08 June 2012

Lu-dighet

Jeg har bestemt meg for å hoppe i det, med bena først: Kuling skal debutere i lydighet i morgen!
Det er klubbhelg med del-klubbmesterskap i alle grener, og jeg forsøker aktivt å overtale de andre i klubben til å tørre å prøve seg i rekruttklasse i agility - uavhengig av om de er flinke eller ikke. Det kommer jo tilbake til meg, at jeg bør prøve meg i "deres" grener også.

Kuling kan ikke særlig mye lydighet. Da han var liten lærte jeg ham noen killer-utgangsstillinger, men de har gått over... På innkallingen kan han finne på å sette seg en meter fra meg, og gjerne snu seg tidlig og rygge inn i posisjon... Han kan stå under marsj, men ikke nødvendigvis bli stående når jeg går bak. Han kan dekk, men ikke nødvendigvis vente på kommando før han setter seg opp. Han kan fri ved fot, men om jeg klarer å få ham i riktig stemning og stressnivå, gjenstår å se. Er han for gira går han langt frem og trenger, er han for slapp gjør han helt andre ting.

Vi hopper altså uti det, helt uten å ta hensyn til mine vanlige prinsipper om å være godt forberedt og ha overtrent en hel masse i forkant. Det skal bli spennende (og litt flaut!). I det minste kan jeg skylde på at vi nesten ikke har trent...
Øver på å ligge stille.

Belønner med badeball.