advent handler om å vente. Selv om handelsstanden ikke er enig... Jeg fyller ventetiden med ettertanke, med hyggelige planer, og med adventspynt.

De siste par årene har jeg improvisert adventsstake med telys på fat eller annet sånt. Men i år, i eget hus, syntes jeg det var på tide med en ordentlig firearmet stake, med høye lilla lys. Så i går begikk jeg noen innkjøp, og til og med et aldri så lite tyveri. Grantrærne står nemlig strengt talt utenfor tomtegrensen :-)

Enda en julekalender

Fanny&Thomas skriver også julekalender, men ikke på klickerklok.se: fannygott.com is da place!

Det kan være greit med perspektiv iblant

Adventskalendre etter min smak!

Dagens tips nummer to:

Et par av bloggene jeg leser, byr på interessante innlegg hver dag i desember. For det første, Siv: http://amokk.no!
I tillegg, Morten Egtvedt: http://hundetrening.no og Eva Marie Wergård: http://propiraya.wordpress.com/

Enjoy! (eventuelt "Nyt!" som det heter på norsk)

Ikke stikk fingrene i vippa.

(...for deretter å forsøke å løfte den opp!)

Hvis du synes jeg ser ekstra rar ut på dette bildet, er det kanskje fordi det er speilvendt fra webkameraet.