21 June 2012

Hoppteknikk

Hoppteknikk er, etter min mening, det aller mest undervurderte området i agilitysammenheng. Mange har skrevet mye fornuftig om dette, og jeg skal ikke gjenta dem til det kjedsommelige, men noen ord vil jeg si.

For meg handler ikke hoppteknikk bare om å unngå riv og å spare sekunder. Det handler om samvittigheten overfor min kjære hund - som tross alt ikke er bygget for de ekstreme belastningene som agilitysporten utsetter ham for. Dårlig hoppteknikk (som dessverre er veldig, veldig vanlig; så vanlig at jeg innimellom må se en annen vei på konkurranser) øker risikoen for både akutte skader og kanskje aller mest belastningsskader. Det handler om å balansere ut min egen egoisme, når jeg ber hunden min om å drive med en sport som jeg vet godt at kan komme til å skade ham for livet.

Susan Salo har formulert syv ferdigheter hunden trenger for å hoppe bra:

  1. Beregne og analysere veien mellom hindrene (kort, rask, trygg)
  2. Avstandseavluering (og vurdering av underlaget)
  3. Satspunkt (hinderet bør være midt i hoppet, og satspunktet skal være lenger unna når hunden skal rett frem enn når den skal svinge tight etter hinderet)
  4. Vektforskyving (veldig, veldig viktig! Handler i stor grad om bruk av bakbena og fordeling av belastning.)
  5. Vinkel på svevet (henger i stor grad sammen med satspunkt og vektoverføring)
  6. Høyde (kanskje det enkleste, men det eneste mange agilityfolk forstår seg på)
  7. Gjenfinne balansen (belastning i landingen, effektive steg videre)

Hoppteknikktreningen er intrikat, komplisert, arbeidskrevende og vanskelig. Men det er så viktig at jeg velger å legge mye innsats i det likevel. Jeg forsøker å forstå, forsøker å analysere, forsøker å forbedre. Jeg går kurs, og jeg forsøker å filme treningen. Saktefilm er et viktig verktøy.

Her er noen momenter fra Kulings trening fra tidligere denne uken: