07 February 2012

Ærlig blogging

Det hender jeg får smekk på fingrene for at jeg ikke er en typisk glansbildeblogger. Jeg skriver rett frem, hele sannheten, slik jeg oppfatter den der og da. Mest fordi dette er min egen treningsdagbok, ikke en reklameside. Jeg vil huske tingene slik de var da jeg var midt oppe i det.

Smekk, i form av at folk er flinke til å misforstå. For eksempel da jeg skrev at Kuling var forsiktig med alt som skramlet mens vi var midt oppe i vippeskrekken. Jeg skrev riktignok også at jeg trodde dette var to sider av samme sak, og at det antagelig ville gå over samtidig (men den delen var visst ikke så vitkig å lese for enkelte). Jeg har altså fått høre i ettertid at hunden min er lydredd og pinglete (og ikke kan avreagere) av noen som egentlig ikke vet hva de snakker om. Blæh.

Egentlig burde jeg vel bare heve meg over det, men siden det falt seg slik at det passet å mobilfilme et aldri så lite videobevis i dag morges, ble det en liten film. Klippet viser en typisk situasjon som Kuling ville vært redd for i desember.

Sigurds fiolinkasse ligger oppå Kulings lekekasse. I lekekassen ligger en rød pipeball som Kuling har veldig lyst på. I desember ville Lu valgt å la det hele være, fordi risikoen for at fiolinkasse ramler ned og lager et svært bang og pling og plong, er betydelig. Nå har det seg derimot slik at Kuling ikke lenger bryr seg noe særlig om bang og pling og plong, så her har vi dagens morgenunderholdning: