24 May 2012

Kuling på bedringens vei!

Endelig begynner uroen å slippe litt taket i meg, jeg tror snart jeg våger å tro på (og planlegge for) at Kuling skal bli helt frisk igjen. Den siste uken har vi forsitkig, forsiktig økt på aktivitetsnivået hans (med hjertet i halsen), og han er nå for det meste ute av buret og får gjøre nesten hva som helst unntatt tre ting: gå tur, trene agility, og leke med Bris i hagen.

I går testet jeg til og med å sende ham rundt hinderstøtte med bumps (10 cm høy stegregulator) for å sjekke om han bruker begge galloppretningene avhengig av hvilken retning han svinger. Veldig glad for å se at han later til å bruke høyre frambein normalt, og dermed ikke kompenserer for smerter eller manglende muskulatur. Selvsagt turte jeg ikke å prøve særlig mye, og ikke i høy fart eller noe annet sånt, men det gir likevel en indikasjon som jeg er veldig glad for!

Nå gjelder det å holde seg selv i nakkeskinnet. Selv om det ser ut som at benet hans tåler bruk, vet jeg ikke konsekvensene av å la ham verken bruke støttevevet eller muskulaturen spesielt aktivt enda. Akkurat nå består rehabiliteringen i å la ham gjøre helt vanlige, daglige gjøremål, inkludert å gå i trapper, leke med ball, hoppe opp og ned fra sofaen (oups, det er jo egentlig ikke lov!) etc. Han har tilbragt mye tid i bur, blitt luftet i bånd, og alle disse daglige bevegelsene har ikke vært særlig daglige for ham.

Ting jeg gleder meg veldig til:

  • Hoppteknikktrening. Bygge muskulatur og gjenopprette koordinasjon gjennom basic grids, power grids og ulike varianter av bend work (sorry, de har ikke norske navn). Ta en ny titt på avstandsevalueringen hans, som jeg egentlig ikke har fått gjort så mye med siden i fjor høst.
  • Svømming/vassing. Bade i dammen i hagen, redde pinner, og gå ned til Norsjø (en kilometer å gå fra huset) og vasse i vannkanten (og kanskje svømme, hvis han tør i år?).
  • Lange turer i de fantastiske turområdene våre. Fra utgangsdøren kan man gå til Vestlandet uten å treffe folk, og stakkars Lu har ikke vært i skogen siden den dagen han skadet seg...
  • Gjete! I fjor høst var vi på kurs, og fikk lyst å fortsette, men ville vente til våren når det ble mulig å trene litt oftere. Når Lu nærmer seg klar for den typen belastning, skal jeg snakke med de saueeierne jeg vet om rundt her, og håpe at tilbud om trening fortsatt står ved lag :-)
Et badebilde fra i fjor, da vi bodde i vannkanten og Kuling tilbragte lange, varme maidager med å redde pinner :-)