16 April 2012

Kuling er skadet

I går, langt inne i Helgjas dype skoger, skadet Kuling det høyre frambenet sitt. Haltet mer enn hva jeg forventet etter sårets størrelse (ca 2 cm kutt i huden), så vi fikk ordnet henting av vår snille nabo, på en nærliggende gårdsvei.

Vel hjemme grublet vi en hel del frem og tilbake, og ble egentlig enig med veterinæren på telefon om å se det an en uke og se om det grodde pent nok av seg selv. Men jeg har en magefølelse på sånt der. Mang en søndagskveld har vi lurt på om vi skulle reise inn med en skade eller noe annet, og hver gang vi har latt være, har det gått fint. Men hver gang vi har dratt inn, har det vist seg å være veldig bra at vi gjorde det. Som den gangen Orkan holdt på å dø av sjokoladeforgiftning, eller da Storm ikke ville slutte å kaste opp.

Så også denne gangen. Da vi fikk Kuling på bordet og bedøvet, og kunne pirke rundt ordentlig i såret, viste det seg at bøyesenen var skadet. Den ble sydd, og han må være helt i ro, med skinne som stiver av hele benet, i minst tre uker. Der røk altså både konkurransene i Arendal og Moss. Det viktigste er selvsagt at Kulingen blir helt frisk igjen, og heldigvis er prognosene såvidt vi har forstått gode. Det tøffeste blir antagelig å holde ham i ro så lenge...

Ikke er det særlig lett å gå med stivt frambein heller, men han tar haltingen høyst seriøst. Nesten som en viktig jobb. Det skal haltes helst så raskt som mulig, og med full konsentrasjon. Er man border collie, tar man arbeid alvorlig, ikke sant?
Såret
Sying av bøyesene

Kuling med avstivet frambein. Han sliter med å gå (ikke så rart, kanskje?), men virker ellers å være ved godt mot.